Debatt ● lise lyngsnes randeberg

Ytringsfriheten starter på arbeidsplassen

Det jeg savner aller mest i Kierulf-rapporten er en beskrivelse av tillitsvalgtes rolle i å skape godt ytringsklima og dempe konflikter internt, skriver Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg.

Anine Kierulf under et seminar om ytringsmot.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Lise Lyngsnes Randeberg
Lise Lyngsnes Randeberg
Konstituert leder i Akademikerne

Det er i samspillet mellom arbeidsgivere og tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass ytringskulturen kan dyrkes, pleies og foredles.

Det er en svakhet at Kierulfutvalget i liten grad har gått inn på partssamarbeidet lokalt. Med dette mister de en viktig beskrivelse av akademia i dag og går glipp av viktige muligheter til å styrke ytringsrommet.

Universitetene har en helt spesiell plass i samfunnet. De skal bringe ny kunnskap til torgs og legge grunnlaget for den offentlige samtalen og debatten. De ansatte er avgjørende for at universitetene skal kunne levere og oppfylle dette viktige samfunnsoppdraget.

Kierulfutvalget har sett på vilkårene for ytringsfriheten i akademia. Vi har fått muligheten til å diskutere takhøyden og utfordringene universitetsansatte møter når de skal ivareta jobben sin. Det er bra.

Siden jeg startet på doktorgraden har jeg hatt NTNU som min arbeidsgiver. Jeg har vært tillitsvalgt lokalt på min arbeidsplass og hatt styreverv. Disse ulike ståstedene gir ulike perspektiv på universitetsverdenen.

Jeg leste derfor rapporten fra utvalget med stor interesse, og var spent på om deres beskrivelse stemte med min egen (kanskje anekdotiske) opplevelse av norsk akademia.

Rapporten gir på mange områder en god beskrivelse av virkeligheten og av hva som utfordrer den akademisk frihet, ikke minst formidling til publikum utenfor akademia. Det internasjonale bildet som beskrives i rapporten fremstår som rett ut skremmende. Noen perspektiver savner jeg, eller de fremstår som lite utforsket.

Én er at jobbtrygghet skaper ytringsfrihet. Det er vanskelig å ta bladet fra munnen dersom du risikerer å være «personlig uegnet» når neste faste stilling utlyses.

Vilkårene for å ytre seg internt er ganske annerledes som forsker, eller post doc i midlertidig stilling, enn som professor. Når vi vet at 13 prosent av forskerne og undervisere jobber i midlertidige stillinger skulle jeg ønske at dette vies større oppmerksomhet og analyse av utvalget.

Det ligger konstant i bakhodet at det ikke er spesielt smart å være «vanskelig».

Lise Lyngsnes Randeberg, konstituert leder i Akademikerne

Usikkerheten som midlertidig ansettelse gir, har jeg erfart selv. For en stipendiat eller forsker kan det være vanskelig å si fra om for eksempel for mye pliktarbeid, undervisning og veiledning som man ikke blir kreditert, merittert eller betalt for. Det ligger konstant i bakhodet at det ikke er spesielt smart å være «vanskelig».

På samme måte kan det være krevende å si fra om dårlig ledelse og relasjoner når man selv er i en sårbar situasjon. Utvalgets konklusjon om at ledelsen må være bevisst dette fremstår som utilstrekkelig.

Et annet er at ytringsrommet internt på arbeidsplassen er viktig for å ta plass i det offentlige rom.

En god ytringskultur internt skaper mot og robusthet. Hvis du har den sosiale og psykologiske tryggheten internt, får du mot til å ta plass i den offentlige debatten. Du må vite at du har ledere som vil stå ved skulderen din selv om du uttaler deg om noe kontroversielt eller vanskelig. Dette er diskutert ganske grundig i rapporten fra utvalget.

Samtidig er andre forhold ved institusjonene som kan påvirke eller begrense ytringsfriheten lite belyst. Det er for eksempel en sammenheng mellom gode interne varslingsrutiner og ytringsfrihet.

En rapport om ytringsfrihet i kommunal sektor (Fafo 2017) viser at arbeidstakere i bedrifter med varslingsrutiner vurderer sine betingelser for å ytre seg både internt og eksternt som bedre enn de som ikke har slike rutiner.

Ytringsfrihet er et arbeidsmiljøspørsmål. Dersom utvalget i større grad hadde behandlet det slik ville de funnet tiltak som er velkjente i arbeidslivet og som virker.

Nyeste artikler

Mest lest

Til sist, en ytringskultur kan ikke vedtas, den må skapes. Det gjør ledere og ansatte i fellesskap. Det jeg savner aller mest i rapporten er en beskrivelse av tillitsvalgtes rolle i å skape godt ytringsklima og dempe konflikter internt.

Tillitsvalgte fungerer som olje i maskineriet. De har opplæring og viktig kompetanse. De kjenner virksomheten, kulturen og strukturene og det lokale ytringsklimaet godt. De er vaktbikkjer som skal følge med at reglene følges, men har også ansvar for å bidra til at ytringskultur diskuteres på og utvikles på arbeidsplassen.

Tillitsvalgte kan lytte, samle opp erfaringer og videreformidle synspunkter og opplevelser fra ansatte i mer utsatte posisjoner enn dem selv, for eksempel midlertidige ansatte. Ledelsen får helt nødvendige styringssignaler, samtidig som de som ikke tør snakke høyt selv blir ivaretatt. Slik er de en ressurs både for ansatte og for ledelsen.

Dersom mulighetene som ligger i tillitsvalgtsystemet ikke kommuniseres og brukes nok går vi glipp av en mulighet til å ta vare på og styrke ytringsklimaet. I et svært internasjonalisert akademia bør denne funksjonen og muligheten tydeliggjøres og styrkes. Jeg tror de fleste tillitsvalgte ønsker å være konstruktive bidragsytere i dette arbeidet.

Kierulfutvalget er tydelige på at det må kulturendringer til for å snu utviklingen som begrenser akademisk ytringsfrihet. Det er bra. Utvalget gir imidlertid få konkrete tiltak til hvordan dette kan gjøres og har i liten grad har gått inn på partssamarbeidet lokalt.

Her ligger det store muligheter og kanskje også viktige forslag som kan utvide ytringsrommet for alle akademikere. Nå har alle vi tillitsvalgte en jobb å gjøre for å få de gode tiltakene opp på bordet og inn i diskusjonen.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

kierulf-utvalget debatt arbeidsmiljø anine kierulf akademisk ytringsfrihet nou 2022:2 meninger lise lyngsnes randeberg
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS