Vurderer frys i støtte. 39 institutter kan falle utenfor

Å bevilge det samme i støtte til EU-prosjekter i 2023 som for inneværende år, vil innebære at forskningsinstitutter må kutte prosjekter som kan hente penger fra EU, advarer Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

Advarselen kommer frem i et notat til Kunnskapsdepartementet, der de to etatene er blitt bedt om å vurdere konsekvensene av en såkalt nullvekst i støtteordningen RES-EU (Resultatbasert grunnfinansiering EU), som skal lette regningen for forskningsinstitutter som får tilslag på EU-midler.

Dersom støttenivået i RES-EU fryses og Kunnskapsdepartementet følger en anbefaling om å la ordningen kun omfatte forskningsinstitutter med statlig grunnbevilgning, vil over 40 institutter og institusjoner falle utenfor ordningen.

I notatet er det laget en liste over forskningsorganisasjoner som ved et slikt alternativ vil falle utenfor. (Se listen nederst i saken).

Ikke råd til opptrapping

Forskningsrådet og Innovasjon Norge viser til at antall utlysninger i EU øker, det er mer penger å konkurrere om, samtidig som Norges suksessrate er på vei oppover.

«Norske aktører har gjort det godt og stadig bedre i Horisont 2020, og første oppdatering fra Horisont Europa viser at suksessen forsetter. Som nevnt står instituttsektoren for 37 % i den første opp­dateringen. Dersom RES-EU-budsjettet ikke øker i takt med behovet, vil ikke instituttene i like stor grad ha råd til å fortsette sin opptrapping av søkningen til Horisont Europa», heter det i notatet som er oversendt Kunnskapsdepartementet.

Mindre grunnfinansiering

Forskningsinstitutter som deltar i EU-prosjekter får ikke full dekning for kostnadene sine, selv om de vinner fram og får finansiering.

Årsaken er at forskningsorganisasjoner i EU har vesentlig høyere grunnfinansiering enn det norske institutter har. For å sikre at norske forskningsinstitutter likevel har råd til å delta i EU-prosjekter har norske myndigheter etablert ordningen RES-EU (tidligere STIM-EU) for å kompensere for den manglende kostnadsdekningen.

Den dekker ikke hele kostnadsgapet, men rundt tre fjerdedeler blir kompensert hos dem som har suksess i EU. Den siste fjerdedelen faller på instituttenes egne budsjetter.

les også

Tildelinger gitt i 2022 får ikke penger før 1. juli 2023

Langt under anbefaling

I fjor ble rammen for RES-EU-ordningen justert ned til 317 millioner kroner. Kunnskapsdepartementet ønsker å se på konsekvensene av at dette tallet holdes på samme nivå også for neste budsjettår. Dette er drøyt 130 millioner lavere enn det nivået som Forskningsrådet tidligere har estimert som nødvendig for å holde tritt med aktiviteten.

«Forskningsrådet har tidligere estimert at RES-EU bør ha et årlig budsjett på ca. 450 mill. kroner dersom ordningen skal kunne videreføres som i dag. I nullvekstalternativet med 317 mill. kroner vil man derfor bli nødt til å kutte i ordningen», heter det videre i notatet.

Må begrense

Konsekvensen for instituttsektoren blir ifølge notatet at de må bremse sine ambisjoner om å hente penger fra EU-prosjekter, mener Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

«Et budsjett på 317 mill. kroner vil ikke kunne møte de aktuelle instituttenes behov for økonomisk kompensasjon. Konsekvensen vil bli at de ser seg nødt til å begrense sin deltakelse i Horisont Europa», lyder konsekvensavsnittet i notatet.

Resultatet blir reduserte forskningsmidler i retur til Norge, mener Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

«Det er forventet at instituttene vil kunne klare å konkurrere seg til opptil 1 mrd. kroner i året i Horisont Europa. Vi kan dermed forvente en betydelig reduksjon i norsk retur fra EU», skriver de videre.

Dersom Kunnskapsdepartementet likevel skulle ende opp med å fryse bevilgningen på dagens nivå mener Forskningsrådet og Innovasjon Norge at forskningsinstituttene som er omfattet av statlige grunnbevilgninger må prioriteres. Dersom aktiviteten opprettholdes vil det likevel bety mindre andel kostnadsdekning til hvert prosjekt.

Forskningsrådet foreslår da å «redusere utbetalingen av RES-EU til tilgjengelig budsjett, dvs. at man først beregner tildelingen mer eller mindre som i dag, og deretter kutter prosentvis likt ned til tilgjengelig budsjett», står det i notatet.

forskningsrådet og kutt

Er redd politikerne ikke skjønner konsekvensene

Borten Moe: — Løsning til høsten

Til Khrono gjør forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe, det klart at en endelig avklaring om RES-EU først vil komme i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

— Så ser vi samtidig på, sammen med Forskningsrådet, hvordan vi kan håndtere dette underveis, sier han.

På spørsmål om hvordan forskerne og institusjonene skal forholde seg til situasjonen i mellomtiden, sier Borten Moe dette:

— I tråd med deler av løsningen vi kom frem til nylig får Forskningsrådet fortsette å flytte penger mellom ulike poster midlertidig, og kjøre med negative avsetninger en stund til. Men det løser ikke utfordringene knyttet til retur/EU-ordningen. Arbeidet med å få på plass en permanent løsning vil ha høy prioritet for oss fremover.

Ikke mye PES

Kunnskapsdepartementet har også bedt Forskningsrådet og Innovasjon Norge vurdere konsekvensen av å fryse bevilgningsnivået til en annen EU-rettet ordning med forkortelsen PES (Prosjektetableringsstøtte).

Dette er penger som ifølge Forskningsrådet skal brukes til «påvirkning, posisjonering og prosjekt­etablering» for forskningsprosjekter i EU.

I notatet til Kunnskapsdepartementet tas det utgangspunkt i et nedkuttet nivå på 75 millioner kroner som ble satt som et alternativ i et tidligere budsjettnotat fra Forskningsrådet rett før årsskiftet. Dette er 107 millioner lavere enn det nivået som Forskningsrådet har anbefalt.

Med kun 75 millioner til rådighet mener Forskningsrådet at støtteordningen må endres slik at det ikke kan søkes om midler til påvirkning og posisjonering. Det er kun prosjektetableringsstøtte som kan gis.

Styreleder Lars Holden i Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) har vært konsultert og kjenner innholdet i notatet.

– Jeg stiller meg bak vurderingene som Forskningsrådet og Innovasjon Norge har gjort i dette notatet, sier Holden til Khrono.

* Retting 13.6. kl. 19.50: I saken var Borten Moe sitert på at «endelig avklaring om RES-EU først vil komme i forbindelse med statsbudsjettet for 2024». Det riktige skal være 2023, ikke 2024.

les også

Tror ikke på Moes forslag til løsning på krisen i Forskningsrådet