Vurderer å lage liste over institusjoner man ikke skal samarbeide med

— Det er en utfordring å sette grensen for hva vi skal samarbeide om og hvem vi skal samarbeide med, skriver Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU i en e-post til Khrono.

Det er dekaner ved flere norske universitet enige om. 

Morgenbladet har i flere artikler satt søkelys på norsk samarbeid med forskningsgiganten i øst.

— Vi er på ingen måte i mål, sier forsknings- og høgere utdanningsminister Oddmund Hoel om forskningssamarbeid med Kina.

For det er krevende å trekke grensene.

— Den norske forskningspolitikken overfor Kina er interessebasert: Den baserer seg på at vi har nasjonal interesse av å samarbeide med Kina, fordi Kina er en supermakt på forskning og blir stadig viktigere. Det vil være uheldig for oss om vi avskjærer oss fra den kunnskapsproduksjonen, sier Hoel til Morgenbladet.

Men den andre siden av samarbeidet er at man må tenke mer sikkerhet, sier statsråden.

Flere møter, mer kartlegging

Norsk forskningssamarbeid med Kina har vært tematisert flere ganger de siste årene. Våren 2023 skrev Khrono at en veileder for hvordan norske forskere skal samarbeide med internasjonale kontakter på en trygg måte var sendt på høring. Disse retningslinjene er nå på plass, og er publisert hos HK-dir.

— Vi skal ikke lukke døra for internasjonalt samarbeid eller deling av informasjon. Men vi bør være mer føre var når det gjelder hvordan informasjon deles og hvem man inviterer inn på institusjonene, enten det gjelder forelesere, forskere, lærere eller studenter, sa daværende forsknings- og høgere utdanningsminister Sandra Borch da retningslinjene ble offentliggjort i august 2023. 

— Vi har også etablert faste møteplasser mellom myndighetene og sektoren, både egne Kina-rundebord og sektormøter om sikkerhet. Og så jobber vi med å forsterke dette ved å kartlegge sensitive fagområder mer grundig. Det er et arbeid vi er i gang med, sier Hoel til Morgenbladet nå.

Iran

Slår alarm om forsknings­samarbeid: — Norge har vært skremmende naive

— Balansekunst

Mye av det man jobber med innen teknologi ved NTNU kan også ha mulig militær bruk — i tillegg sivile anvendelser, skrive dekan Olav Bolland. Han etterlyser tydeligere grenser for alle som jobber med forskning og utvikling, og sier at disse må settes sammen med norske myndigheter.

— Ved NTNU foretar vi individuelle vurderinger for eksportkontroll ved ansettelser, ved oppstart av prosjekter, og ved forespørsler om gjesteopphold. Vi vurderer for tiden å lage en liste med institusjoner vi ikke skal samarbeide med, i tråd med det vi ser eksempler på i andre land, sier Bolland.

— Balansekunst mellom akademisk frihet og krav knyttet til norsk sikkerhetspolitikk, skriver Gunn Mangrud, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Bergen, i en sms til Khrono.

Hun sier at hun synes myndighetene driver med noe dobbeltkommunikasjon rundt forskningssamarbeid med Kina, noe som hun synes er krevende.

— Samarbeid med Kina er fortsatt viktig på mange områder, de er en sterk forskningsstasjon som vi bør og må forholde oss til, sier Mangrud. 

Hun sier at balansekunsten nok medfører noe redusert samarbeid på områder som kan oppleves sensitive.

Flere saker

Khrono har skrevet at kinesiske forskere og studenter de siste årene har kommet til norske universiteter gjennom et program som krever lojalitet til kinesiske myndigheter. Programmet det er snakk om er Chinese Scholarship Council (CSC), som drives av det kinesiske regimet og blant annet gir stipender for opphold ved universiteter i andre land.

I Bodø ble en ansatt ved Nord universitet kontaktet av representanter for et kinesisk universitet både i forkant og under en stor konferanse.

I tillegg er en norsk statsborger siktet for spionasje til fordel for Kina. Han er ikke knyttet til et norsk universitet eller høgskole, men Janne Haaland Matlary, professor ved Universitetet i Oslo, har hatt kontakt med mannen og føler seg nå misbrukt.

Russland

Professorer reiste til Russ­land: — Brudd på regelverket

Gråsoner

I regelverket for eksportkontroll, som også var tema da en tysk-iransk forsker måtte møte i retten, er det en liste over materialer og teknologier man må søke linsens for for å kunne samarbeide om. Det er for eksempel kjernefysisk teknologi og materialer som kun brukes til å lage våpen. 

Men utfordringen er at denne listen ikke er uttømmende, sier Hoel til Morgenbladet. Han peker også på at det finnes en gråsone av potensielt sensitiv teknologi og kunnskap.

— Det som er det mest utfordrende med dette, er at teknologien og fagfeltene er i så stor kontinuerlig endring. Det betyr at et regelverk som lister opp akkurat hva som er sensitivt og ikke, er utdatert i morgen, sier Hoel.

En annen utfordring er at mye av samarbeidet med Kina skjer som forsker til forsker-samarbeid. Da er det ingen automatikk i hvordan risikovurderingene skal gjøres.

— Utgangspunktet her er at forskerne har akademisk frihet, og fri kontakt med hverandre. Men så må vi ha et system ved institusjonene som opererer innenfor det som kan være sensitive fagområder. De må ha rutiner som gjør at den kontakten fanges opp, sier Hoel.

eksportkontroll

UD utsetter omstridt forskrift nok en gang

Har ansatt egen direktør

Ved Universitetet i Oslo er det nå ansatt en direktør for samfunns- og næringslivskontakt, som får internasjonalt forsvarlig samarbeid som eget ansvarsområde. Det skriver Solveig Kristensen, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO), i en sms til Khrono.

Den nye direktøren blir en del av fakultetets toppledelse og vil arbeide i tett samarbeid med beredskapsansvarlig ved UiO, sier Kristensen.

Hun peker på at aktivt, internasjonalt forskningssamarbeid er viktig.

— Sentrale tema som miljø og klima, energi, biomangfold og helse er utfordringer som ikke kan løses nasjonalt, men krever bredt, internasjonalt samarbeid. 

Kristensen sier at det særlig er de realfaglige- og teknologiske miljøene som møter nye utfordringer i det vitenskapelige samarbeidet med forskere fra stater som våre myndigheter mener medfører en sikkerhetsrisiko. Hun sier at UiO er bevisst ansvaret sitt — samtidig som man vil legge til rette for samarbeid. 

sikkerhet

Iranere fikk opplæring på sikkerhets­sensitivt utstyr ved Universitetet i Oslo

Avlyste fysisk konferanse

Nylig ble det kjent at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er bekymret i forkant av at Universitetet i Agder (UiA) 5. til 8. august er medarrangør av en forskningskonferanse der industriell elektronikk er tema. Seniorrådgiver Eirik Veum i PST har bedt UiA om å rådføre seg med Utenriksdepartementet i saken. 

En lignende konferanse, med tema robotikk, skulle nylig vært avholdt ved NTNU i Ålesund. En av medarrangørene av årets konferanse er Beijing Institute of Technology. Det er ett av de såkalte «syv sønner»-universitetene, som regnes for å ha tette bånd Kinas militære apparat, skriver Aftenposten.

Etter råd fra både Utenriksdepartementet og PST valgte NTNU å avlyse den fysiske konferansen. IEEE valgte likevel å arrangere konferansen digitalt.

Krevende, sa Bolland til Aftenposten:

— Vi blir trukket i ulike retninger. På den ene siden oppfordrer myndighetene til forskningssamarbeid med land som Kina. På den andre siden får vi råd om å være mer varsomme, sier Bolland.

Til Khrono sier han at NTNU tillot ansatte å delta på den digitale konferansen ut fra hensyn til akademisk frihet. 

— Vi sjekket at våre ansattes bidrag på konferansen ikke var i strid med eksportkontrollforskriften.

Så vidt Bolland vet, er det første gang i Norge at en konferanse blir avlyst på grunn av eksportkontroll. Han mener saken illustrerer en av utfordringene framover:

— Deltagelse og bidrag på internasjonale konferanser.