Slår alarm om forsknings­samarbeid: — Norge har vært skremmende naive 

«Svenske universiteter samarbeider med Irans regime — uten å vite om det», skrev avisen Expressen i begynnelsen av mai.

Den amerikanske organisasjonen United against nuclear Iran (UANI) advarte svenske universiteter mot forskningssamarbeid med Iran. 

Den viste til et strategisk forskningsdokument fra iranske myndigheter.

— Denne avtalen sier i praksis at kunnskap innhentet i Sverige skal kunne anvendes for å ramme Sverige og andre demokratiske land, uttalte politiker for Centerpartiet i Riksdagen, Alireza Akhondi, til den svenske avisen. 

Han er også styremedlem i UANI og selv født i Iran. 

Dokumentet organisasjonen viser til, kommer fra Det øverste rådet for den kulturelle revolusjonen – Irans fremste autoritet innen utdanning og kultur. 

Det handler om hvilken nøkkelrolle forskningssektoren er ment å ha for Irans forsvar og sikkerhet, og hvordan man skal nå målene.

Man skal blant annet bruke internasjonalt samarbeid som et middel for å oppnå «regimets mål».

eksportkontroll

Professoren ble frikjent etter fire års mareritt: — Vi var i ferd med å falle sammen som familie

«Overlegen forsvarsforskning»

Et mål er å «oppnå overlegen forsvarsforskning og -teknologi» blant annet gjennom «maksimalt effektivt» internasjonalt samarbeid. 

Ifølge UANIs tolkning av dokumentet får iranske myndigheter, og Revolusjonsgarden spesielt, innsyn i den forskningen som iranske forskere utfører i samarbeid med utenlandske kolleger.

Siden strategien beskrevet i dokumentet ble innført i 2021, er alle iranske universiteter påkrevd å overføre all intellektuell eiendom og forskningsrettighetene til Revolusjonsgarden og andre militære elementer i regimet, sier UANI. 

UANI er en interesseorganisasjon med mål å hindre at Iran blir en atomsupermakt, og har flere tidligere topper innenfor diplomati og etterretning i sitt styre.

Khrono har bedt om en kommentar fra Irans ambassade i Norge, men den har ikke besvart vår henvendelse.

Ingen norske universiteter

I Sverige er saken ekstra aktuell, siden flere svenske universiteter samarbeider formelt med iranske universiteter. 

Men dokumentet gjelder ikke spesielt for Sverige.

— Det er et bindende krav og ikke noe som enkelte forskere eller universiteter har mulighet til å stå utenfor, sa politiker Akhondi til Expressen.

Khrono kjenner ikke til at norske universiteter og høgskoler har institusjonelle samarbeid med iranske institusjoner.

sikkerhet

PST slår alarm i Bodø: — Russerne gjør hjemmeleksen sin

Spørsmål i Stortinget 

I Norge har stortingspolitiker Erlend Wiborg (Frp) sendt skriftlig spørsmål om saken til forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

— Det er skremmende, men ikke overraskende, sier Wiborg om det som har kommet fram.

— Vi vet hvordan Iran oppfører seg, og hvordan de har operert over mange år. Både Iran, Russland og Kina driver utstrakt etterretning i Vesten og Norge. Men helt eksakt hvor og hvordan det har skjedd, har vi ikke oversikt over. Derfor ønsket jeg å vite det, også med tanke på hvilke grep vi kan iverksette for å begrense dette, sier han til Khrono.

Hvis iranske forskere i utlandet er pliktige til å rapportere til myndighetene, må det få konsekvenser, mener han.

For eksempel kan man innføre strengere begrensninger på hvem man slipper inn, sier han. 

PST: Iran vil sende forskere til Norge 

I PSTs åpne trusselvurdering står det:

«Iran vil i 2024 også sende enkelte studenter og forskere til Norge for å få tilgang til sivil teknologi og forsknings- og produksjonsinfrastruktur med formål om militær sluttbruk i Iran».

PST har også flere ganger uttalt at noen universiteter og høgskoler er naive i hvordan de forholder seg til utenlandsk etterretning.

Frps Erlend Wiborg istemmer:

— Jeg mener Norge har vært skremmende naive i møte med totalitære samfunn og trusler utenfra, både når det gjelder Kina, Russland og Iran.

Det var i 2021/2022 i underkant av 600 iranske forskere i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Trusselvurdering

Dette truer norske akademikere og forskere

Samarbeider ikke med iranske universiteter 

Khrono har sjekket med seks av de største universitetene i Norge, deriblant Universitet i Oslo og NTNU. Ingen av disse har noe institusjonelt samarbeid med iranske forskningsinstitusjoner.

Kunnskapsdepartementet har ingen sentral oversikt.

UANI har imidlertid funnet ut at åtte svenske universiteter har institusjonelle samarbeid med universiteter i Iran.

Politiker Alireza Akhondi og UANI-direktør Mark Wallace, tidligere amerikansk ambassadør til FN, har skrevet brev til de svenske universitetene. Der oppfordrer de universitetene til å avslutte samarbeidet, for å hindre at forskningen får militær anvendelse i Iran.

Relatert til forsvar og sikkerhet prioriterer Iran forskning på blant annet droneteknologi, kunstig intelligens, cyberelektronikk, kjemi og fysikk, men også områder som miljøvitenskap og landbruk. 

De åtte svenske universitetenes samarbeid med Iran er nettopp på feltene regimet prioriterer, ifølge UANI.

— Som forventet 

— I utgangspunktet er dette som forventet, sier NTNU-professor Jo Jakobsen etter å ha lest om saken i Sverige. Han er ekspert på internasjonal sikkerhet. 

Jakobsen viser til at Iran har flere formål med etterretningen sin, blant annet tilgang til teknologi.

Iransk etterretning har også rekruttert folk med iransk bakgrunn i akademia, for eksempel med hensikt å påvirke politikere og opinionen, sier han.

 — Tror du forskere blir tappet for informasjon når de kommer hjem fra utenlandsopphold, eller hvordan fungerer dette?

— Denne interesseorganisasjonen UANI har jo selvfølgelig en agenda, begynner han.

Den amerikanske organisasjonen har som uttalt mål å forhindre at Iran blir en regional supermakt med atomvåpen. I styret sitter blant annet tidligere israelske etterretningstopper, tidligere Florida-guvernør Jeb Bush og John Bolton, som var Donald Trumps sikkerhetsrådgiver.

— Men jeg er ikke et sekund i tvil om at veldig mange iranere kommer i en situasjon der de mer eller mindre er nødt til å gi fra seg eller skaffe informasjon. Sånn er det. Vi har fått bruddstykker om dette fra andre land, som USA og Storbritannia. Og det er ingen grunn til at situasjonen er noe annerledes i Norge.

Han fortsetter: 

— Det gjelder også Kina, Russland, og de regimene norske myndigheter egentlig oppfatter som fienden. Det gjelder spesielt dem, men ikke utelukkende dem, sier han.

— Veldig mange med iransk tilknytning har selvfølgelig ikke noe med regimet å gjøre. Og veldig mange iranere som bor i Norge er motstandere av regimet, understreker han.

— Alt som kan brukes militært 

Jakobsen sier at alt som kan brukes til militære formål, vil være interessant for Iran. Men også teknologi som kan gi økonomisk gevinst, for eksempel teknologi til grønn omstilling.

Også han mener at man i norsk akademia har vært naive. Han sier at universitetene i Norge har tenkt innenfor det liberalistiske paradigmet, at man er tjent med kontakter, nettverk, samarbeid og åpenheten. Og man har ikke tenkt at det finnes noen ute i verden som er interessert i andre ting.

— Den tankegangen har rett og slett ikke vært der. At Kina kan tenkes å utnytte disse samarbeidsavtalene. Eller at du har forskere som er linket til det iranske regimet. Det har vært en manglende erkjennelse av at det finnes en annen verden der ute, der makt, nasjonale interesser og spionasje er i sentrum. Det er problemstillinger som universitetene ikke har tatt til seg, sier han.

eksportkontroll

Tidligere NTNU-professor enstemmig frifunnet

Slik svarte statsråd Hoel

Til statsråd Oddmund Hoel (Sp) spurte Frp-politiker Erlend Wiborg om noe lignende, som funnet i Sverige, er avdekket i Norge. 

Statsråden svarer blant annet at etterretningstjenestene de siste årene har pekt på forsknings- og utdanningssektoren som et attraktivt mål for etterretningsvirksomhet. 

Han viser også til etterretningstjenestens åpne trusselvurdering. Der står det:

«Det er flere eksempler på at kinesiske og iranske forskere med koblinger til norske universiteter også jobber for aktører i hjemlandet som er involvert i utvikling og produksjon av militær teknologi.»

Et viktig tiltak er å holde sektoren oppdatert på trusselbildet, noe som blant annet gjøres gjennom et årlig sektormøte, skriver statsråden. 

Videre nevner an blant annet et interdepartementalt arbeid knyttet til særlig sensitive fagområde, et nettverk for nasjonal trygghet i kunnskapssektoren og at det er laget retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid. 

— Prater seg bort

Wiborg mener statsråden ikke svarer på spørsmålet. 

— Han kommer med helt generell informasjon som jeg kjenner til, og som har vært kjent i Norge i lang tid. Det er ikke det jeg spør om. Jeg spør om det har vært konkrete hendelser og konkret hva regjeringen gjør. 

Oddmund Hoel skriver også at høyere utdanning og forskning må være så «open som mogleg, men så lukka som nødvendig». 

Professor Jo Jakobsen kaller formuleringen en floskel.

— Det sier ingen ting. Det er en måte å prate seg litt bort fra det som er realiteten, nemlig at man må hele tiden ha denne bevisstheten om at etterretningsorganisasjoner fra bestemte land er veldig interessert i hva som skjer i norsk universitetssektor. 

sikkerhet

Utreder system for sensitiv og «hemmelig» forskning: — Vi kan ikke dele alt

Forskning ble brukt til iranske droner 

Det har vært flere saker om mistenkt iransk etterretningsvirksomhet ved vestlige universiteter de siste årene.

Avisen Jewish Chronicle har fortalt at forskere ved 11 britiske universiteter hadde samarbeidet med iranske forskere om å utvikle teknologi som kan brukes i Irans droneprogram og iranske jagerfly.

Ifølge The Guardian ble droner med 50 europeiske komponenter funnet i iranske droner som brukes i Russlands krigføring mot Ukraina.

I Norge ble en tysk-iransk forsker ved Universitetet i Agder i 2016 utvist fra landet. Retten mente hans forskning kunne ha militær anvendelse og true Norges sikkerhet.

En annen tysk-iransk forsker ble i fjor frikjent av lagmannsretten på brudd reglene om eksportkontroll og sanksjoner mot Iran, etter først å ha blitt dømt av tingretten. Han inviterte blant annet iranske gjesteforskere inn på labben på NTNU.

Som Khrono har skrevet før, har også en rekke kinesiske forskere og studenter de siste årene kommet til norske universiteter gjennom et program som krever lojalitet til kinesiske myndigheter.