Revidert budsjett
Ville ikke ha prioritert nye rekrutteringsstillinger nå
Forskerforbundet hadde ønsket seg andre prioriteringer i revidert nasjonalbudsjett enn 250 nye rekrutteringsstillinger.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
12. mai ble revidert nasjonalbudsjett lagt fram. Regjeringen varsler at de vil gi kunnskapssektoren en tiltakspakke på ca. 500 millioner kroner, med 4000 nye studieplasser, 1000 nye studieplasser til fagskoler og 250 nye rekrutteringsstillinger.
Leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, mener dette er en feil prioritering av midler.
— Vi er glade for at det kommer økte midler til forskning. Det trengs virkelig. Men vi stiller spørsmålstegn ved om rekrutteringsstillinger er det riktige virkemiddelet nå. Vi mener utdanningsinstitusjonene trenger pengene til å sikre høy kvalitet på forskning og utdanning i tiden framover, sier hun.
Bør heller gi midlertidige fast jobb
Hun trekker fram at regjeringen i framlegget til revidert nasjonalbudsjett har formulert at flere rekrutteringsstillinger «er knyttet til dagens situasjon i arbeidsmarkedet, med høy arbeidsledighet, og vil bringes tilbake til det normale etter hvert som konjunktursituasjonen normaliseres».
— Hvis dette er et koronatiltak vil jeg minne om at det tar minst tre år for en stipendiat å kvalifisere seg til undervisning. Jeg syns det er litt merkelige å argumentere for at stillingene vil være et godt tiltak for å møte veksten i antall studenter, når det allerede finnes store grupper kvalifiserte forskere i midlertidige stillinger som kunne bidratt helt umiddelbart, sier hun.
Hun mener det ville vært mer naturlig å gi midler til denne gruppen, prioritere å gi dem fast jobb og utnytte kompetansen som finnes.
— Vi har også spilt inn til departementet at det er behov for midler til forlengelse for stipendiater og postdoktorer, som har blitt forsinket på grunn av koronapandemien. Når det først kommer midler til sektoren, hadde det vært riktigere å satse på de unge forskerne som allerede står i en utfordrende situasjon, enn å satse på enda flere, sier hun.
— Men er det ikke fint å gi flere mulighet til å komme inn i akademia?
— Vi er ikke mot det, men når det er snakk om begrensede midler, er det viktig å bruke dem riktig. I neste runde kunne man satset på nye rekrutteringsstillinger, sier hun.
Lind mener det har kommet mange utilsiktede konsekvenser av koronakrisen.
— Veldig mange unge har opplevd stor forsinkelse i arbeidet sitt. Dessuten ser det ut som om forskningen har blitt skadelidende i denne perioden, når undervisning har vært så i fokus. For mange har forskningen blitt en salderingspost. Det får konsekvenser for progresjonen for dem det gjelder, og for den samlede forskningsproduksjonen, sier hun.
— Forskerkapasiteten må opprettholdes
NTNU skriver i en pressemelding at de regner med å få en solid andel av de 250 nye rekrutteringsstillingene.
De trekker fram at langtidsvirkningene av koronakrisen mest sannsynlig vil fare i flere år og ber om at dette gjenspeiles også i de ordinære budsjettene som skal vedtas for sektoren i årene fremover.
— Vi ser at koronakrisen fører til ekstraordinære utgifter for oss og bortfall av inntekter. Det er viktig at disse kompenseres når vi ser de fullstendige konsekvensene, sier NTNU-rektor Anne Borg.
NTNU er positive til den økte satsingen på høyere utdanning.
— Regjeringen er tydeligvis opptatt av at det satses på ny kompetanse og forskning på nye områder og for nye næringer. Forskerkapasiteten må også opprettholdes gjennom de omstillingene som Norge må gjennomføre i årene som kommer, sier Borg.
Tekna fornøyde med satsingen på realfag
Nesten 1500 av de 4000 nye studieplassene regjeringen ønsker å opprette skal gå til teknologi og realfag.
Fagforeningen Tekna er fornøyde med at realfag og teknologi prioriteres.
— Nå er det viktig at disse plassene også følges opp med midler, slik at kvaliteten på utdanningen ikke svekkes, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg i en pressemelding.
Hun mener også at det er positivt at det er satt av 43,9 millioner til drift av fleksible, desentraliserte studietilbud, men hun er skuffet over at regjeringen ikke valgte å benytte muligheten til å forlenge ordningen for å kombinere dagpenger og studier.
— Det er viktig at permitterte får bedre mulighet for kompetanseheving mens de går ledige. Dagens ordning åpner opp for dette fram til september, men denne bør utvides til å gjelde ut året, dersom den skal ha noen reell effekt, sier Randeberg.
