Utvalg etterlyser mer endrings­vilje i høyere utdanning

Universiteter og høgskoler må for fremtiden regne med å gjøre hardere prioriteringer for å sikre at de har relevante studier og om nødvendig omprioritere mellom fakulteter og utdanninger når samfunnsbehov tilsier dette.

Dette er utgangspunktet for en arbeidsgruppe som har levert en rapport om dimensjonering for framtidens kompetansebehov. Rapporten er et innspill til regjeringens varslede utsynsmelding.

Arbeidsgruppen har vært ledet av fagdirektør Knut Børve i Kunnskapsdepartementet og består ellers av flere rektorer og ledere i universitets- og høgskolesektoren.

Bakteppet er, slik statsråd Ola Borten Moe har benyttet mange anledninger til å påpeke i det siste, at festen er over og det må prioriteres knallhardt framover.

Stortingsmeldingen skal legges fram våren 2023 og vil handle om hvordan Norge skal sikre seg arbeidskraft med rett kompetanse til å dekke arbeids- og samfunnslivets behov framover.

— Utdanningssystemet kan ikke bare vokse i alle retninger. Det er et behov for å prioritere utdanninger som er etterspurt fra både studentene og arbeidslivet, og som gir kompetanse som er nødvendig for Norge, sa Borten Moe i august.

Flere anbefalinger

Arbeidsgruppen har sett nærmere på mekanismene som regulerer det totale omfanget av norsk høyere utdanning, samt fordeling på fag og studiested, og kommer med flere anbefalinger.

En av anbefalingene er at det fortsatt bør være styrene ved universiteter og høgskoler selv som prioriterer hvilke studietilbud de skal tilby, i tråd med samfunnets behov og studentenes etterspørsel etter utdanninger.

Likevel mener arbeidsgruppen det er behov for å gjøre det tydeligere hva som er UH-institusjonenes ansvar og som de må løse innen sin rammebevilgning, og hva departementet finansierer særskilt.

Et eksempel er at Stortinget i januar i år vedtok å finansiere 300 nye studieplasser i sykepleie, mens regjeringen påla universiteter og høgskoler å finne plass til ytterligere 200 plasser innenfor sine egne budsjetter.

Tomme studieplasser

En Nifu-rapport fra 2019 slår fast at søkningen og finansieringen betyr mest når studiestedene skal bestemme hvilke utdanninger de skal tilby. Arbeidslivets behov tillegges mindre vekt.

Arbeidsgruppen som har sett på dimensjonering av høyere utdanning, påpeker at det av flere grunner er vanskelig å flytte ressurser mellom fakultetene for å bygge opp et fagmiljø på bekostning av et annet. En av grunnene er at det tar tid å bygge opp fagmiljøer.

dimensjonering

Ny rapport: Resultatbasert finansiering av høyere utdanning driver opp studenttallet

Dette gir seg utslag i at mange studieplasser blir stående ledige etter opptaket og ikke blir flyttet på, påpeker arbeidsgruppen. Den viser til at det ved opptaket i 2021 var «et betydelig antall» studieplasser som sto ledige mens 16.500 kvalifiserte søkere sto uten tilbud ved studiestart.

I rapporten trekkes IKT-utdanningene fram som et eksempel på dette. Det er stort behov for arbeidskraft i flere yrker som disse utdanner til, og søkertallene til utdanningene har økt med over 400 prosent fra 2008 til 2020. Opptaket til utdanningene økte derimot mye mindre i samme periode, med 156 prosent.

Arbeidsgruppen sier at styrene ved universiteter og høgskoler bør øke endringskapasiteten sin, slik at de kan utnytte studiekapasiteten bedre og omfordele studieplasser i tråd med kompetansebehovet.

«Institusjonene må gjøre løpende vurderinger av framtidige kompetansebehov, både nasjonalt og regionalt, og vurdere hvordan egen kapasitet kan innrettes for å møte disse behovene», heter det.

Ny stortingsmelding

Advarer mot å spå om framtidas behov i ny stortingsmelding

Legger vekt på generiske ferdigheter

En annen anbefaling er å prioritere arbeidet med et helhetlig analyse- og informasjonssystem om de nasjonale og regionale behovene for høyt utdannet arbeidskraft. Dette ble løftet fram i styringsmeldingen fra mars 2021. Arbeidsgruppen påpeker at styrer og ledere ved universiteter og høgskoler trenger bedre kunnskap når beslutninger om opp- og nedbygging av fag og endringer i fagmiljøer skal tas.

Arbeidsgruppen trekker særlig fram generiske ferdigheter som viktig kompetanse i framtidens arbeidsliv. Det handler blant annet om digital kompetanse, fler- og tverrfaglig kompetanse, evne til å samarbeide, etisk kompetanse, kritisk refleksjon, kreativitet og endringskompetanse. Videre mener arbeidsgruppen at kompetanse innen bærekraft, entreprenørskap og innovasjon blir viktig.