Bovim-kommisjonen vil ha milliardsatsing på helseforskning

En massiv satsing på helsefagarbeidere samt spesialisering av disse, og et nytt forskningsprogram til 500 millioner kroner per år i 10 år er to av forslagene fra Helsepersonellkommisjonen som torsdag legger fram sine forslag til tiltak for å møte framtidas behov for folk og kompetanse i Helse-Norge.

— Blir færre ansatte per pasient

— Vi foreslår 500 millioner til forskning på personellbesparende teknologi. Da kan vi løse personellproblemet. Det er bare å putte 500 millioner på statsbudsjettet det vil være nyttig og kjærkomment, sa kommisjonsleder Gunnar Bovim da han presenterte kommisjonens rapport torsdag 2. februar.

Rapporten blir overlevert til helseminister Ingvild Kjerkol, og hennes kollega forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, som også blir sterkt berørt av forslagene og er til stede under overleveringen.

— Vi må erkjenne at det må bli færre ansatte per pasient fremover. Vi kan ikke se for oss noen satsing som kan overdøve dette. Det blir ikke færre enn i dag, det blir færre ansatte per pasient i 2014 sammenlignet med i dag, sa Bovim.

— Den erkjennelsen må vi ta med oss på alle nivåer. Overbudspolitikk vil gjøre mer skade enn gavn og spørsmålet blir hvordan vi med denne erkjennelsen kan skape en god helse- og omsorgstjeneste fremover, sa Bovim.

Om utdanning og kompetanse sa han overordnet:

— Vi må utdanne det vi har behov for, mest der vi har behov for det. Vi har mulighet for å utdanne helsefagarbeidere desentralt, det samme gjelder utdanninger ved høgskoler og universiteter. Vi trenger ikke flere campuser, men vi skal utdanne flere der det trengs mest. Og så er det en haug med andre tiltak for utdanning og kompetanse i vår rapport, sa Bovim med klar adresse til forsknings- og utdanningsminister Ola Borten Moe som var til stede under framleggingen.

helsepersonell

Stavanger har gitt opp håpet om å få utdanne leger

Bygger opp nedenfra

Kommisjonen, som har vært ledet av lege og tidligere rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, tråkker på mange profesjonstær med sine relativt radikale og, for mange, kontroversielle forslag.

Når det gjelder utdanning og kompetanse til helsepersonell fram mot 2040 legger kommisjonen i hovedsak vekt på å bygge kompetansen nedenfra.

De peker på at de utdanningsgruppene som har økt mest i helsesektoren de siste årene er de med høyere utdanning, fra høgskoler og universiteter, mens helsefagarbeidere som utdannes på videregående eller tar fagbrev via fagskolene ikke har økt tilsvarende.

Kommisjonen ønsker derfor å «blåse nytt liv» i helsefagarbeiderne og deres generalistkompetanse, samt gi dem mulighet til å bygge på med en spisset spesialkompetanse, innen teknologi, eller ernæring, for eksempel.

kompetanse

Ny kommisjon for å bøte på mangel på helsepersonell

Målet til kommisjonen er at helsefagarbeidere kan lærers opp til spesialoppgaver som sykepleiere i dag gjør, og at sykepleiere kan gjøre ting og oppgaver som kun leger kan i dag.

5 mrd til forskning

Forskningsprosjektet som kommisjonen anbefaler anbefaler skal utvikle ny teknologi og innovative arbeidsprosesser i helsetjenestene.

Det foreslås at programmet finansieres med 500 mill. kroner per år i ti år. En overordnet målsetning med programmet er at det skal bidra til arbeidsbesparende prosesser.

Programmet legges til Norges forskningsråd, som sørger for utlysning, kvalitetssikring og tildeling av prosjektmidler, og med en helhetlig profil fra styring til operativ virksomhet i tjenestene.

Vil satse desentralt

Målet er at denne spesialiseringen og utdanningen skal skje i Distrikts-Norge der behovet for kvalifisert helsepersonell er størst. Tankegangen bak er en større oppgavedeling mellom de ulike profesjonene der tanken også er at ikke alle må ha lang utdanning for å gjennomføre enkelte spesialfunksjoner.

Kan hende mangler ikke Norge så mange sykepleiere dersom man kan ta ut potensialet som ligger i helsefagarbeiderne, mener kommisjonen.

Kan ikke utdanne oss ut av det

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe under framleggingen at kommisjonen har gitt en påminnelse om at de demografiske endringene er her allerede og vil endre forutsetningene for norsk samfunnsutvikling framover.

— Dette er en utvikling vi ikke kan utdanne oss ut av, slik vi har gjort før, men vi skal selvsagt tilby utdanning til flest mulig framover også.

Borten Moe pekte på at mangelen på praksisplasser i utdanningene er en flaskehals, og han er glad for at kommisjonen har gitt dette stor oppmerksomhet.

Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om profesjonsutdanningene våren 2024 og Borten Moe reiser i dissedager rundt på en innspillsturné. Helsepersonellkommisjonens rapport vil bli et viktig kunnskapsgrunnlag for denne stortingsmeldingen, påpekte han.

Vil utdanne flere leger i Norge

Kommisjonen kommer derfor ikke med noen sterk anbefaling om å utdanne flere sykepleiere i framtiden. Når det gjelder medisin og legeutdanningen legger kommisjonen seg på Grimstad-utvalgets forslag, det vil si at 80 prosent av legene i Norge bør utdannes i Norge, ikke 50 prosent som er det vi gjør i dag.

Men kommisjonen tar ikke stilling til antall studieplasser eller hvor utdanningen skal gjennomføres.

I bunnen for alle forslagene ligger en lenge varslet «eldrebølge». Befolkningsutviklingen viser at de siste 20 årene ble vi 40.000 flere personer over 80 år i Norge. De neste 20 årene vil vi bli ytterligere 250.000 flere over 80. Samtidig ser man ingen økning i antall personer i arbeidsfør alder.

Den perioden vi har lagt bak oss — har vi innvilget oss to sykepleiere og en ingeniør per pasient, framover bør det bli en ingeniør og en sykepleier, ifølge kommisjonen.

SSB-tall: Mangler mer enn sykepleiere

12. januar 2023 publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) en rapport om arbeidsmarkedet innen helsesektoren fram mot 2040. Her skriver SSB i sammendraget at til tross for at den kommende aldringen av befolkningen har vært kjent i lang tid, blir det utdannet for få sykepleiere.

Sykepleiermangelen er forventet å forverre seg i årene framover. Situasjonen blir ikke bedre av at det samtidig ser ut til å bli voksende mangel på helsefagarbeidere, vernepleiere og ergoterapeuter.

SSB trekker også fram at det utdannes for få bioingeniører, jordmødre og helse- og tannhelsesekretærer. De peker også på at virkningsberegninger indikerer at økt tilgang trolig er det viktigste virkemiddelet for å møte den forventede økningen i etterspørselen. Det vil imidlertid ta tid før tiltaket virker.

På den andre siden mener SSB at med realistiske forutsetninger venter man at det vil være nok tilgang på leger, fysioterapeuter, helsesykepleiere og radiografer fram til 2040. I tillegg at man kan forvente seg et overskudd av psykologer, tannleger og tannpleiere.