Advarer mot å la markedet styre mer av studietilbudet

Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger sier organisasjonen hans framover er nødt til å bruke ressursene der de kaster mest av seg. Det vil si på studier som gjør det bra på resultatindikatorene.

— Hvis det er studier som sliter med frafall og studieprogresjon så kan vi ikke opprettholde dem for enhver pris. Vi må føre ressurser fra disse og over til de programmene som gir oss inntekter, sa han i et intervju i Khrono tirsdag.

Mohn snakker også om at universitetet er nødt til å se etter andre finansieringskilder, blant annet i næringslivet.

Universitetet i Stavanger

Vurderer nedlegging av studium, sponsing og meir marknadstenking.— Kontroversielt

Ikke på agendaen for UiB

Synspunktene er kontroversielle.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) sier rektor Margareth Hagen at de tenker annerledes om studietilbudet sitt.

— Det er viktig at vi har en god arbeidsdeling og ansvarsforståelse i sektoren. For UiB er de viktig å ta vare på det særskilte ansvaret vi har for bredden og for å forvalte kunnskapsberedskapen i samfunnet. Dette er også sentralt i den nye strategien vi er i ferd med å lage for UiB, sier Hagen.

Hun sier videre at UiB ikke er et universitet som endrer studietilbudet sitt til stadighet, etter hvordan studentrekrutteringen varierer.

— Det betyr ikke at vi ikke jobber med studieporteføljen vår og tilpasser studieprogrammer til de endringene som skjer, for eksempel når det gjelder digitalisering og kunstig intelligens. Men vi kan ikke styre dette bare etter studentrekruttering. Da ville vi fått en mye mindre mangfoldig sektor, påpeker hun.

Hagen understreker at den største delen av finansieringen av studietilbudene kommer gjennom rammebevilgningen, mens en mindre del er resultatbasert.

— Det er viktig å huske på at rammebevilgningen også finansierer forskningen og dermed disiplinene våre, sier hun.

— Det er utrolig viktig for oss at største delen finansieringen skjer ved rammebevilgninger, som gir mye mer forutsigbarhet. Tankegangen om at det er studenttilførselen som skal styre finansieringen i større grad blir helt feil, sier Hagen.

Stølen: Avkastning for samfunnet viktigst

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo (UiO) synes det er interessant at Klaus Mohn sier at de nå er nødt til å bruke ressursene der de kaster mest av seg.

Stølen er enig i at det blir tøffe prioriteringer framover, og da må det gjøres prioriteringer.

— Det blir likevel svært viktig å vurdere avkastning for eget universitet opp mot avkastning for samfunnet, og da handler det om mye mer enn økonomi, og dessuten er vi jo allerede rimelig markedsdrevne. Studenttilstrømningen betyr svært mye for fagenes økonomi, sier han.

Stølen sier at UiO gjør vurderinger regelmessig om studietilbudet treffer riktig.

— Det er soleklart at det blir tøffere prioriteringer framover, og det kan nok være at vi har vært i overkant statiske. Jeg er likevel veldig glad for at vi har kompetanse ved UiO som gjør at vi kan tilby ukrainsk til 40 studenter når det nå igjen er krig i Europa. Vi kunne bidra med språk og kulturforståelse under den arabiske våren, da det var konflikter på Balkan og vi trenger som samfunn selvsagt kunnskap om Kina.

— Her må man tenke seg nøye om for ikke å svekke Norge som kunnskapssamfunn, og jeg er redd humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag fort vil svekkes om markedet får rå i for stor grad, påpeker han.

Klaus Mohn snakker også om at det vil bli nødvendig å se etter nye inntektskilder for universitetet. Det er Stølen helt enig i.

— Det er klart at vi må se etter andre finansieringskilder og at vi må hente midler fra andre deler av samfunnet også for å sikre den langsiktige, grunnleggende forskningen. Norges første innovasjonsdistrikt (Oslo Science City) er et eksempel på hvordan vi jobber med dette, sier han.

UiT skal konsolidere

Ved UiT Norges arktiske universitet står «Fornyelse og omstilling av studie- og emneporteføljen ved UiT» på styremøtet som foregår i Narvik torsdag.

Rektor Dag Rune Olsen foreslår overfor styret å sette i gang en omfattende prosess som skal ende opp i en «redimensjonert studieportefølje» som skal vedtas i styret høsten 2023. Studietilbudene skal konsolideres på emne- og programnivå og man skal se på om det er tilbud som kan slås sammen, samkjøres eller fases ut.

teologi

Få vil bli prest. Nå vil UiT legge ned utdanningen

— Et styre plikter å husholdere med ressursene slik at vi får mest mulig ut av pengene. Vi er Norges bredeste universitet med en stor studieportefølje, samtidig som vi må rigge oss for nye tilbud i tråd med blant annet den kommende Utsynsmeldingen og arbeidslivets behov, sier han.

Utsynsmeldingen skal etter planen legges fram for Stortinget våren 2023 og skal kartlegge arbeidslivets behov for kompetanse framover. Regjeringen har også satt i gang arbeid med en stortingsmelding om profesjonsfagene.

Olsen helt på linje med Klaus Mohn som mener at universitetet må se seg om etter flere finansieringskilder.

— Ola Borten Moe trekker fram det faktum at vi har høy basisfinansiering i Norge. Vi er nødt til å se oss om etter andre kilder, og dette er noe som også vil gi oss større institusjonell autonomi. Ved UiT er vi så heldige å få midler fra Trond Mohn Stiftelse, og vi må kartlegge hvilke andre muligheter som ellers finnes, sier Olsen.

Stølen: Advarer mot ensretting

Svein Stølen påpeker at det må være mulig å hente privat finansiering også til demokrati og inkludering, som er definert som et av gravitasjonsfeltene i Oslo Science City.

— Dette er et viktig felt for hva Norge skal være i fremtiden og for norsk arbeidsliv, sier han.

Han sier videre at vi må være oppmerksomme på at den frie ikke-tematiske forskningen er viktig for den akademiske friheten.

— Dersom samfunnet og næringslivet i for stor grad definerer hva vi skal forske på og institusjonene så følger opp med de samme prioriteringene, kan vi ende opp med en ensretting hvor viktige fagfelt ikke dekkes. Det er svært kritisk og en farlig vei å gå.

— Derfor er jeg opptatt av balansen mellom den frie ikke tematiske forskningen og den tematiske forskningen. Det er en helt avgjørende problemstilling. Jeg mener fortsatt vi trenger en ny offentlig utredning (NOU) om akademisk frihet hvor også styring av forskningen er et tema, sier han.