Foreslår flere nedleggelser for å berge økonomien

NTNUs fakultet for medisin og helsevitenskap er det andre NTNU-fakultetet som nå snur hver en stein for å spare penger i årene som kommer.

I en rapport forelagt Losam fredag foreslår fakultetsledelsen både nedleggelse og omstrukturering av studieprogram for spare penger.

Ved Institutt for lærarutdanning, som ligger under Fakultet for samfunns- og utdanningsvitskap, har innsparingsbehovet vært så stort at 13 ansatte nylig fikk innvilget sluttpakker.

Nedbemanning

Reagerer på at NTNU vil tilby «sluttpakker» for seniorer

Vil spare 20 millioner

Fakultet for medisin og helsevitenskaps bachelorprogram i ergoterapi ved campus Gjøvik foreslås nedlagt, sammen med videreutdanningene i palliativ omsorg og aldring og eldres helse og masterprogrammet i klinisk helsevitenskap. 

Fakultetet har beregnet at dette vil spare dem for drøyt 18,2 millioner i lønnsutgifter, fordelt på 17 årsverk. Men det vil også spare Kunnskapsdepartementet for rundt 7,6 millioner i bevilgninger, noe som betyr at den endelige innsparingen for fakultetet «bare» blir i overkant av 10,6 millioner.

I tillegg foreslår fakultetet å spare inn 8,7 årsverk, eller rundt 9,3 millioner kroner, på å omstrukturere masterprogrammene i psykisk helse, folkehelse, treningsfysiologi og spesialsykepleie.

Med det blir den samlede besparelsen med disse forslagene på rett i underkant av 20 millioner kroner.

Men selv om både 20 millioner og drøyt 25 årsverk hjelper på, er det på langt nær nok for et fakultet som må spare hundre millioner kroner bare i 2024, og som må ned med rundt 70 årsverk i løpet av de neste årene.

Økonomi

Nedbemanning ved NTNU-fakultet går for tregt. Vurderer sluttpakker

Fagforeningene kritisk til forslagene

Forslaget møter kritikk fra både fagforeninger og verneombud, som mener at fakultet ikke har gjort nok for å sikre medvirkningen i prosessen, ifølge protokollen fra møtet.

Blant annet peker de på at det ikke finnes referater fra medvirkningsmøter, og at de får tilbakemeldinger om manglende medvirkning fra ansatte.

«Mangel på skriftlig saksgrunnlag og referat fra de ulike møtefora gir også følgefeil, blant annet: det verserer ulike oppfatninger om hva som er bestemt og hva som er forslag, informasjon kan oppleves vanskelig tilgjengelig, og (hørings) frister og dermed viktige innspill kan glippe.» skriver de i sin merknad.

Det stilles også spørsmål ved hvor reelle besparelsene er, og pekes blant annet på at det ikke står noe om hvor mange ansatte årsverkene ved de forskjellige studieprogrammene er fordelt på.

« … dersom et studieprogram som legges ned driftes av mange ansatte som har dette som en liten del av sin stilling, kommer det ikke klart fram om dette innebærer ev. overtallighet i deler av stilling eller omstrukturering av arbeidsoppgaver.»

Under møtet påpekte i tillegg Legeforeningen at flere av programmene som foreslår nedlagt omhandler behandling av fedme, smerte og sammensatte lidelser.

«Dette er områder som er svært viktig for samfunnet og helsetjenesten da de utgjør et betydelig helseproblem og bidrar til betydelig funksjonstap», står det i merknaden fra foreningen.

«Legeforeningen uttrykker bekymring for om NTNU klarer å bevare tilstrekkelig kompetanse på disse feltene for å kunne drive forsknings, undervisning og veiledning.»