Vil stanse poeng-galopp med ny opptaksreform

Forrige fredag la Samordna opptak fram årets opptakstall for høyere utdanning. Over 110.000 søkere fikk tilbud om studieplass, men tallene viser også at de mest prestisjetunge studiene blir stadig vanskeligere å komme inn på.

Ta medisinstudiet ved Universitetet i Oslo som et eksempel. Medisinutdanningen er en gjenganger på toppen av listen over studiene med høyest poenggrense for å komme inn. I årets opptak trengte en søker å ha 69,5 poeng for å komme inn på studiet på ordinær kvote - 62 poeng hvis man er førstegangssøker.

Og medisinstudiet er ikke den eneste studieretningen som får stadig høyere poenggrense. I år var det hele 12 studier som krever over 60 poeng for å komme inn med førstegangsvitnemålet.

Denne trenden ønsker regjeringspartiet Venstre å snu. De tar nå til orde for å gjøre store endringer i opptakssystemet.

— Vi er bekymret for den utvikling vi ser med stadig høyere krav, sier stortingspolitiker Solveig Schytz (V), som sitter i utdannings- og forskningskomitéen for Venstre.

Ønsker å fjerne alderspoeng

Venstre mener at søknadsprosessen til høyere utdanning er for rigid, standardisert og legger for stor vekt på karaktersnitt. Et av punktene de foreslår er å gi universitetene og høgskolene mer frihet til å bestemme over opptaket selv.

I dag må universiteter og høgskoler søke Kunnskapsdepartementet om tillatelse for å teste ut alternative opptaksformer og -kriterier. Som Khrono nylig omtalte fikk både Bergen arkitekthøgskole og NTNU avslag på sine søknader om å endre sine opptaksregler.

— Vi ønsker at institusjonene skal ha større frihet til å bruke andre opptakskriterier enn karaktersnitt. Det kan være muligheten til å vekte karakterer ulikt, stille karakterkrav i visse egnede fag eller opptaksprøver der det er relevant, sier Schytz.

Venstre foreslår i tillegg å fjerne tilleggspoeng i realfag og fremmedspråk III, og fjerne alderspoeng.

— Vi mener det er uheldig med en situasjon der man bortimot premierer å bruke ekstra år på å ta opp fag. Det er uheldig for samfunnet og for enkeltpersonen som bruker sine beste år på å ta opp fag, sier Schytz.

samordna opptak

Flere vil ha bort alderspoeng

Gjennomgår opptakssystemet

Høyre-politiker og medlem av utdannings- og forskingskomitéen, Mathilde Tybring-Gjedde, mener også at dagens opptakssystem trenger forandring. Til Dagens Næringsliv sier hun at nåløyet begynner å bli smalt, selv om man har opprettet flere studieplasser.

Da Høyre la fram sitt nye partiprogram høsten 2020 varslet partiet en ny politikk for høyere utdanning. Blant annet ønsker partiet å fjerne antall tilleggspoeng betraktelig.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

I forbindelse med fremleggelsen av Statsbudsjettet i oktober i fjor, annonsert forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) at et utvalg skulle settes ned for å se på opptakssystemet. Tidligere utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Marianne Aasen, fikk ansvaret for å lede utvalget, som skal gjøre en helhetlig gjennomgang og vurdere regelverket for opptak til høyere utdanning.

Utvalget skal etter planen levere sin utgreiing (NOU) innen 1. desember 2022. Ønsket gjentas også av statsråd Henrik Asheim i et debattinnlegg i Khrono i dag.

landsmøte i sv

SV vil endre opptakssystemet. — Dagens system fører til et enormt karakterpress

NSO er skeptisk

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Tuva Todnem Lund, er positiv til å utrede ulike opptaksformer, men hun er bekymret for om forslaget som blir lagt fram av politikerne kan føre til et mindre rettferdig opptakssystem.

— Vi er opptatt av at alle skal ha like muligheter til å ta utdanning, og da er det viktig at opptakene er så rettferdige som overhode mulig. Vi er positive til at institusjonene kan bestemme spesifikke opptakskvalifikasjoner selv, men vi er skeptiske til å gjøre forandringer i det samla opptakssystemet før det er skikkelig utredet, sier Lund.

Den bekymringen forstår Venstre-politiker Schytz, men:

— Vi trenger et større mangfold enn vi har i dag, slik at det ikke bare er å ta opp fag fra videregående skole for å øke snittet som fører fram, men at det er flere muligheter.

NSO-leder Lund frykter at en endring av opptakssystemet vil være kostbart for universitetene og høgskolene. Det forstår Venstre-politikeren.

— Vi kan risikere at en endring blir kostbart. Da må vi ta debatten om det er staten som skal ta deler av regningen, sier Schytz.