stortingsvalg 2021● henrik asheim
God og tilgjengelig utdanning og forskning i verdensklasse
Jeg vil trekke frem seks punkter Høyre ønsker å gjennomføre de neste fire årene.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Høyre står støtt på kunnskapens side og vet at nøkkelen til et inkluderende, skapende og velfungerende samfunn går gjennom utdanning, kunnskap og kompetanse. Derfor går vi inn i nok et valg med nettopp dette som en av våre viktigste prioriteringer.
Vi lever i en tid preget av globale utfordringer og dessverre også strømninger i både politikk og samfunn som bygger sin forståelse av verden på en grunnleggende skepsis til vitenskap. Utdanningssektoren vår er med andre ord ikke bare en institusjon hvor studenter er innom for å få papirer på en grad. Utdanningsinstitusjonene et nøkkelen vår i møte med truslene mot det liberale demokratiet, for samfunnsutvikling, for løsninger på små og store hverdags- og verdensproblemer, for tilgang på relevant kompetanse og for dannelse.
Det er mye som peker i riktig retning etter åtte år med Høyre i regjering. Aldri før har en større andel av bachelorstudentene fullført på normert tid, studentenes økonomi har blitt bedre, budsjettene til universitetene og høyskolene har økt med og forskningsbudsjettene har økt med.
Med andre ord er det norske utdannings- og forskningssystemet i all hovedsak godt og tilgjengelig. Det skal vi bygge videre på. Men det er fortsatt utfordringer. Vi må sørge for at flere fullfører graden sin, at universitetene og høyskolene blir et naturlig sted folk vender tilbake for å ta ny eller mer utdanning, utdanningene må bli bedre og mer relevante, flere forskningsmiljøer i verdensklasse og at det er kort vei fra forskning til utvikling og innovasjon i arbeids- og næringslivet.
Jeg vil trekke frem seks punkter Høyre vil gjennomføre de neste fire årene:
- Vi har noen åpenbare utfordringer med opptaket til høyere utdanning. Et hav av tilleggspoeng og privatistordningen bidrar til at ungdommer bruker gode år på å vente på alderspoeng, andre tilleggspoeng og forbedre karakterer. Det koster mye for den enkelte og det koster mye for samfunnet. I regjering har vi satt ned et utvalg som skal se på hele opptakssystemet og Høyres mål er at vi skal redusere antallet tilleggspoeng som gis og se på måter for at flere universiteter og høyskoler bruker alternative opptakskrav i tillegg til karakterer.
- For at studenter skal kunne prioritere studiene, engasjement og en sosial studiehverdag, er det viktig med trygghet for økonomi og helse. Mens de rødgrønne ikke klarte å innfri på 11 måneders studiestøtte og bygget i snitt tusen studentboliger har vi sørget for 11 måneders studiestøtte, en dobling i antall studentboliger og økt studiestøtten utover pris- og lønnsvekst som betyr at studentene har fått mer å rutte for så og si hvert eneste år. De neste fire årene skal vi fortsette å øke studiestøtten utover pris- og lønnsvekst, sørge for at ordningene for studenter med barn blir bedre og bygge enda flere studentboliger. Men vi må også styrke tilgangen på psykisk helsehjelp for studenter. Koronapandemien har forsterket de utfordringene vi har sett med psykiske utfordringer blant studenter. Vi trenger mer kunnskap om hvilke tiltak som fungerer og vi skal fortsette å bygge opp det psykiske helsetilbudet for studenter.
- Bedre kvalitet på undervisning og mer praksis. Vi har levert en kvalitetsmelding, strukturreform og en arbeidslivsrelevansmelding som alle har som mål å løfte kvalitet og gjøre utdanningene mer relevante. Høyre har satset på både anerkjennelse og belønning av god undervisning, og vil fortsette å satse på utdanningskvalitet gjennom blant annet en styrking av ordningen med Senter for fremragende undervisning. Praksisplasser, innføring av praksis i flere utdanninger og god kvalitet på praksis er noe vi må gjøre mer av i årene som kommer. Vi vil også til å lovfeste at universitetene og høyskolene ikke bare skal gi god undervisning, de skal også sørge for god faglig oppfølging av studentene, noe vi vet at de etterlyser i Studiebarometeret.
- Gjøre utdanning mer tilgjengelig og sikre at flere kan lære hele livet. Flere skal få tilgang på utdanning der de bor. Vi har over tid styrket de desentraliserte, fleksible og digitale utdanningstilbudene, i tillegg til mer skreddersydde tilbud som bransjeprogram. Sammen med bedre låne- og stipendordninger for å ta utdanning i voksen alder og digitale studieplasser betyr dette at også de med familie, boliglån og jobb i Distrikts-Norge får muligheten til å ta mer eller ny utdanning.
- Mer forskning og utvikling, mer forskningspenger fra Brüssel og mer innovasjon og utvikling. De siste åtte årene har Høyre hatt høye ambisjoner i forskningspolitikken, og de ambisjonene har vi fremdeles. I løpet av den siste perioden har vi lagt frem tidenes første langtidsplan for forskning, det mener jeg var et taktskifte i forskningspolitikken fordi det ble mer forutsigbart. I tillegg har vi gitt en realvekst til forskning og utvikling på over 55 prosent, som gjør at vi har nådd målet om å bruke over 1 prosent av brutto nasjonalprodukt på forskning. Nå skal vi i gang med ny langtidsplan hvor vi vil videreføre det som har fungert bra med den forrige og sørge for at den nye svarer på de utfordringene vi står overfor de neste årene.
- Innføre en styringspolitikk som styrer i det store og ikke i det små. Måten vi styrer universitetene og høyskolene på i dag er for detaljert. Høyskolen i Innlandet alene styres i dag gjennom 9 lovpålagte oppgaveområder, 7 mål, 21 delmål og 66 forskjellige resultatindikatorer. Vi ønsker å styre smartere og mer målrettet. Vi vil gjennomgå finansieringen av universiteter og høyskoler med mål om å heve undervisnings- og forskningskvaliteten, bidra til mer etter- og videreutdanning og sørge for at flere studenter gjennomfører.
Dette er mine beste grunner til at du som student, ansatt i universitets- og høyskolesektoren eller en som setter forskning og høyere utdanning høyt burde stemme Høyre 13.september.
