høring
Bergen arkitekthøgskole og NTNU får nei til endring i opptak
Bergen arkitekthøgskole og NTNU får begge tommel ned fra Kunnskapsdepartementet på sine forslag om endring av opptakskvoter og regler.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kunnskapsdepartementet har sendt ut opptaksregler for studieåret 2022/2023 på høring, slik de gjør hvert år.
Departementet, i samråd med Unit/Samordna opptak (SO), vurderer normalt en gang i året om det er behov for endringer i forskriften knyttet til opptaket. I tillegg vurderes forslag om endringer fra universitetene og høgskolene.
Vil ha færre i førstegangskvoten
Bergen arkitekthøgskole har søkt om å redusere antallet i førstegangskvoten, fra det normale 50 prosent til 30 prosent.
Kunnskapsdepartementet skriver i høringen at de har mottatt flere søknader om det samme de senere årene, særlig fra kunstutdanninger og utdanninger som har opptakskrav. Men alle søknader av denne typen har blitt avslått.
De begrunner avslagene med at det har vært et mål at paragrafen om førstegangskvote skal ha så få unntak som mulig.
De legger til at 50-prosentreglen handler om at elever fra videregående skal ha en reell sjanse til å komme inn på den utdanningen de ønsker, og at man ønsker at gjennomsnittsalderen på norske studenter skal ned.
Har stor søknad — vil sikre mangfold
Cecilie Andersson er rektor ved Bergen arkitekthøgskole. Hun forteller at de har svært mange kvalifiserte søkere, normalt 11-13 per plass.
— Vi ber altså ikke om endring grunnet liten interesse, snarere tvert om, sier Andersson til Khrono.
Andersson forteller samtidig at de på Bergen arkitekthøgskole legger stor vekt på søkernes motivasjon når de velger ut studenter, samt sammensetningen av studentgruppene.
— Vi ønsker et bra mangfold i våre studentgrupper, både med tanke på bakgrunn og kjønn men også erfaring, sier Andersson. Og hun legger til:
— Det at hele 50 prosent av søkerne skal være fra førstegangskvoten gjør det faktisk tidvis vanskelig for oss å oppnå det mangfoldet vi ønsker.
Andersson forteller at de liker å sette sammen folk med ulik erfaringsbakgrunn — som eksempler nevner rektoren tømrere og søkere med erfaring fra helt andre fagområder og studier.
— I dag har vi altså svært mange søkere vi må si nei til. Og dette er nødvendigvis ikke søkere som ville kommet inn et annet sted, men de kunne blitt utrolig bra arkitekter, og det synes vi er synd, sier Andersson.
Andersson presiserer avslutningsvis at de selvsagt vil følge spillereglene også framover, og at alle studentene de tar opp er meget motiverte og flinke, også de i førstegangskvoten.
— Noen år er det helt naturlig at halvparten kommer fra denne kvoten, men ikke alltid, og det er da vi ønsker oss et utvidet spillerom, understreker Andersson.
Vil ha karakterkrav i norsk for sosionomer
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) har søkt om å få innføre et krav om karakteren 3 eller bedre i norsk for søkere til bachelor i sosialt arbeid.
Departementet skriver at Unit (nå en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) har vurdert denne søknaden og at de ikke finner å kunne støtte forslaget fra NTNU.
Her viser Unit til at like studium bør ha de samme opptakskravene. Videre trekker Unit fram at spesielle opptakskrav i hovedsak bare bør benyttes når kravene er knyttet til bestemte forkunnskaper studentene bør ha for å ha forutsetning for å lykkes i utdanningen. Ferdigheter som er nødvendig for å lykkes i arbeidslivet bør studenten få gjennom utdanningen de tar.
Departementet skriver at de er enige med Unit og har derfor bestemt at forslag om karakterkrav til sosionomutdanning ved NTNU ikke sendes på høring.
Utvalg vurderer ulike opptakskrav
Departementet forteller også i høringsbrevet at de har mottatt en søknad fra Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo om å endre beregningen av karakterpoeng fra videregående skole.
Departementet vil ikke vurdere dette forslaget nå, og henviser til at de har satt ned et utvalg, ledet av Marianne Aasen, som skal se på hele opptakssystemet og komme med en vurdering innen utgangen av 2022 i en egen rapport (NOU).
Departementet skriver at de derfor ikke har planer om å gjøre endringer i rangeringsregelverket før opptakstutvalget har levert si utredning.
Gjør forsøk om til permanent ordning
En del universiteter har deltatt i en forsøksordning med å innføre spesielle matematikkkrav for enkelte utdanninger innen matematikk, naturfag og teknologi.
Våren 2021 leverte de som har deltatt i ordningen en evaluering av forsøket.
Samtidig som institusjonene er enige om at tilsvarende utdanninger bør ha samme opptakskrav, har de også redegjort for at det også er stor variasjon mellom studiene og hva slags forkunnskaper det er nødvendig at søkerne har for å lykkes med utdanningen.
På bakgrunn av evalueringen foreslår departementet at forsøksordningen blir gjort om til en permanent ordning, og at forskriften blir endret tilsvarende, slik at høgskoler og universiteter selv kan velge å fastsette krav om at søkerne må kunne dokumentere det som blir kalt matematikk R2 for å være kvalifisert til noen studier.
