opptak
Marianne Aasen skal lede arbeid med nytt opptak
Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på opptakssystemet til høyere utdanning.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Marianne Aasen leder i dag Simula School of Research and Innovation. Aasen var utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet i forrige stortingsperiode, men takket nei til nye periode på Stortinget. Aasen har sittet tre perioder på Stortinget.
– Jeg gleder meg til å bidra med å utvikle et bedre opptakssystem til høyere utdanning enn det vi har i Norge i dag. Som samfunn er det mye å hente, men også ungdommane selv universiteter og høgskoler vil være tjent med et bedre opptakssystem, sier Aasen i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
Skal foreslå et fleksibelt system
Utvalget skal gjøre en helhetlig gjennomgang og vurdere regelverket for opptak til høyere utdanning. De skal foreslå et forståelig og fleksibelt opptaksregelverk, som ivaretar rettssikkerheten til søkerne og som kan tilpasses høyere utdanning i framtiden og den teknologiske utviklingen.
— Utdanningsvalg er et av de viktigeste valgene vi gjør i livet. Derfor er det viktig at vi har et regelverk for opptaket til høyere utdanning som både er helhetlig og enkelt å forstå. Dagens opptaksforskrift har blitt endra og tilpasset ulike behov siden 2007 og vi mener tiden er inne for en fullstendig gjennomgang, sier forskings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).
Arbeidet til utvalet skal ende med ei norsk offentleg utgreiing (NOU), som skal leverast Kunnskapsdepartementet seinast 1. desember 2022.
Venstre skal diskutere opptaksregler
Venstre har landsmøte i helgen. Da skal partiet diskutere et forslag fra stortingsrepresentant Solveig Schytz og Liberale studenter, om et felles opptakssystem for universiteter og høyskoler i hele Norden.
— Fristen for å søke høyere utdanning for det kommende året løp nettopp ut, 15. april er datoen som gjelder enten du søker i Norge, Sverige eller Danmark, starter Schytz.
— Likevel må en søke opptak i helt ulike systemer, enda institusjonene og utdanningsprogrammene ligner hverandre til forveksling, legger hun til.
— Dagens ordning er unødvendig og byråkratisk, mener Jens Kristian Øvstebø som er leder av Liberale studenter.
— Det burde være like naturlig å studere i et av våre naboland som å studere i Norge, rett utenfor stuedøren vår ligger det gode muligheter til bedre språk- og kulturforståelse hele Norden samlet sett ville kunne ha tjent på, så hvorfor er ikke dette en debatt, spør Øvstebø.
2500 på helgrad hos nordiske naboer
Tall fra SSB, viser at i 2020 valgte over 2500 å studere hele graden sin i våre skandinaviske naboland, og tar man med resten av Norden er tallet selvsagt enda høyere.
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Forslagstillerne ser for seg at det å integrere opptakssystemene med hverandre, både vil kunne gjøre opptaksprosessen mer økonomisk og spare byråkratisk merarbeid — og ikke minst vil en slik løsning gjøre det enklere og mer attraktivt for studentene å vurdere universiteter i Uppsala, Odense og Tampere som Trondheim og Bergen.
— Stadig flere tar hele eller deler av utdanningen sin i andre land enn Norge. Å gjøre det lettere å søke på høyere utdanning på tvers av de nordiske landene mener jeg er en god ide, sier Schytz.
Selve forslaget det skal stemmes over på helgens landsmøte, er forslag nummer 724 som lyder:
«Det bør være lettere å studere i nordiske naboland, enn hva det er i dag. Derfor vil Venstre ta til orde for et felles opptakssystem for universitet- og høyskoler i hele Norden».
SV er også opptatt av opptak
På SVs landsmøtet skal man diskuter forslaget i stortingsvalgprogrammet der det står: «Evaluere opptakssystemet til universitets- og høgskoleutdanninger for å sørge for et rettferdig, gjennomsiktig og forståelig system, som fremmer kvalitet og ivaretar arbeidslivets behov for nok kompetent arbeidskraft».
Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård og leder av Sosialistisk ungdom, Synnøve Kronen Snyen, ønsker å endre dette til: «Gjøre opptakssystemet til høyere utdanning mer rettferdig. Relevante karakterer skal vektes mer».
Synnøve Kronen Snyen forklarte til Khrono i forkant av landsmøtet at det handler om at han er uenige i at gjennomsnitt skal bety alt.
— Dagens system fører til et enormt karakterpress. Det er urettferdig at gymkarakteren skal telle like mye som mattekarakteren hvis man vil bli ingeniør, eller at geografikarakteren skal telle like mye som psykologikaraktern hvis man vil bli psykolog. Det burde være slik at de relevante karakterene for studiet du søker på er det som teller mest, når man søker høyere utdanning, sa Synnøve Kronen Snyen til Khrono.
— Personlig har dette vært en hjertesak for meg. Det er noe veldig mange videregående-elever er opptatt av. Jeg håper landsmøtet er enige med oss, sier Freddy André Øvstegård til Khrono.
