Vil ha retur-EU-ordning for universiteter: — Kan risikere å si nei til prosjekter

Brussel (Khrono): — Vi trenger et nytt europeisk rammeprogram for forskning, og denne gangen må vi inkludere sikkerhet som en del av programmet. Det er en helt annen geopolitisk situasjon i dag, sa NTNU-rektor Tor Grande i en debatt om forskningssamarbeid mellom næringsliv og akademia på et seminar for forskere og akademikere arrangert av Science business i Brussel.

— For det andre er jeg opptatt av at rammeprogrammet ikke bare må satse på ny teknologi, men også hvordan vi kan videreutvikle dagens teknologi til morgendagens behov, understreket han.

Norske forskningsmiljøer har fått svært mye ut av å delta i de europeiske Horisont-rammeprogrammene for forskning. Selv om det koster milliarder å delta i programmet, går Norge milliarder i pluss, viser Khronos oversikt. 

Dyrt å få tilgang til EU-midler

Å delta i de ettertraktede EU-ordningene krever imidlertid at universitetene og høgskolene spytter i en egenandel som ofte er på 15 prosent av det totale beløpet. Jo større bevilgningen er fra EU, jo dyrere blir det å delta. 

— Derfor trenger vi en egen retur-EU ordning for universiteter og høgskoler, sier NTNU-rektor Tor Grande og prorektor Toril Nagelhus Hernes i møte med Khrono på Science business-seminaret. 

Hernes deltok i en debatt om viktigheten av å satse på teknologitalenter og banebrytende forskning for å skape innovasjon.

— Vi kan ikke risikere at vi sier nei til EU-prosjekter, fordi det rett og slett blir for krevende å dekke kostnadene gjennom rammetildelingen fra kunnskapsdepartementet, sier Grande.

Retur-EU er en kompensasjonsordning for deltagelse i Horisont Europa som gjelder for forskningsinstituttene i Norge. Ordningen kompenserer for noe av gapet mellom EUs finansiering og faktiske kostnader. 

Intervju

Vurderer å endre norsk­krav og studieavgift for utlendinger

Håper på endring i politikken for høyere utdanning

Det er optimisme i akademia med tanke på at noen av de mest upopulære vedtakene som kom under Senterparti-statsrådene vil reverseres. Venstre-leder Guri Melby sa torsdag til Khrono at hun er villig til å samarbeide for å få til raske endringer i politikken. Den nye Ap-statsråden Sigrun Aasland (Ap) åpner for å endre både norskkrav og skolepenger for utenlandske studenter. 

Det er gode nyheter, ifølge Hernes og Grande, som har dette høyt oppe på lista over ønsker til den nye regjeringen. De håper også at debatten om at det er for mange doktorgrader i Norge, nå legges død.

— Det er feil diagnose og medisin. Våre undersøkelser viser at svært mange av våre doktorgradsstudenter får jobb i næringslivet etter endte studier. Næringslivet har også behov for denne kompetansen for å omsette forskning til verdiskaping, understreker Hernes. 

Under debatten om teknologitalentene og innovasjon i Brussel var hun opptatt av at innovasjon skapes av fremragende forskning og at det igjen handler om å kapre de beste talentene.

— Den andre utfordringen vi må være opptatt av er å beholde disse talentene, sier hun. 

Går konkurranse utover grunn­forskningen?

Etter publiseringen av Draghi-rapporten er konkurransekraft på alles lepper i Brussel, og nylig lanserte EU-kommisjonen sitt konkurransekompass. 

Til tross for at kompasset gjør det klart at det skal satses på forskning og utvikling fremover, har det ført til spekulasjoner om det blir et nytt rammeprogram for forskning etter Horisont Europa. Det er også flere bekymringer for om Det europeiske forskningsrådet (ERC) vil ha samme uavhengighet og like mye penger til grunnforskning. 

Grande understreket i debatten at han mener det skapes et for absolutt skille mellom grunnforskning og forskning i samarbeid med næringslivet når det snakkes om Horisont Europa.

—Det er ingen lineær utvikling fra grunnforskning, anvendt forskning til innovasjon. Det er mer beskrivende å se dette som en heliks. Det er viktig at det er interaksjon mellom den grunnleggende forskningen og forskning motivert ut fra tema eller utfordringer. Da trenger vi robuste forskningsmiljø som arbeider med begge deler, sier han.

Grande fikk støtte av rektorkollega ved universitetet i Oulu i Finland Arto Maaninen, som også satt i panelet.

— Det som også blir viktig fremover, er å sikre at viktige forskningsresultater fra grunnforskning som har fått EU-støtte ikke blir gjemt i en skuff, sa Maaninen.

Forskning

Norge går milliarder i pluss i Horisont Europa