LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Forskning
Norge går milliarder i pluss i Horisont Europa: — Dette er særdeles gode resultater
Hva koster det å konkurrere med de ypperste forskerne i Europa? Norge betaler milliarder inn til Horisont Europa, men får enda mer igjen.
Publisert
Sist oppdatert
Brussel (Khrono): Nylig ble evalueringsrapporten av rammeprogrammet for forskning og innovasjon Horisont Europa presentert. Ekspertgruppen foreslår store endringer i rammeprogrammet. Blant annet å etablere to nye europeiske råd: et for samfunnsutfordringer og et for teknologi og industri. Samt at de vil opprette en eksperimentell innovasjonsenhet.
Dagens rammeprogram varer frem til 2027 og arbeidet med å utforme et nytt rammeprogram er i gang. Evalueringsrapporten spiller opp til debatt om hvordan programmet bør se ut fremover i denne perioden og den neste.
Norge vinner stort på deltakelse
Det applauderes hver gang forskere i Norge vinner fram i konkurransen om å få Horisont-midler, som regnes som de mest prestisjefulle forskningsmidlene i Europa.
Prisen for at Norge skal være med i det gode selskap er ikke billig.
I 2023 betalte Norge 3,9 milliarder for å delta i konkurransen om Europas mest ettertraktede forskningsmidler. I 2022 var prislappen 3,2 milliarder. I 2024 betaler vi inn 4,8 milliarder, ifølge Kunnskapsdepartementet.
Hva sitter vi så igjen med når midlene er fordelt fra prestisjeprogrammet? Enda flere milliarder kroner, viser det seg.
Fra 2019 til 2023 fikk Norge tilbake 4,4 milliarder mer i forskningsmidler fra EU enn det vi betalte inn til forskningsprogrammet Horisont-programmene. Det viser tall Khrono har satt sammen fra Forskningsrådets indikatorrapport og Norges betalinger til Horisont Europa gitt av Kunnskapsdepartementet.
Begynte i minus
De første årene Norge deltok i EUs forrige rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, var det imidlertid motsatt. Fra 2016 til 2018 betalte Norge inn mer hvert år enn hva vi fikk tilbake. Til sammen gikk Norge 1,4 milliarder i minus fra 2016 til 2018.
Ettersom tallene i indikatorrapporten opererer med euro har Khrono benyttet gjennomsnittskursen for hvert år, til å regne om til norske kroner ved å ta utgangspunkt i exchange-rates.orgs oversikt.
Gir økt konkurransekraft
Når det gjelder Norges andel av midlene som deles ut gjennom Horisont Europa, også kalt returandel, så øker den. I 2023 var den på sitt høyeste med 4,35 prosent. Dette er langt over målet satt av regjeringen til å være 2,8 prosent.
Hvor mye midler som deles ut varierer fra år til år i rammeprogrammet. Dermed vil det være år Norge har fått mer utbetalt, men likevel en lavere prosentandel av totalen og motsatt.
Får samarbeide med de beste
Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel skriver i en e-post til Khrono at resultatene er en fjær i hatten til hele forsknings-Norge.
– Dette er særdeles gode resultater. Skal vi klare å møte morgendagens utfordringer er det det avgjørende at norske forskningsmiljøer samarbeider internasjonalt.
— Hvorfor er det så attraktivt å være en del av Horisont Europa?
– Deltakelse i internasjonale samarbeid- og programmer bidrar til økt kvalitet i norsk forskning, og spiller en viktig rolle for økt konkurransekraft og for samarbeid om de store samfunnsutfordringene vi står overfor.
Hoel mener Horisont Europa gir muligheter for forsknings- og innovasjonssamarbeid som Norge ikke kan få til gjennom nasjonale satsninger.
– Gjennom deltakelsen i programmet får vi muligheter for å samarbeide med de beste forskerne og innovatørene både i og utenfor Europa. Dette hever kvaliteten på vår forskning, og er med å utvikle vårt eget forsknings- og innovasjonssystem.
God suksessrate
Norske miljøer hevder seg svært godt i Horisont Europa.
Norge gjør det også godt når det kommer til suksessrate på andel av søknadene som sendes inn til Horisont Europa som vinner fram.
Så langt i Horisont Europa er den på 24 prosent. Tilsvarende tall for alle søknadene som har kommet inn til Horisont Europa er 17 prosent, ifølge indikatorrapporten.
Norge har totalt fått 1,2 milliarder euro (12,7 milliarder kroner) til forskning og innovasjonsprosjekter gjennom Horisont Europa. Dersom man også inkluderer prosjekter i andre land med norsk deltagelse er summen 7,2 milliarder euro (rundt 76 milliarder kroner).
Horisont Europa har et totalbudsjett på 95,5 milliarder euro (1120 milliarder NOK), ifølge Forskningsrådet.
Gjør finansieringskaka større
— Hva er det viktigste Norge har oppnådd ved å være en del av Horisont Europa?
– Når vi bidrar inn i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, er vi med på å gjøre hele finaniseringskaka til forskning større. Den siste evalueringen av norsk deltakelse viste tydelig at verdien av det vi får tilbake er større enn det vi spytter inn, sier forskningsministeren og legger til:
— Gjennom å delta i Horisont Europa, får norske forsknings- og innovasjonsmiljøer tilgang på kunnskap, markeder, nettverk, infrastruktur og muligheter for å samarbeide med de beste forskerne og innovatørene både i og utenfor Europa, sier Hoel.
I tillegg understreker han at det internasjonale samarbeidet bidrar til å finne svar på globale utfordringer, som best kan løses i fellesskap. Det er vi stolte over at norske aktører er del av.
Norges viktigste internasjonale plattform
Områdedirektør i Forskningsrådet, Benedicte Løseth kunne ikke vært mer enig.
— Resultatene Norge kan vise til er utrolig sterke. Det ligger veldig mye langsiktig arbeid bak tallene Norge kan vise til, sier hun.
— Norge er et lite land. Det er enormt viktig å være en del av verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Det gir mulighet til å samarbeide med de beste forskerne i verden og videreutvikle norsk forskning. Dessuten er deltagelse i slike konkurranser en måte å bygge kvalitet på, sier hun.
Løseth påpeker at Norges gode resultater kommer som følge av flere års arbeid
— Horisont Europa er en europeisk plattform, men også den viktigste internasjonale plattformen for Norge. Det er svært mange sterke forskningsnasjoner, også utenfor Europa, som deltar som enten tredjeland eller assosierte land. Det er hard konkurranse. Når man ser på returandel er Norge på 8. plass. Det er et resultat vi er stolte av, sier hun.
Løseth mener at dersom Norge lander på et resultat for hele Horisont-perioden der vi får igjen akkurat like mye som vi har spyttet inn over statsbudsjettet, vil dette likevel være et stort pluss for Norge.
Kan ikke bli et hvileskjær
— Om vi hadde omregnet alt vi får igjen gjennom dette forskningssamarbeidet til kroner, så ville det langt overstige det vi betaler inn, sier hun.
— Da statsbudsjettet ble lagt fram var det flere som reagerte på den manglende satsingen på forskning. Hva tenker du om det?
— Pengene fra Horisont Europa må ikke bli et hvileskjær, men noe som gir ekstra grunn til å satse videre på forskning. Det tar tid å bygge opp kompetanse og samarbeidspartnere i Horisont Europa og internasjonalt. Norge har fortsatt gode muligheter til å gjøre det godt fremover dersom vi fortsatt satser på forskning.
En ekstra regning for Hoel
Selv om den høye returandelen er gledelig for både Hoel og Norge, følger det samtidig med en ekstraregning for regjeringen.
Forskningsinstituttene i Norge trenger økonomisk drahjelp fra myndighetene for å klare å gjennomføre de prosjektene de får tilslag på i EU-programmet.
En typisk tildeling fra Horisont Europa vil dekke om lag 60 prosent av et norsk forskningsinstitutts kostnader.
Ordningen som er etablert er kalt Retur-EU. Tidligere hadde den en maksimumsramme på 500 millioner kroner, men taket er nå opphevet av regjeringen.
Anslagene i februar 2024, tilsa at ordningen ville utløse støtte til forskningsinstituttene på nær 600 millioner kroner i 2025.
Retur-EU-ordningen legger til omtrent 30 prosent oppå de 60 prosentene fra EU. Dermed blir instituttenes egenandel i prosjektene om lag 10 prosent av den totale prosjektkostnaden. Tildelt støtte fra Retur-EU tildeles etterskuddsvis i tre årlige rater.
— Retur-EU ordningen er helt avgjørende for suksessen, og for at instituttene skal kunne fortsette dette viktige arbeidet og mobilisere både bedrifter og offentlig sektor til internasjonalt samarbeid i EUs rammeprogram, sa leder for Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), Agnes Landstad, da regjeringen opphevet taket på 500 millioner i mai.
Hun er glad for at regjeringen trekker fram instituttsektoren som avgjørende for å nå regjeringens mål for returandel.
— Fjerning av taket for retur-EU vil gi forutsigbarhet for instituttene og mulighet til å delta for fullt, sa Landstad.
Endringslogg 23. oktober kl 15.30: I Norges forskningsråds indikatorrapport sto det at Norge fikk 4,8 kroner milliarder i Horisont-tilskudd 2021, men det riktige tallet er 2 milliarder kroner. Forskingsrådet har nå korrigert dette og det er endret i saken.