seksuell trakassering

Vil diskutere metoo-nemnd med landets rektorer

Anne Husebekk ser til NTNU, og mener egne, eksterne nemnder for trakasseringssaker er noe flere utdanninginstitusjoner bør vurdere.

Mange rektorer samlet på ett brett. Anne Husebekk (til venstre) leder universitets- og høgskolerådet, og vil diskutere varslingsnemnd med rektorkollegene sine.
Mange rektorer samlet på ett brett. Anne Husebekk (til venstre) leder universitets- og høgskolerådet, og vil diskutere varslingsnemnd med rektorkollegene sine.
Publisert Oppdatert

Bør akademia ha en felles varslingsnemnd for saker om seksuell trakassering?

Nei, mener forsknings- og høgere utdanningsminister Henrik Asheim.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-

BLI VARSLET OM SISTE NYTTLast ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg-

Khrono har skrevet om at det, halvannet år etter at Khrono-redaktør Tove Lie foreslo dette, og daværende statsråd med samme arbeidsfelt, Iselin Nybø, sa at dette var noe man skulle se nærmere på, ikke har skjedd noe med saken.

Men nå ønsker Anne Husebekk, som både er rektor ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet og styreleder i universitets- og høgskolerådet (UHR) å løfte saken opp til UHRs styremøteagenda.

— Det vil jeg absolutt gjøre, sier hun til Khrono.

Ser til NTNU

UHR spilte inn saken til Nybø i 2019, men en trakasseringsnemnd er ikke noe som har vært diskutert nylig.

Husebekk ser til NTNU. Som Khrono har skrevet, sender de saker om seksuell trakassering til en egen nemnd, som så langt har behandlet åtte saker.

— Jeg er enig med Asheim i at dette ikke er departementet sin oppgave. Jeg mener at en nemnd bør sitte i nærheten av institusjonen. Oppfølging av sakene er utrolig viktig, og det er ikke noe som kan skje i regi av departementet, sier Husebekk.

Hun sier at NTNU-modellen ser ut til å være en god modell, og at hun kan tenke seg at resten av sektoren blir mer orientert om denne.

— Kan man se for seg at man kan ha for eksempel regionale nemnder, eller må alle ha hver sin?

— Jeg kan ikke si noe om hva de kan gjøre for eksempel i Oslo. Men det er 500 kilometer fra UiT til Nord universitet, illustrerer Tromsø-rektoren.

Vil rydde i ukultur

Husebekk er tydelig på at hun er temmelig sikker på at seksuell trakassering forekommer i akademia.

— Både undersøkelsen som ble gjennomført og tall fra institusjonene i ettertid tyder på det, så jeg er veldig lite naiv i forhold til dette, sier Husebekk.

— Er det vanskelig å varsle om trakassering i akademia, slik flere mener?

— Vi har, etter metoo, klarlagt rutinene på en bedre måte, slik at det å varsle bare er et tastetrykk unna. Vi har også studentombud. Mange studenter går dit, men vi får ikke veldig mange saker om seksuell trakassering, sier Husbekk.

Hun peker på at anonymitet i trakasseringssaker er utfordrende.

— Som leder har jeg et stort ønske om å få mer informasjon og kunne rydde opp. Dette gjelder særlig dersom det er gjentatte forekomster fra flere person. Vi må rydde i ukulturen, sier Husebekk.

Hun sier hun håper dette kan bli enklere med en ekstern nemnd, og at man der kan legge til rette for at institusjonsledelsen får informasjonen som trengs for å rydde opp.

— Målet må være å gjøre prosessen enkel og tilgjengelig og hvis dette kan oppnås med en ekstern nemnd, så må vi selvsagt utrede dette nøye, sier Husebekk.

Stølen: Ser ikke behov for ekstern nemnd

Men andre rektorer Khrono har vært i kontakt med, vil ikke uten videre flytte sakene bort fra egen institusjon.

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo ser ikke behov for at varslingssaker om seksuell trakassering flyttes ut av UiO og til en ekstern varslingsnemnd.

— Vi tar alle henvendelser om seksuell trakassering på alvor og de håndteres som beskrevet i våre varslingsrutiner. Varslinger fra ansatte går til Enhet for internrevisjon (EIR) og sentralt varslingsråd som vurderer hvor varslingene skal følges opp i tråd med varslingsrutinene, sier han i en epost til Khrono, men legger til at de alltid er på jakt etter å forbedre sine egne rutiner og prosesser.

Svein Stølen sier at de har gode prosesser og prosedyrer for denne typen saker..
Svein Stølen sier at de har gode prosesser og prosedyrer for denne typen saker..

Hva tenker dere om NTNU-modellen, der NTNU har laget en egen ekstern nemnd?

— Vi kjenner ikke NTNU-modellen godt. Det viktigste for oss som arbeidsgiver er at alle henvendelser tas på alvor og håndteres i tråd med gjeldende regelverk. Vi har gode prosesser og prosedyrer for denne type saker. Vi skal og må ta vårt ansvar for slike saker, og det opplever jeg at vi gjør.

— Hvor langt oppe på agendaen har dere saker om seksuell trakassering?

— Seksuell trakassering står høyt på agendaen. Ett tilfelle er ett for mye og ingen – hverken studenter eller ansatte – skal oppleve å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet eller seksuell trakassering. Vi jobber derfor systematisk med å forebygge og håndtere seksuell trakasserings-saker, sier Stølen.

Whittaker: Bør helst løses lokalt

Rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, synes ikke det er behov for å flytte disse sakene ut av institusjonen nå.

— Det er blitt arbeidet i sektoren med å øke kjennskap til varslingssystemene på institusjonene og det er generelt mer oppmerksomhet rundt fenomenet. Ideelt sett burde slike saker kunne løses på institusjonsnivå. Hvis det skulle vise seg at institusjonene ikke klarer dette på hånd, på tross av bedre kjennskap til rutinene og forebyggende arbeid, bør man vurdere en nasjonal nemnd, sier hun.

Solheim Hansen: Diskuterer ikke ekstern nemnd

Rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet mener det er riktig å holde på universitetets rutiner med intern håndtering av kritikkverdige forhold, inkludert seksuell trakassering, som ikke er så alvorlige at de skal håndteres av politiet.

— Det er viktig å ha lav terskel for å kunne si fra om kritikkverdige forhold på universitet, både for studenter og ansatte. Seksuell trakassering meldes i samme system som andre kritikkverdige forhold. Det vil vi fortsette med. Dersom det er snakk om lovbrudd skal det meldes til politiet som er de som skal håndtere slike saker, sier hun.

— Enhver sak om kritikkverdige forhold som meldes og behandles, bidrar til å forme våre holdninger og at vi finner best mulig løsninger, samt til å sikre våre rutiner. På sikt er det mulig vi bør vurdere å bruke rutiner tilsvarende de som NTNU har etablert, men det er ikke noe vi diskuterer på nåværende tidspunkt, legger hun til.

Skretting: Holder på nærhetsprinsippet

Rektor Kathrine Skretting ved Høgskolen i Innlandet sier at hun er litt usikker, men at nærhetsprinsippet må veie tyngst.

— Ofte er det viktig å behandle slike saker lokalt. Der har man detaljert kjennskap til forholdene, og ansvar for de involverte, noe som kan gi gode forutsetninger for å handle på en adekvat måte. Dersom en slik sak skulle omhandle ledere, kan man ved behov involvere ekstern kompetanse. Fra egen institusjon kjenner jeg ikke til at slike varsler forsøkes skjøvet under teppet, sier hun i en epost til Khrono.

Rektor på Høgskolen i Innlandet Kathrine Skretting .
Rektor på Høgskolen i Innlandet Kathrine Skretting .

Samtidig sier hun at hun ikke kan se fullt og helt bort fra at slike saker er så vanskelige at de nettopp kan bli forsøkt skjøvet under teppet.

— En slik risiko vil minimeres ved at det finnes en «varslingsnemd», en profesjonell instans som stadig behandler slike saker, bygger opp kompetanse og befinner seg utenfor den enkelte UH-institusjonen, sier hun.

Uansett mener hun det er best at man følger opp disse sakene der hvor de finner sted.

—Metoo-saker av kriminell karakter skal uansett håndteres av politiet. Trakasseringssaker må følges opp der hvor de finner sted, i lærings- og/eller arbeidsmiljøet sitt, også om de handler om seksuell trakassering. Man må gjøre sitt beste for at de involverte skal kunne fortsette sine studier eller sitt arbeid, hvis det er det de vil. Da vil nærhet og kjennskap vesentlige forutsetninger, sier Skretting.

Powered by Labrador CMS