Har daglig nytte av sin akademiske bakgrunn i politikken

— Hvorfor valgte du å engasjere deg partipolitisk?

— Jeg ble spurt om å bli fylkesråd for plan og næring i Nordland for Kristelig Folkeparti ett år ut i perioden, og tenkte at det kanskje var tid for at jeg ga tilbake til samfunnet noe av kompetansen jeg satt med etter år med studier og forskning. Jeg har blant annet forsket på Hans Nielsen Hauges samfunnspåvirkning og har en doktorgrad med universitetsprosessen i Bodø som tema. 

— Hvilken akademisk sak brenner du for?

— Jeg må vel løfte fram behovet for humaniorafagene her, både et sterkere innslag i skole og utdanning, men også som fagkompetanse i offentlig forvaltning. Slik jeg ser det, er nedbyggingen av disse fagene svært problematisk. De står for en viktig demokratisk kompetanse som kan gå tapt, slik at andre fag ikke må forholde seg til en samfunnsvitenskapelig kontekst. Maktkritikk og forståelsen av politiske institusjoner står i fare for å uthules om ikke disse fagene løftes, aktualiseres og styrkes.

— Hvilke utdanningspolitiske saker bør tas opp i lokalpolitikken?

— I en tid da de fleste bedrifter mangler kompetanse, er det svært viktig med den globale rekrutteringen som skjer via akademia. Studiepenger til studenter utenfor EU og koblingen mellom forskning og næringsliv er viktige saker. I tillegg må Forskningsrådet bidra til at vi finner løsninger på avfolkningen av distriktene gjennom forskningsprogram og gjennom å styrke de yngste og minste universitetene våre, som for eksempel Nord universitet, på deres egne premisser.

— Hvilket parti har den beste utdannings- og forskningspolitikken? Hvorfor? 

— KrF. Fordi vi har en distriktsprofil og er opptatt av global rettferdighet samtidig som studenten og akademikeren blir sett.

— Hvordan har du nytte av din akademiske bakgrunn i politikken? 

— Jeg bruker den daglig! Jeg har gjennom den fått verktøy til å analysere makt og sette saker i både en historisk og samfunnsmessig kontekst, det er jeg utrolig takknemlig for. Den har også gitt meg et trent kritisk øye i møte med saksdokumenter.

— Er det en sak du er uenig med partiet ditt om?

— Jeg har til gode å være sterkt uenig i noe, selv om jeg var noe betenkt da vi sa ja til utredning av atomkraft tidligere i år. I dag tenker jeg det er et godt grep for å snu alle steiner i møte med den varslede kraftkrisa.

— Hva liker du best ved å være politisk aktiv? 

— Jeg er nok mest glad i å få bidra til en positiv forskjell for dem som ikke hever stemmen selv eller kjemper for sine behov. Et eksempel er at alle avdelinger i Nordland fylkeskommune nå jobber for å fremme ung inkludering og forebygge utenforskap, det er ikke lenger en satsing bare noen få ansatte står for. Slike verdibaserte gjennomslag gjør det dypt meningsfullt å bidra i politikken.

— Snakker du som en politiker eller akademiker når du møter velgerne? 

— Jeg snakker på vegne av Kristelig Folkeparti og har samtidig stor nytte av fagkunnskapen min.

Hva er forskjellen på akademiker- og politikerspråk? 

— Akademisk språk er spesifikt og problematiserende, mens politikerspråket ofte presenterer løsninger uten å gå i dybden. Jeg tenker vel at de representerer to semantiske motpoler.

— Hva kan akademia lære av politikken? 

— Akademia har mye å gå på i forhold til nærhet til samfunnet rundt. I møte med folk, næring og institusjoner vil akademia kunne finne og løse nye problemstillinger. I dag er det altfor stor distanse også mellom forskningsresultater og publikum. Her er det mye land å innta for at kunnskapsutviklingen skal komme lokalsamfunn, næringsliv og enkeltmennesker til gode.