valg23

— Nokre prosessar i  akademia kan vere utmattande

— Det er ei tid for drøfting og debatt, og ei tid for å skjere gjennom og konkludere, seier universitetslektor Unni Synnøve Fuglestad (V). 

Unni Fuglestad stiller til val for Venstre
Unni Fuglestad er universitetslektor og Venstre-politikar.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

— Kvifor valde du å engasjere deg partipolitisk?

FAKTA

Valintervjuet

  • Før kommune- og fylkestingsvalet 11. september intervjuar vi folk med tilknyting til akademia om det politiske engasjementet deira og kvifor dei stiller til val.
  • I dag: Universitetslektor Unni Synnøve  Fuglestad ved Universitetet i Stavanger. 
  • Fuglestad er andrekandidat til fylkestingsvalet i Rogaland for Venstre.

— Eg trur det enkle svaret her er rett og slett at eg kjenner meg veldig heime i Venstre sin liberale ideologi, eg ønsker at Venstre skal få meir gjennomslag både lokalt og nasjonalt, og då kan eg ikkje berre sitje stille og håpe nokon andre gjer jobben for meg. Fridom til den enkelte og ansvar for fellesskapen, internasjonalt samarbeid, å stanse klimaendringane og ta vare på naturen, dette er verdiar eg har hatt med meg gjennom livet, og som gjer det meiningsfullt å bruke fritida si på politikk. 

— Kva for akademisk sak brenn du for?

— I mitt politiske virke har eg nok vore mest oppteken av grunnskule og vidaregåande opplæring, men eg kjenner at eg vart mektig provosert av innføringa av studieavgift for utanlandske studentar. At Ap/Sp-regjeringa valde å bryte Hurdalsplattforma på dette punktet var i utgangspunktet sjokkerande, og at dei i tillegg faktisk fekk med seg SV på vedtaket synest eg var oppsiktsvekkande. Å forlate prinsippet om at høgare utdanning skal vere gratis og tilgjengeleg for alle, er nok det som har fått opp pulsen min mest det siste året, når det kjem til vår sektor. Det er berre så usosialt og feil.

— Kva for utdanningspolitiske saker bør vere eit tema i lokalpolitikken?

— Å leggje best mogleg til rette for studentar er også eit lokalpolitisk ansvar. Det handlar både om å sikre areal til fleire studentbustadar, om tilgang på helsehjelp, god og billeg kollektivtilbod og ikkje minst at det skal finnast attraktive studenttilbod og sosiale møteplassar.

— Kva for parti har den beste utdannings- og forskingspolitikken? Kvifor?

— Der er sjølvsagt svaret mitt Venstre. Partiet mitt har ein grunnleggjande respekt for kunnskap og fri forsking, og arbeider for størst mogleg fridom og autonomi til forskarar og utdanningsinstitusjonane. Eg meiner at nasjonale politikarar først og fremst bør sikre gode økonomiske rammevilkår for sektoren, og elles halde seg på ein armlengds avstand. Ein god utdanningspolitikk må også vere oppteken av vilkåra for studentane, og der trengst det fortsett meir innsats i åra som kjem. Venstre har ein tydeleg og ambisiøs politikk for både forsking, utdanning og studentar.

— Er det ei sak du er ueinig med partiet ditt om?

— Eg kjem ikkje på nokre store og viktige saker der eg er på kollisjonskurs med eige parti nasjonalt. Og som lokalpolitikar får ein jo vere tett på politikkutforminga når det skal lagast lokale valprogram, så eg står definitivt inne for politikken me går til val på i min eigen kommune og i Rogaland fylke.

— Kva likar du best ved å vera politisk aktiv?

— Eg får innsikt i og lærer masse om andre problemstillingar enn dei eg arbeider med til dagleg, og det synest eg er enormt interessant og meiningsfullt. Som medlem av regional, kultur- og næringsutvalet i Rogaland fylkeskommune har eg fått engasjert meg i viktige saker eg brenn for, som gode vilkår for kulturlivet og frivilligheita, klima og miljøspørsmål og å leggje til rette for grøn omstilling av næringslivet. Og så får eg møte ei rekkje dyktige og engasjerte menneske som minner meg om at det er mange viktige oppgåver som skal løysast i samfunnet vårt.

— Snakkar du som ein politikar eller akademikar når du møter veljarane?

— Målet mitt er eigentleg å unngå begge delar. Både politikken og akademia kan vere full av forkortingar, fagterminologi og passivkonstruksjonar som kan skape avstand til mottakaren. Men det er fort gjort å gløyme seg av, og når eg høyrer meg sjølv rote meg inn i lange, upresise resonnement med standard «politikarsvar» kan eg bli irritert på meg sjølv. Eg har tidlegare arbeidd som lærar i ungdomsskule, og det er truleg den erfaringa eg har mest nytte av når det kjem til bruk av klart språk. Og så skriv eg alle innlegga mine på nynorsk, det bidreg også til meir presis, direkte og aktiv språkføring.

— Kva er forskjellen på akademikar- og politikarspråk?

— I politikken må du ofte gå rett på konklusjonen, medan det i akademia gjerne er prosessen og vegen fram mot eit svar ein bruker mest tid på å greie ut. Når ein skal framføre ein bodskap innafor ei tidsramme på eit minutt eller to er det lite rom til nyansar og dilemma. At rammene ofte gjer at me framstår som meir skråsikre og bombastiske enn me kanskje er synest eg er synd, eg skulle gjerne sett at det var rom for å signalisere større grad av usikkerheit i politikken. Der kan politikken gjerne lære frå akademia, at det sjeldan er rett fram og to strekar under svaret.

— Kva kan akademia lære av politikken?

— At det er ei tid for drøfting og debatt og ei tid for å skjere gjennom og konkludere, kanskje? Nokre interne prosessar i universitets- og høgskulesektoren kan av og til vere nokså utmattande langdryge, og då kan eg kjenne på utolmodet og tenke «kan me ikkje berre fatte eit vedtak nå og gå vidare»?

venstre unni synnøve fuglestad universitetet i stavanger nyheter valg23 valgintervju
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS