Betydningen av den regionale rollen har tapt for jaget etter akademisk kvalitet,Terje Erik Bjelle ved Høgskulen på Vestlandet, som har skrevet rapport om tre mindre studiesteder. Foto: Tove Lie
Betydningen av den regionale rollen har tapt for jaget etter akademisk kvalitet,Terje Erik Bjelle ved Høgskulen på Vestlandet, som har skrevet rapport om tre mindre studiesteder. Foto: Tove Lie

Studiesteder under hardt press

Studiesteder. Norge tilbyr høyere utdanning på langt flere steder enn de fleste andre land. Denne strukturen er under hardt press, og det kan kreves en ny organisering hvis den skal overleve, går det fram av ny rapport.

Publisert Oppdatert

(Saken er oppdatert mandag 6. januar 2020, klokken 11.10 med kommentarer fra styreleder på Høgskulen på Vestlandet, Arvid Hallén.)

Terje Erik Bjelle har jobbet i høyere utdanning i 40 år. Han er ansatt på Høgskulen på Vestlandet og har hatt arbeidssted i Sogndal i de fleste av disse årene.

Fakta

Desentrale studiesteder

Volda

  • Høgskulen i Volda
  • Antall studenter: 4500
  • Antall ansatte: 350
  • Valgt rektor og styreleder: Johann Roppen
  • Historikk: Høgskulen i Volda (HVO) ble etablert 1. august 1994 og var et resultat av at to statlige høgskoler i Volda ble slått sammen som en del av høgskolereformen. Høgskolene som fusjonerte var Møre og Romsdal distriktshøgskole Volda og Volda lærarhøgskule. Volda lærarhøgskule var en høgskole for lærerutdanning, etablert i Volda i 1895. Skolen var fra starten et privat drevet lærerseminar, men ble offentlig skole fra 1924. Forut for etableringen av lærerseminaret fantes det fra 1861 til 1880 en Volda høiere Almueskole med annecteret dannelsesanstalt for Almueskolelærere.

  • Studiested Bø, ett av åtte studiesteder ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
  • Antall studenter: 2655
  • Antall ansatte: 190
  • Ansatt rektor: Petter Aasen
  • Ekstern styreleder: Tore Isaksen
  • Historikk: Høgskolen i Telemark (HiT) ble etablert 1. august 1994 som en del av høgskolereformen. Det var en sammenslåing av Telemark distriktshøgskole i Bø (etablert i 1970), Telemark ingeniørhøgskole i Porsgrunn, Telemark lærerhøgskole i Notodden og på Rauland og Telemark sykepleierhøgskole i Skien ble slått sammen.

Sogndal

  • Studiested/campus: Sogndal
  • Antall studenter: 3345
  • Antall ansatte: 333
  • Ansatt rektor: Berit Rokne
  • Ekstern styreleder: Arvid Hallén
  • Historikk: Høgskulen i Sogn og Fjordane ble etablert 1994 gjennom høgskolereformen, da 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler. I Sogn og Fjordane ble de fem høgskolene Sogndal lærarhøgskule, Sogn og Fjordane distriktshøgskule i Sogndal, Sogn og Fjordane sjukepleiarhøgskule i Førde, Sogn og Fjordane ingeniørhøgskule i Førde og Høgskuleutdanninga på Sandane samlet i Høgskulen i Sogn og Fjordane. Sogndal lærarhøgskule ble opprettet 1972. Etter forslag fra Ottosenkomiteen 1967 ble det i årene 1969-81 opprettet distriktshøgskoler rundt om i landet for å bedre tilgangen til høyere utdanning i distriktene. Distriktshøgskolene ble lagt inn under et distriktshøgskolestyre, fra 1976 sammen med andre høgskoler i regionen under et regionalt høgskolestyre. I Sogn og Fjordane ble distriktshøgskolen opprettet 1975.

Bjelle har sammenlignet utviklingen for studiestedene Sogndal i tidligere Sogn og Fjordane, Bø i tidligere Telemark fylke og Volda i Møre og Romsdal. De to førstnevnte er en del av henholdsvis Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Sørøst-Norge. Høgskulen i Volda har fortsatt ikke fusjonert med noen.

Bjelle finner mange likhetstrekk og ser mange utfordringer.

— Studiestedene blir presset fra mange ulike kanter. En sterkere vekt på fag og akademisk utvikling framfor geografi og stedsutvikling er med på å svekke posisjonen, særlig gjelder dette Bø og Sogndal, sier Bjelle.

Studiestedene blir presset fra mange ulike kanter. En sterkere vekt på fag og akademisk utvikling framfor geografi og stedsutvikling er med på å svekke posisjonen.

Terje Erik Bjelle

Han trekker også fram at den nye enhetlige ledelsen med ansatt rektor og ekstern styreleder også har gitt institusjonsstyrene langt mer makt.

— Der vi tidligere så at politikere kunne ha en viss innflytelse på utviklingen er dette langt på vei borte. Tydeligst har vi sett dette knyttet til utviklingen ved Nord universitet, og situasjonen rundt studiesteder generelt og Helgelandskysten spesielt, sier Bjelle.

Viserektor i Sogndal

— Etter over førti år i arbeid i høyere utdanning, fikk jeg en faglig oppdateringsperiode. Den har jeg brukt til å se tilbake på hva jeg har vært med på, og det har resultert i rapporten Om tre små studiestadar i Norge, forteller Bjelle.

Bjelle har hatt ulike lederstillinger ved utdanningsinstitusjoner med skiftende navn i Sogndal. Siste årene fram til fusjonen med Høgskulen på Vestlandet i 2017, var han viserektor for utdanning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

I rapporten beskriver Bjelle utviklingen for studiestedene Volda, Sogndal og Bø fram til i dag. Han ser også på utviklingsmuligheter og utfordringer framover. Bjelle selv var i sin tid motstander av fusjonen som høgskolen hans ble en del av.

Les også: Hele rapporten om tre små studiestadar i Norge

Historisk viktig for velferdsutvikling

Bjelle ser på studiestedsutviklingen også i et historisk perspektiv og trekker fram betydningen som utviklingen av små studiesteder i distriktene som Sogndal, Bø og Volda har hatt på utviklingen av velferdsstaten.

— I Norge har vi fortsatt rundt 50 steder der det blir tilbudt høyere utdanning. Det er eksempelvis omtrent dobbelt så mange som man har i Sverige, forteller Bjelle.

Bjelle trekker fram at hvis man ser på studenttall ved de tre utplukkede studiestedene over tid, har studenttallet vokst mer på disse tre stedene enn den nasjonale utviklingen skulle tilsi.

— Disse tre studiestedene har altså klart å markedsføre seg og jobbe godt opp mot myndigheter og styrket sin posisjon, sier Bjelle.

Han fortsetter:

— Like viktig mener jeg det er at de har greid å utnytte mulighetene for vekst når de har vært der, eksempelvis rundt 1990, da flere studieplasser ble brukt som et motkonjunkturtiltak.

Likheter og forskjeller - særpreg under press

Bjelle trekker fram at alle de tre nevnte studiestedene var raske med å snu seg rundt og ta sin del av den sterke veksten og vel så det i disse årene.

— Studiestedene Volda, Bø og Sogndal har en del likhetstrekk og noen forskjeller. De er bygdesamfunn i distriktsnorge som ble studiesteder mer eller mindre på tvers av fylkespolitikernes prioriteringer, uten at det ser ut til å ha hemmet utviklingen. De hadde alle tradisjoner som vertskommune for utdanningssøkende ungdom før de ble studiesteder rundt 1970, og alle tre er kjent for å ha studenter som trivest og lykkes i utdanningsprosjektene sine.

Bjelle peker også på at den faglige profilen ble tidlig bestemt i Bø og Volda, og han mener også at akademiske ambisjoner med fokus på forskning, etablering av hovedfag/mastergrad og universitetsambisjoner tidligere kom til uttrykk ved disse to studiestedene.

— I Sogndal holdt det tradisjonelle høgskolefokuset seg lengre. Det kan se ut til at denne forskjellen har sammenheng med den påvirkning den første generasjon av ansatte har hatt på utviklingen, mener Bjelle. Han legger til:

— Både i Volda og Bø kom den tidlige veksten innenfor etablerte akademiske fag, og det har vært til dels sterk kontinuitet i fagmiljøene. I Sogndal kom veksten senere og innenfor fag med svakere akademiske tradisjoner

Høgskulen i Volda har valgt å bli stående alene. Sogndal ble en del av Høgskulen på Vestlandet i 2017, mens Bø allerede i 1994 ble en del av Høgskolen i Telemark.

— Alle tre studiestedene bærer preg av å være «tunge» på bachelorutdanninger, og tilsvarende lavere andel på masternivå, legger Bjelle til. Han trekker også fram at studiestedene har hatt en bred studieportefølje med mange ulike tilbud.

Dette er særpreg Bjelle sier at er under press nå.

Etterlyser vektlegging av studiestedsansvar

Bjelle påpeker at i kjølvannet av strukturreformen har man sett en sterkere vektlegging av fagutvikling på institusjonene, ofte på bekostning av studiestedene.

— Vi finner ingen personer i ledelsen som har ansvar for å passe på studiestedene og deres utvikling. Både faglig og administrativt er institusjonene organisert etter fag og ikke geografi. Dermed mister man en dimensjon som tidligere har vært vesentlig for både lærestedene, men ikke minst for de lokale samfunnene de hører til, mener Bjelle.

Bjelle ser for seg at studiestedene kanskje både må og bør få drahjelp fra lokalsamfunnene rundt seg, og at initiativet til dette må komme fra de eksterne aktørene lokalt.

— De nye flercampushøgskolene er ikke rigget for å utvikle studiestedene, og de aktuelle lokalsamfunnene har svært mye å tape, understreker Bjelle.

Han trekker også fram at etableringen av høgskolene har betydd for mye for de aktuelle kommunene, og at studenttallet utgjør 40 prosent av befolkningen i kommunen.

— Det har gitt grunnlag for en heit annen samfunnsutvikling enn det ellers ville vært, og de har mange av kjennetegn som i USA går under benevnelsen «College Towns».

— Sterkere ledelse på institusjonene

I rapporten skriver Bjelle at som i mange andre offentlige sektorer, har institusjonsstyrene i universitets- og høgskolesektoren blitt viktigere og fått vesentlig mer makt de senere årene.

— Kanskje er det mest merkbart ved institusjoner som har gått over til såkalt enhetlig ledelse på institusjonsnivå, med ansatt rektor og ekstern styreleder. I alle fall har det ført med seg at det ikke er like enkelt for politiske organ, særlig stortingspolitikere, å få innvirkning på avgjørelser som er viktige for høgskolene og studiestedene, beskriver Bjelle i rapporten sin.

Og han legger til overfor Khrono:

— Dette er en utvikling jeg opplever har fått gå ganske upåaktet hen og dette burde vært gjenstand for diskusjoner. Det er en helt ny maktsituasjon som har vokst fram i sektoren, nesten uten at den er debattert eller problematisert, sier Bjelle.

Han legger til at kanskje særlig Sogndal, som det dominerende studiestedet i Sogn og Fjordane, har nytt godt av å ha aktive stortingspolitikere i ryggen når det har kommet til prioriteringer av Høgskolen i Sogn og Fjordane som studiested. Fra 2020 eksisterer jo eksempelvis ikke lenger hverken Sogn og Fjordane eller Telemark som fylker heller.

Bjelle påpeker at denne negative trenden nok særlig rammer Bø og Sogndal, mens Volda står i en litt annen posisjon.

Møre og Romsdal ser ut til å bestå som fylke, og her har man både hatt Høgskolen i Molde og Høgskolen i Ålesund i tillegg til Høgskulen i Volda, og den politiske betydningen har ikke vært like framtredende. At Ålesund har flagget ut til NTNU kan være et positivt element for Volda, mener han.

— Styrker ble ikke vektlagt

Bjelle påpeker også i sin rapport at de sammensatte kvalitetene som kjennetegner studiesteder som Bø, Volda og Sogndal ikke fikk oppmerksomhet og gjorde heller ikke inntrykk på omreisende minister og statssekretær i den siste fusjonsrunden.

— Min gjennomgang viser at betydningen av den regionale rollen har tapt for jaget etter akademisk kvalitet, sier Bjelle.

Han trekker også fram at utviklingen med færre og større enheter, færre posisjoner og lengre vei til den sentrale makten er noe som gjelder i alle samfunnssektorer.

— Man kan stille spørsmålet om den regionale dimensjonen er blitt uviktig, at den ikke lenger betyr noe, spør Bjelle.

Samtidig trekker han fram at man på sikt kan se endringer i de politiske maktforholdene som svekker den ensidige sentraliseringen som har rådd grunnen de siste årene.

I Norge har vi fortsatt rundt 50 steder det blir tilbudt høyere utdanning. Det er eksempelvis omtrent dobbelt så mange som man har i Sverige

Terje Bjelle

I en slik ny hverdag mener Bjelle det skjer endringer som gjør formell kompetanse og forskningspublisering mindre viktig til fordel for det å utdanne praksisnære kandidater som samfunnet har bruk for.

— Og det er globale utfordringer i form av klimakrise og annet som kan medføre radikale endringer i måten vi organiserer og innretter oss på. Og mye annet som vi ikke vet i oktober 2019, avslutter Bjelle sin rapport.

— Er det håp?

Bjelle trekker fram at det venter både utfordringer og motbakker for små studiesteder, uavhengig av om de står alene eller er del av flercampus-institusjoner.

— Den sentrale politikken er radikalt annerledes i dag enn da de tre bygdene Bø i Telemark, Sogndal og Volda ble studiesteder for rundt 50 år siden. Den gang hadde de bedre vekstvilkår fordi det var gode utdanningstilbud og regional relevans som var det sentrale, sier Bjelle.

Han sier dagens mer ensidige fokus på akademisk kvalitet er mer krevende.

Bjelle mener at samtlige studiesteder nok må se nøye på hvordan de organiserer utdanningene sine framover.

— Man må nok både se på om man skal smalne inn fagprofilen for å bli sterkere i de fagene man satser på. Samtidig er det jo nettopp den faglige bredden som har vært en styrke når man har tiltrukket seg studenter, så dette er et tveegget sverd, sier han.

Bjelle viser også til satsing på nettstudier, der man er langt framme både i Bø og Volda, men der Sogndal foreløpig henger litt etter.

— Man må dermed rigge studiene både med infrastruktur og organisering som gjør at man er klare for å håndtere en situasjon der kanskje andelen av tilstedeværende heltidsstudenter går ned, mens deltidsstudenter og samlingsbaserte- og nettstudier blir mer framtredende, sier han, men nevner også:

— Akkurat dette siste, at man har få heltidsstudenter, har jo blitt brukt mot Nesna når Nord ledelsen har valgt å legge dem ned, så det er ingen enkle svar eller løsninger på utfordringene, sier han.

— Studiesteder større på bygda enn i mange byer

Johann Roppen er rektor ved Høgskulen i Volda, på andre runden. Volda er sammen med Høgskolen i Østfold og Samisk høgskole de eneste statlige høgskolene som har valgt alenegang.

— Vi ser her altså at studiesteder på bygdene har vel så mange studenter som studiesteder i flere byer, sier rektor og styreleder ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen. Foto: Øystein Torheim
— Vi ser her altså at studiesteder på bygdene har vel så mange studenter som studiesteder i flere byer, sier rektor og styreleder ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen. Foto: Øystein Torheim

Et valg som stadig problematiseres, også i styrende organer i Volda.

Rektor Roppen trekker fram at de tre studiestedene som Bjelle har sett på alle er blant landets 10-15 største studiesteder.

— Vi ser her altså at studiesteder på bygdene har vel så mange studenter som studiesteder i flere byer. Ser du på Nord universitetet er det jo bare Bodø av de ni studiestedene som såvidt ligger over Volda, Sogndal og Bø i studentantall, sier Roppen.

Og han supplerer med de historiske linjene som forteller om etablering av lærerutdanning på bygdene. Roppen sier at det skal være sagt at årsaken til at man etablerte lærerutdanning på Stord i 1830, var at befolkningen var så gudfryktig. Han forteller at også i Volda var presten helt sentral da man fikk etablert lærerutdanning i Volda i 1861.

— Dette er små parenteser i denne sammenheng, men likevel viktige historiske linjer som viser at tradisjoner og historie fortsatt er viktig og er en delforklaring på hvorfor for eksempel den lille bygda Volda er et stort studiested. Denne rapporten fra Bjelle kom på et utrolig bra tidspunkt for oss. Han drar opp svært mange viktige og interessante utfordringer og problemstillinger. Jeg kan si allerede nå at vi kommer til å invitere ham til Volda for å snakke mer om rapporten, sier Roppen.

Roppen sier at Høgskolen i Volda er i gang med sin andre campustviklingsplan og at de i neste uke skal ha innspillsmøte med kommunen i et arbeid med en studentmelding for Volda.

— Dette er nye planer som vi ser fram til å realisere i samarbeid med kommunen, sier Roppen.

Mange forskjeller - noen likheter

— Petter Aasen etterlyser en nasjonal politikk for å fullføre det han oppfatter var ambisjonen med strukturreformen, nemlig å sikre desentral høyere utdanning. Hva tenker du om det?

— Jeg ser virkelig fram til Nifus gjennomgang av strukturreformen. Det blir svært spennende hva de kommer opp og fram med, mener Roppen.

Nifu er i gang med evalueringen av reformen og skal være ferdige med jobben høsten 2023.

Han sier videre at prosessen etter hans syn bar preg at at Kunnskapsdepartementet la lista et sted for hva hva man måtte oppnå, og ba alle hoppe, men at høyden på lista var ganske tilfeldig valgt.

— Samtidig reiste departementets politiske ledelse med statssekretær Haugstad og kunnskapsminister Isaksen land og strand rundt og fortalte hvem som var over og under denne lista, altså les: Hvem som måtte fusjonere og hvem som ikke på samme måte var tvunget til dette valget, sier Roppen i dag.

Han trekker fram det viktige nåløyet for Volda for å bli godkjent med tanke på den nye masterbaserte lærerutdanningen, og man trakk et lettelsen sukk den dagen man fikk klarsignal på dette området.

Roppen sier at han ser en del vesentlige forskjeller på situasjonen for Sogndal sammenlignet med Volda.

— Mens Sogndal er det klart største studiestedet i sitt fylke, med cirka 3.500 studenter, har vi tre studiesteder i Møre og Romsdal, med Molde og Ålesund, i tillegg til Volda, med til sammen nærmere 10.000 studenter, sier Roppen og fortsetter:

— I Møre og Romsdal har vi jo også hatt en arbeidsdeling med tanke på fordeling av utdanninger, og der Molde og Ålesund har utdanninger med mer potensial for samarbeid med lokalt næringsliv, mens flertallet av utdanningene ved Høgskulen i Volda er rettet inn mot offentlig sektor, sier Roppen.

Han trekker likevel fram at det er planer om etablering av en Kunnskapspark i Volda, og at man i Sunnmøre kulturnæringshage i Volda har 10-15 bedrifter i porteføljen til enhver tid.

Styreleder Hallén: — Det er klart det ligger utfordringer her

Arvid Hallén er styreleder på Høgskulen på Vestlandet (HVL). Innledningsvis sier han at oppfatter at rapporten til Terje Erik Bjelle tar opp viktige problemstillinger som både ledelse og styre på HVL er opptatt av.

Styreleder på Høgskulen på Vestlandet, Arvid Hallén. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Styreleder på Høgskulen på Vestlandet, Arvid Hallén. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— Det er klart det ligger utfordringer her. For å se disse enda tydeligere arrangerte vi i begynnelsen av desember et seminar hvor problemstillingen nettopp var hva som er særlig viktige utfordringer knyttet til å drive flercampus-institusjoner. Hele HVL-ledelsen var med og vi fikk innledninger fra UiT, HSN og NTNU, forteller Hallén.

Khrono trekker fram at Bjelle i sin rapport problematiserer utfordringene som kommer når institusjonene er organisert etter fagområder istedenfor geografi, og dermed at ingen hverken faglig eller administrativt har som jobb å passe studiestedene og deres utvikling.

Hallén svarer:

— For HVL var det nødvendig å etablere den faglige organiseringen på tvers av geografi for å kunne samordne utdanningstilbudene og ta ut gevinstene av fusjonen. Men samtidig har det fra første stund vært sett som svært viktig å sikre en god utvikling for alle studiestedene, understreker HVLs styreleder.

Han legger til:

— Derfor fastslo man allerede i fusjonsplattformen at det skulle være en prorektor for hver «nærregion», dvs for hvert av områdene til de tidligere høgskolene. Prorektorene med nærregionansvar har i tillegg støtte fra hver sin rådgiver. I tillegg er det etablert såkalte campusråd for hvert av de fem studiestedene. Dette er råd som blant annet skal «vere rådgivande for strategisk leiing i saker som støttar målet om levande campus».

— Spennende hvordan nettstudier kan endre høyere utdanning

— Bjelle trekker fram at man kan se en tendens til at man har fått sterkere styrer det lokalt forankrede politikere har mindre påvirkningskraft?

— Det er en styrke å ha god støtte fra politikere fra fylket. Jeg kan ikke se at sterke styrer svekker betydningen av dette. For Høgskolen på Vestlandet ligger det nå godt til rette for et tett samarbeid både med det nye Vestland fylke og med stortingspolitikere fra regionen, svarer Hallén.

— Kan satsing på nettbaserte studier og deltidsstudier, som samtidig gir færre tilstedeværende studenter, i neste omgang brukes «mot» studiestedene, slik vi har sett ved Nord universitet?

— Det er en spennende problemstilling hvilken betydning nettbaserte studier vil ha for utviklingen av høyere utdanning. At dette blir viktig er sikkert. Deltidsstudier vil kunne få økt betydning gjennom sterkere satsing på etter- og videreutdanning. For HVL vil det fortsatt være en helt sentral målsetting om å utvikle sterke campus. Jeg tror dette blri sentralt uansett arbeids- eller undervisningsformer. Vi ser de ulike studiestedene som en av styrkene til HVL, mener Hallén.

— Hva tenker styreleder på HVL om hva som er hovedutfordringene for småcampusene på HVL, og hva satser styret på med tanke på å styrke dem å styrke studiestedene?

— Mitt og styrets utgangspunkt er at studiestedene er en svært viktig del av høgskolens «kapital» for å skape det universitetet vi ønsker. Den viktigste utfordringen ligger nok i rekrutteringen. Vi er selvsagt helt avhengige av god rekruttering og da må vi skape attraktive studiesteder med gode fagporteføljer, understreker Hallén.

Powered by Labrador CMS