Debatt ● solhjell, benjaminsen, thorkildsen
Vi vil styrke forskningen i det globale Sør
– I dag står Afrika sør for Sahara for om lag en prosent av forskningsproduksjonen i verden. Regionen har også færrest forskere per million innbyggere.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I et nylig intervju med Khrono, tar professor Peter Maassen ved Universitetet i Oslo til orde for at afrikanske forskningsmiljøer selv bør få definere hva de vil forske på, uten innblanding fra utenlandske givere.
Denne anbefalingen er helt i tråd med Norads målsetting om å bidra til at lav- og mellominntektsland får sette sine egne forskningsagendaer og at sør-perspektiver i større grad får en rettmessig plass i global forskningsproduksjon.
En sterk akademisk sektor er viktig for forskningsproduksjon og for utviklingen av robuste og demokratiske institusjoner. I dag står Afrika sør for Sahara for om lag en prosent av forskningsproduksjonen i verden. Regionen har også færrest forskere per million innbyggere.
Selv om andelen av befolkningen som tar høyere utdanning har økt de siste årene, er den fremdeles lav – med kun 8 prosent i Afrika sør for Sahara mot 75 prosent i vestlige land. Hovedgrunnen til dette er mange års nedprioritering og underfinansiering av sektoren.
En stor del av forskningsfinansiering i Afrika sør for Sahara er ekstern. Med ekstern finansiering følger som oftest også eksterne prioriteringer. Knapphet på nasjonal/regional-drevet forskningsfinansiering og agendasetting har ført til at sørperspektiver i liten grad er reflektert i den globale forskningsproduksjonen. I tillegg er ofte ekstern finansiering rettet mot anvendt forskning, og går derfor på bekostning av grunnforskning og investeringer i forskningsinfrastruktur.
Selv om andelen av befolkningen som tar høyere utdanning har økt de siste årene, er den fremdeles lav – med kun 8 prosent i Afrika sør for Sahara mot 75 prosent i vestlige land
Innleggsforfatterne
Samtidig samarbeider afrikanske forskere mer med forskere fra andre kontinenter som har tilgang til finansiering, enn med forskere fra andre afrikanske land. Samlet sett truer dette relevansen av forskningen.
Dårlige vilkår for forskning og mangel på karrieremuligheter har også bidratt til «hjerneflukt» i mange land. De mest lovende og talentfulle afrikanske forskerne ender ofte opp ved universiteter i Europa og Nord Amerika.
Kjernen i problemstillingen Maassen trekker opp er etter hva vi forstår hvordan forskningssektoren på det afrikanske kontinentet kan styrkes på en måte som gjør den mindre avhengig av ekstern (spesielt øremerket) finansiering, som samtidig muliggjør afrikansk agendasetting. Det er en problemstilling Norad også er opptatt av.
Maassen mener kapasitetsutvikling ved afrikanske universiteter og mer spesifikt støtte til afrikanske sentre for fremragende forskning er en viktig del av løsningen på denne problemstillingen. Samtidig peker han på at de de sterkeste universitetene bør utvikle allianser med universiteter som ikke har kommet like langt.
Norad er enig med Maassen om at allianser på tvers av universiteter, land og disipliner vil kunne bidra til å øke den kritiske massen av forskere innen temaer definert av universitetene selv.
Samtidig vil denne type nettverk kunne bidra til å endre det faktum at afrikanske forskere publiserer vesentlig mer sammen med forskere i det globale nord enn med andre forskere fra samme kontinent. Publiseringssamarbeid over landegrensene internt på kontinentet er i praksis nesten ikke-eksisterende.
Denne typen “sør-sør”-samarbeid er også en del av krontanken ved Norhed-programmet – Norads flaggskip for kapasitetsutvikling innen høyere utdanning og forskning. Norhed oppfordrer til at deltagende høyere utdanningsinstitusjoner samarbeider nasjonalt og regionalt, og spesifikt til at sterke universiteter i sør samarbeider ‒ og deler sine erfaringer ‒ med mindre sterke universiteter.
Selv om fokuset i Norhed er på å styrke tilgang til høyere utdanning av god kvalitet, har programmet også som mål å styrke forskningskapasitet – og systemer ved partnerinstitusjonene.
Norhed bidrar til økt forskningskapasitet gjennom støtte til doktorgradsstudenter og postdoktorer. Gjennom Norheds første fase (2013-2020), fikk om lag 400 ph.d.-studenter fra det globale sør stipend fra Norad. Majoriteten av disse tok graden ved universiteter i sør.
Norad er innforstått med at støtte til enkeltprosjekter ikke nødvendigvis fører til ønskede, mer overordnede endringer på institusjonsnivå. Derfor dreier vi nå satsingen mot mer bruk av strategiske partnerskap med relevante aktører og eksisterende initiativer innen høyere utdanning – og forskningsfeltet.
I Norhed-programmet skal vi nå ‒ sammen med partnere i sør ‒ identifisere potensielle tilleggskomponenter til pågående prosjekter som kan ha potensial til å styrke kapasitet og kompetanse på mer overordnet system og/eller institusjonsnivå. Vi vil også i nær fremtid se på muligheten for forsterket innsats mot sektoren i enkelte partnerland.
I tillegg støtter Norad flere forskningsinstitusjoner i det globale sør direkte. Noen av disse har vi støttet i en årrekke. Dette inkluderer helseforskningsinstitusjonen Armauer Hansen Research Institute (AHRI) i Etiopia, der kjernestøtte fra Norad og svenske Sida er et godt eksempel på hva som kan oppnås gjennom forutsigbar støtte og nasjonalt eierskap.
Mens norske aktører hadde en sentral rolle i opprettelsen og styringen av AHRI de første årene, er institusjonen i dag fullt og helt drevet av etiopiere og får økende bidrag fra etiopiske myndigheter.
I 2016 fikk AHRI status som Senter for fremragende forskning, og spiller i dag en viktig rolle for Etiopias helseberedskap. Dette fikk vi se under covid-19 pandemien da AHRI bidro med testing av smitte og viktig forskning på koronaviruset.
Norad deler Maassens bekymring om at en liten andel av forskningen som gjøres i sør er definert lokalt. I et forsøk på å bidra til en endring av dette, ble Norad nylig med i flergiver-initiativet Science Granting Council Initiative (SGCI).
Initiativet støtter kapasitetsutvikling av 16 nasjonale forskningsråd i Afrika sør for Sahara, og bidrar med midler til forskningsutlysninger definert av forskningsrådene selv. Forskningsrådene bidrar med egenfinansiering til utlysningene. Noen av forskningsrådene har felles utlysninger for å stimulere til økt samarbeid og økt sampublisering på tvers av afrikanske land.
Utover doktorgradene og postdoktorene vi finansierer, bidrar Norhed- programmet med begrensede midler til forskning. Likevel forsøker vi å legge til rette for at det er forskere i det globale sør som definere tematikken i prosjektene.
Dette er en av grunnene til at Norhed er utlysningsbasert. For å sikre kvalitet og relevans benytter Norad eksterne fagpaneler i søknadsvurderingen. Panelene er sammensatt av forskere fra ulike fagdisipliner og med ulik regional kompetanse ‒ med særlig vekt på forskere fra det globale sør.
I tillegg til hva som forskes på er også hvordan man skal forske på dette i altfor liten grad definert av afrikanske forskningsmiljøer selv. Norad har i lang tid støttet Council for the Development of Social Science Research in Africa (CODESRIA).
Det panafrikanske forskningsrådet tilbyr (spesielt unge, talentfulle) afrikanske samfunnsforskere nettverk, forskningsskoler, forskningsmidler, og mulighet for publisering. Når Norad nå planlegger å fornye avtalen med CODESRIA, er det med et ønske om å støtte opp om deres mål om at afrikanske «stemmer» og perspektiver i økt grad skal forme forståelsen, fortolkningen av og løsningene på utfordringene som det afrikanske kontinentet står ovenfor.
Norad ønsker også å bidra til å fremme afrikansk kunnskapsproduksjon om globale utfordringer slik som klimaendringer og andre miljøutfordringer.
Produksjon av forskningsbasert kunnskap er en ting. Mulighet for publisering og tilgang til forskningen er en annen. Høye publiseringsavgifter ved flere anerkjente tidsskrifter begrenser publiseringsmulighetene for de fleste afrikanske forskere.
Siden mye forskning i tillegg ligger bak betalingsmurer, sliter mange afrikanske forskere og studenter med tilgang til disse. For å bøte på dette oppfordrer Norad våre forskningspartnere til å publisere i fagfellevurderte tidsskrifter med «åpen tilgang».
Bare under Norhed I ble det publisert over 500 fagfellevurderte artikler. Norad dekker eventuelle kostnader knyttet til «åpen-tilgang» publisering, selv om vi innser at dette alene ikke er en varig løsning.
I en kommentar i Nature har Norad tidligere tatt til orde for at tidsskrifter med åpen tilgang ‒ i tråd med Plan S ‒ bør gi unntak fra publiseringsavgifter av forfattere fra lavinntektsland, og gi rabatt til forfattere fra mellominntektsland.
Videre er det behov for utvikling av infrastruktur som nasjonale åpne vitenarkiv og søknadsordninger som dekker publiseringsavgifter. Afrika trenger også flere afrikanske åpne publiseringsplattformer og vitenskapelige tidsskrifter av høy kvalitet.
Selv om kapasitetsutvikling av universiteter og forskningssystemer vil kunne bidra til å gjøre afrikanske land mindre avhengig av ekstern finansiering, er det også reelle behov for økte midler til å gjennomføre selve forskningen. Her peker Maassen på muligheter gjennom EU.
Det finnes også andre gryende muligheter innad i Afrika. Den afrikanske unionens forskningsråd, African Scientific, Research and Innovation Council (ASRIC), jobber for økte bevilgninger til sektoren på kontinentet, blant annet gjennom utvikling av en protokoll som skal forplikte unionens medlemsland til å bruke en prosent av BNP på forskning og innovasjon.
Science Granting Council Initiativet vurderer nå å inngå i et samarbeid med ASRIC om dette. I tillegg legger SGCI til rette for at de 16 nasjonale forskningsrådene som deltar i initiativet deler erfaringer om hvordan de jobber mot nasjonale myndigheter for å mobilisere mer midler til sektoren.
Selv om det kan virke langt frem, vil mer tilgjengelige forskningsmidler nasjonalt og regionalt, kunne føre til forskning som potensielt er mer uavhengig av globale maktstrukturer, som også Maassen nevner.
Spesielt i en tid der flere stater i Afrika (og i verden for øvrig) går i autoritær retning, er derimot nasjonalt definert – og finansiert forskning ingen garantist for “fri” forskning. Her kan regionale forskningsråd som CODESRIA spille en rolle. De samarbeider blant annet også med enkeltuniversiteter om akademisk frihet. Også dette er noe Norad vurderer å støtte mer fremover.
Vi ser frem til fortsatt godt samarbeid og dialog med forskningsmiljøer i Norge og i sør om disse problemstillingene.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut