Debatt ● Guro Hansen Helskog og Michael Weiss

Vi trenger en praktisk form for ex.phil. for profesjons­utdanningene

Profesjonsutøvere trenger mer enn tekniske ferdigheter for å bli gode praktikere. De trenger filosofisk refleksjonsevne for å kunne navigere og handle klokt i komplekse og etisk utfordrende situasjoner i en raskt skiftende verden.

Hvis vi tar Martha C. Nussbaums argumenter på alvor, er det på tide å revurdere hvordan vi strukturerer profesjonsutdanningene i Norge, skriver forfatterne. — En praktisk form for ex.phil. vil ikke være en luksus for de akademisk interesserte, men en nødvendighet for alle. Martha C. Nussbaum fikk Holbergprisen i 2021.
Guro Hansen Helskog
Dosent og podkastvert Guro Hansen Helskog
Michael Weiss
Professor og podkastvert Michael Weiss
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I en tid der profesjonsutdanningene i økende grad spesialiseres og effektiviseres, risikerer vi å miste det som er selve kjernen i en demokratisk (ut)danning: evnen til kritisk refleksjon, etisk vurdering og dyp forståelse av menneskelig samhandling. 

Dette er svært alvorlig i en situasjon der verdens demokratier i tillegg er under press. 

For noen uker tilbake hadde vi en samtale med den amerikanske filosofen Martha C. Nussbaum i vår podkast «ResponsAbility — Dialogues on Practical Knowledge and Bildung in Professional Studies». Med denne samtalen som bakgrunn vil vi argumentere for at en praktisk form for examen philosophicum (ex.phil.) bør bli en integrert del av profesjonsutdanningene i Norge.

Martha Nussbaum har i flere tiår argumentert for viktigheten av humanistiske fag i høyere utdanning. I sin bok Not for Profit: Why Democracy Needs the Humanities beskriver hun hvordan utdanning har beveget seg fra et fokus på danning og demokratisk medborgerskap til å være primært rettet mot økonomisk vekst og nytteverdi. 

Nussbaum peker på tre essensielle evner som må dyrkes i høyere utdanning for at demokratiet skal kunne bestå:

  1. Sokratisk selvrefleksjon — evnen til kritisk tenkning og selvundersøkelse.

  2. Verdensborgerskap — evnen til å se seg selv som en del av et større globalt fellesskap.

  3. Fremdyrking av empati og forestillingsevne — evnen til å forstå andres perspektiver, også gjennom litteratur, historie og kunst.

Disse ferdighetene er ikke bare relevante for humanistiske disipliner, men er helt avgjørende for profesjonsutdanninger som lærer-, helse- og ingeniørutdanninger. 

Lærere må kunne reflektere kritisk over sin egen praksis, helsepersonell må forstå pasienters erfaringer utover det rent medisinske, og ingeniører må kunne vurdere de etiske konsekvensene av teknologiutvikling.

I norsk sammenheng var det professor i filosofi ved UiO Arne Næss som bidro til innføring av examen philosophicum ved universitetene. Ved oppstarten inneholdt studiet perspektiver fra det Dag Herbjørnsrud har kalt global filosofi i tillegg til vitenskapsteori, argumentasjonsteori og etikk. 

I dag er ex.phil. delt opp i en generell del og en del rettet mot de ulike fakultetenes fagområder. De nye universitetene som primært tilbyr profesjonsstudier har imidlertid ikke innlemmet ex.phil. som en obligatorisk del av sine utdanninger. 

Det bør de gjøre, men i en praktisk form. 

Profesjonsutøvere trenger mer enn tekniske ferdigheter for å bli gode praktikere. De trenger filosofisk refleksjonsevne for å kunne navigere og handle klokt i komplekse og etisk utfordrende situasjoner i en raskt skiftende verden.

Så hva med en examen philosophicum practica (ex.phil.prac.)?

En innføring av en praktisk form for ex.phil. som ledd i profesjonsutdanningene vil kunne gi studentene kunnskap, ferdigheter og innsikt som de trenger for å reflektere over faglige og etiske dilemmaer, tenke kritisk om etablerte praksiser og engasjere seg i informert demokratisk dialog. 

Vi er først og fremst mennesker i en felles verden, dernest spesialiserte profesjonsutøvere utdannet for en spesifikk kontekst. I klassisk gresk filosofi sto uttrykket «kjenn deg selv» (gnothi seauton) sentralt. 

I lys av dette, tenker vi at en profesjonsutøver trenger å utvikle dyp selvforståelse og en tilsvarende forståelse for andre mennesker for å kunne handle klokt i praktiske sammenhenger.

Det kan filosofisk lesning, dialog og refleksjon bidra til. For eksempel vil en lærer ha nytte av å sette seg inn i og ta stilling til eksistensielle valgsituasjoner, en ingeniør vil ha nytte av å reflektere over de etiske konsekvenser av teknologien hen utvikler, og en sykepleier vil ha stor nytte av å reflektere over ulike livstolkninger i verdens visdomslitteratur.

Hvis vi tar Nussbaums argumenter på alvor, er det på tide å revurdere hvordan vi strukturerer profesjonsutdanningene i Norge. En praktisk form for ex.phil. vil ikke være en luksus for de akademisk interesserte, men en nødvendighet for alle som skal navigere i en kompleks verden. Utdanningen av gode profesjonsutøvere går sammen med danningen av reflekterte, kritiske og empatiske borgere.

martha c. nussbaum ex.phil debatt michael weiss meninger profesjonsutdanning universitetet i sørøst-norge guro hansen helskog
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Jazztrio vinner årets NTNU Ambassadør

    Elise Lystad

    Jazztrioen Phønix ble i går 20. februar utnevnt til årets NTNU Ambassadør.

    Trioen består av Emil Storløkken Åse, Jenny Frøysa og August Glännestrand, som alle er tidligere NTNU-studenter, skriver universitetet på sin nettside.

    – Årets NTNU Ambassadør går til en trio som spiller heftig, energisk og rocka jazz i en forfriskende, uortodoks besetning. Alle de tre musikerne er tidligere jazz-studenter fra NTNU. Emil Storløkken Åse, Jenny Frøysa og August Glännestrand imponerer sitt publikum med masse energi, herlige riff og kraftfullt samspill, skriver juryen i sin begrunnelse.

    NTNU Ambassadør er et samarbeid mellom NTNU og Trondheim Jazzfestival. De utnevner hvert år en artist eller et band som kan være en fremragende ambassadør for universitetet og jazzmiljøet i Trondheim.

    Dette er 18. gang prisen blir utdelt.

  • Mistet kunst til 81.000 kroner

    Elise Lystad

    UiT Norges arktiske universitet i Harstad har rotet bort kunst de hadde lånt av Sigurd Stenersen.

    Han gikk bort i 2020, og i etterkant har hans familie vært i kontakt med universitetet om hans dødsbo, skriver Harstad Tidende. Da kom det fram at UiT ikke klarte å finne all kunsten de hadde lånt, fra ulike kunstnere.

    Resultatet ble en faktura på 90.021 kroner for fem ulike verk. Det inkluderte transport- og administrasjonsgebyr på henholdsvis 1421 kroner og 7500 kroner. Pressevakten ved UiT bekrefter overfor Harstad Tidende at universitetet ikke fant kunsten, og har betalt fakturaen fra Stenersens familie.

  • Norsk professor vinner svensk pris og 1,5 millioner

    Elise Lystad

    Dolly Jørgensen, som er professor i historie ved Universitetet i Stavanger (UiS), vinner Gad Rausings pris 2025.

    Prisen deles ut ved Kungliga Vitterhetsakademien for fremragende humanistisk forskning, og er den største prisen akademiet deler ut. Prissummen er 1,5 millioner svenske kroner, som tilsvarer 1,56 millioner norske kroner.

    – Dolly Jørgensen bidrar på kreativt vis med en ny og viktig forståelse av menneskenes plass i naturen, både fra et samtids- og historisk perspektiv. Hun har vist hvordan tverrfaglige samarbeid ledet av humanistiske forskere kan hjelpe oss til å forstå kriser som for eksempel truet biologisk mangfold og andre miljøutfordringer, sier Lars Berglund, komiteleder for Rausingkomiteen i en pressemelding.

    Dolly Jørgensen sier at prisen viser at humanistiske forskere i Norden kan være verdensledende.

    – Mine snart 20 år på universiteter i Norge og Sverige har gjort det mulig for meg å ikke bare gjøre egen forskning av høy kvalitet, men å stake ut nye retninger for et helt fagfelt, sier Jørgensen.

    Dolly Jørgensen er professor ved Universitetet i Stavanger

  • 16 søkere vil bli toppsjef i Statsbygg

    Elise Lystad

    Åremålet til Harald V. Nikolaisen, som har vært sjef i Statsbygg i 12 år, går ut til sommeren og derfor søker Statsbygg ny leder. Det har nå kommet 16 søkere til stillingen, melder Arkitektur og Bygg.

    Søknadsfristen gikk ut den 6. februar, og var forlenget to uker på grunn av stor interesse. tidligere konsernsjef i Protan Eirik Øyno, tidligere statssekretær Erlend Grimstad, samt tolldirektør Øystein Børmer er blant søkerne.

    Det er kun én kvinne blant de 16 søkerne som er offentliggjort, én søknad er unntatt offentligheten.

    Statsbygg er involvert i mange byggeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren, blant annet det nye livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. I en rapport fra januar ble det slått fast at tilliten til Statsbygg er svekket blant universiteter og høgskoler.

    — Flere av institusjonene i universitets- og høgskolesektoren er misfornøyde med Statsbyggs tjenester, de føler en vesentlig maktforskjell mellom partene, og opplever å miste en stor del av sin råderett og styringsrett over sin virksomhet, sto det i rapporten.

  • Studentboliger skaper bekymring for kulturminne

    Elise Lystad

    Studentboliger i Trondheim er planlagt bygget nær en gravhaug fra jernalderen. Det bekymrer flere.

    Sit, Studentsamskipaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, skal bygge nye studentboliger på Moholt i Trondheim. Det er rett ved en gravhaug fra jernalderen.

    Derfor møtte mange opp søndag formiddag til arrangementet Grill og gravhaug, melder studentavisa Under Dusken, arrangert av Fortidsminneforeningens studentutvalg Trondheim. De ville skape oppmerksomhet rundt situasjonen.

    Eirik Solheim, arkeolog i fylkeskommunen, sier til studentavisa at han fikk bakoversveis av utbyggingsplanene. Han mener boligene vil bygges så tett på gravhaugen at det skjemmer mye av inntrykket.

    – Dette er en av Trondheims siste monumentale gravhauger, og som sådan ett av få gjenværende vitnesbyrd i byen vår over det jernaldersamfunnet sagalitteraturen beskriver, sier Solheim.

    Arvid Skjervik er leder for prosjekt og utvikling i Sit, og sier Sit har redusert antall planlagte studentboliger med hensyn til gravhaugen.

    – Vi ønsker en god løsning for alle parter, og vil jobbe med å opprettholde en god dialog for å sørge for dette, sier Skjervik.

  • Får Prisen for unge forskere 2024

    Elise Lystad

    Stefan Riedener, førsteamanuensis ved Institutt for filosofi, vinner Prisen for unge forskere 2024 ved Universitetet i Bergen (UiB).

    — Prisen betyr mye for meg og er en viktig oppmuntring og motivasjon til å tro på det jeg gjør, sier Riedener på UiB sin nettside.

    Riedener forsker på etikk, blant annet moralske følelser som skyld og tilgivelse, og betydningsfulle relasjoner. Han har en doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oxford.

    Prisen går til unge forskere innenfor humaniora, for fremragende vitenskapelig arbeid utført av en forsker ved Det humanistiske fakultetet. Forskeren må være 39 år eller yngre i tildelingsåret.

    Med prisen får Riedener et beløp på 25.000 kroner, for å bruke på faglig videreutvikling.

  • Folkemusiker blir professor II

    Elise Lystad

    Susanne Lundeng, folkemusiker og komponist, blir professor II ved Norges musikkhøgskole.

    Lundeng er regnet som en av de fremste tradisjonsbærerne i nordnorsk folkemusikk, skriver nettstedet Ballade. Hun blir professor II ved fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk.

    – Dette er stort for oss. Vi trenger mer kunnskap om de nordlige tradisjonene våre, og håper det vil bidra til å gi oss bedre balanse i kunnskapen om folkemusikken i hele landet. Jeg tror også hun vil være en døråpner for flere samarbeid på tvers av seksjoner internt på NMH, sier leder for folkemusikkstudiet ved NMH, Unni Løvlid, til Ballade.

  • Lanserte helseklynge for Sogn og Fjordane

    Joar Hystad

    Under Helseinnovasjonskonferassen i Førde i førre veke, blei ei helseklynge som både Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Bergen (UiB) står bak, lansert.

    Helseklynga består av 27 ulike aktørar (sjå eigen faktaboks) og i tillegg til HVL og UiB, står også Sunnfjord kommune og Helse Førde bak prosjektet.

    I ei nyheitsmelding på Helse Førde si nettside, uttaler administrerande direktør i Helse Førde, Arve Valden, at behovet for ei helsklynge i framtida vil vera stort.

    — Det er ein motor for å utvikle produkt og tenester i vår region, og kombinasjonen privat og offentleg samarbeid er ein arbeidsmåte alle kan tene på, seier Varden.

    Samarbeidspartane har fått på plass finansiering til eit treårig oppstartsprosjekt. Målet er å etablere ei permanent helseklynge i Sogn og Fjordane i 2028.

    — Dette er eit spennande prosjekt som vil gje gode ringverknadar for helse, næringsliv og utdanning, seier administrerande direktør i SpareBank 1 Sogn og Fjordane, Trond Teigene.

    I nyheitsmeldinga kjem det elles fram at UiB og HVL samarbeider om å skape grunnlag for ein framtidsretta helsecampus på sjukehus- og høgskuleområdet på Vie. Frå 2028 vil også medisinstudentar (Vestlandslegen) bli ein del av utdanningsmiljøet her.

Powered by Labrador CMS