kronikk● arntzen, engaas og grindheim

Vi trenger en holdningsendring om vi skal gjøre høyere utdanning mer relevant

Løsningen for økt arbeidslivsrelevans i studieløpene er tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv med økt bruk av praksis.

— De grunnleggende ferdighetene som studentene forventes å tilegne seg kan gi fremtidige arbeidstagere den fagovergripende kunnskapen de trenger for å kunne bidra positivt til en omstilling, skriver innleggsforfatterne om arbeidslivsrelevans i utdanningen.
Annett Arntzen
Professor, USN Handelshøyskolen
Universitetet i Sørøst- Norge Annett Arntzen
Bjørn Engaas
Førsteamanuensis II, USN Handelshøyskolen
Universitetet i Sørøst-Norge Bjørn Engaas
Jan Erik Grindheim
Førsteamanuensis, USN Handelshøyskolen Jan Erik Grindheim
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Innlegget er tidligere publisert på forskersonen.no

ARBEIDSLIVSRELEVANS| I det politiske ordskiftet frem mot valget er behovet for omstilling i privat og offentlig sektor blitt en het potet. Debatten handler mye om de politiske rammebetingelsene for hvordan denne omstillingen kan skje, mens vi hører mindre om hvilke krav det stiller til næringslivet, offentlig sektor og ikke minst universiteter og høyskoler.

Skal vi lykkes med en omstilling av næringslivet og offentlig sektor, trengs det relevant kunnskap i hele landet og en mer aktiv tilnærming til dette fra utdanningsinstitusjonene.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Det hjelper ikke bare å øke antall studieplasser på flere steder i et forsøk på å pumpe opp distriktspolitikken uten å tenke på at det skal være et samspill mellom lokal relevans, etterspørsel etter kompetanse og kvalitet i den samme utdanningen. Å senke nivået i høyere utdanning er i alle fall ikke veien å gå.

Målet er å skape et mer dynamisk forhold mellom utdanning og arbeidsliv, der utdanningen i større grad speiler utfordringene samfunnet står overfor. Universitets- og høyskolerådet, ulike fagorganer og noen studieprogram som tradisjonelt ikke har praksisløp i utdanningen, har satt arbeidsrelevans på dagsorden. Likevel virker dette fremmed for mange siden det i dag stilles få eller ingen krav til utdanningsinstitusjonene om å tenke slik.

Løsningen for økt arbeidslivsrelevans i studieløpene synes åpenbar: Tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv med økt bruk av praksis i utdanningsløpene.

Dette krever at næringslivet i økende grad tar inn studenter fra ulike studieprogram i praksisløp og gir rom for universitets- og høyskoleansatte i hospitantstillinger. Offentlig sektor må finne ut hvordan dette er forenlig med lovkrav som begrenser mulighetene for deltidsstillinger.

Universiteter og høyskoler må på sin side tørre å la seg utfordre, for eksempel av næringslivet, som er vant til fleksibilitet og løpende resultatmåling.

Dessuten hevder noen at enda tettere bånd med arbeid og næringsliv vil true den akademiske friheten utdanningsinstitusjonene har til å definere innholdet i utdanningsprogrammer og forskningsaktiviteter. Enkelte mener til og med det vil være i strid med prinsippet for sektorens verdigrunnlag.

Samarbeid mellom næringslivet, offentlig sektor og universiteter og høyskoler fremmer god forskning.

Hvis det var slik at en tettere kobling mellom utdanning og arbeidsliv truet utdanningsinstitusjonenes akademiske frihet, hadde neppe toppuniversiteter andre steder i verden tatt denne utfordringen inn over seg og tilbudt mer arbeidslivsrettede utdanninger og fag.

Erfaringene er heller slik at godt samarbeid mellom næringslivet, offentlig sektor og universiteter og høyskoler også fremmer god forskning. Forskerne kommer tettere på det de forsker på, og slik sett får de testet teoretiske tilnærminger på et empirisk materiale, for å si det litt akademisk.

Anerkjente universiteter som Cambridge i Storbritannia og Massachusetts Institute of Technology i USA kaller samarbeidet med arbeidslivet for en «breddetenkning» som beriker deres totale portefølje av kunnskapsutvikling.

Skal vi få til dette i Norge må noen grunnleggende holdninger endres, ikke minst ved akademiske institusjoner. For næringslivet og offentlig sektor trenger «veldig høy kompetanse, men lite snobberi», som Oljefondets sjef Nicolai Tangen sa i Dagens Næringsliv 7. august.

«Snobberi» er nok ikke det rette ordet å bruke i denne sammenheng, men når tettere samarbeid med næringslivet er på dagsorden, og når økt bruk av praksisplasser blir etterlyst, ser vi hvordan de konservative holdningene preger dagens utdanningsinstitusjoner.

Slik trenger det ikke å være. Tvert imot kan de grunnleggende ferdighetene som studentene forventes å tilegne seg kunne gi fremtidige arbeidstagere, eller arbeidstagere i etter- og videreutdanning, nettopp den fagovergripende kunnskapen de trenger for å kunne bidra positivt til en omstilling. Samtidig kan forskerne gjennom en kontinuerlig dialog med arbeidslivet hele tiden få nye impulser til sin forskning.

Ved Universitetet i Sørøst-Norge har vi allerede meget gode erfaringer med integrerte utdannings-/praksisløp på masternivå innenfor flere fag. Dette styrker alle parter i trekantsamarbeidet mellom bedrifter, offentlige institusjoner og akademia. Ikke minst styrker det studentenes muligheter til å raskere havne i relevante, spennende og faste jobber.

Innlegget er utgangspunkt for debatt om utdanning og omstilling i regi av Universitetet i Sørøst-Norge, som finner sted under Arendalsuka tirsdag 16. august-

arbeidsrelevans omstilling næringsliv meninger jan erik grindheim utdanning debatt bjørn engaas arendalsuka praksis annett arntzen universitetet i sørøst-norge
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS