Debatt ● henrik asheim
Studentene er fremtidens arbeidstakere, arbeidsgivere og jobbskapere
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim løfter frem fire innsatsområder fra stortingsmeldingen om arbeidslivrelevans, som ble behandlet i Stortinget 11. mai.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Da arbeidet med arbeidslivsrelevansmeldingen startet våren 2019, var utgangspunktet at universiteter og høyskoler måtte samarbeide tettere med arbeidslivet for at vi skulle være rustet til å møte de store samfunnsutfordringene som lå foran oss. Det siste drøye året har bydd på de største utfordringene og krevd den mest omfattende omstillingen Norge har opplevd i fredstid.
Når Stortinget i dag behandler stortingsmeldingen er jeg glad for at det er partipolitisk enighet om betydningen av mer systematisk samarbeid mellom universiteter, høyskoler og virksomheter både i stat og kommune, privat næringsliv og frivillig sektor.
Fordi kunnskap, kompetanse og samarbeid på tvers av sektorer og fagområder er helt avgjørende for Norges evne til omstilling, innovasjon, verdiskaping og samfunnsutvikling.
Det siste drøye året har bydd på de største utfordringene og krevd den mest omfattende omstillingen Norge har opplevd i fredstid.
Henrik Asheim, forsknings- og høyere utdanningsminister
Det foregår allerede mye godt samarbeid mellom høyere utdanning og arbeids- og næringslivet i Norge og stortingsmeldingen inneholder mange eksempler på dette. Likevel er det utfordringer.
Internasjonale sammenligninger tyder på at norsk høyere utdanning har for svak arbeidsmarkedsretting. OECD peker for eksempel på at for få studenter får tilbud om praksis. Studentene mener også at det legges for dårlig til rette for at de får kontakter i arbeidslivet mens de studerer.
For at studentene skal bli bedre i stand til å møte et samfunn og et arbeidsliv som endrer seg raskt, må høyskolene, universitetene og arbeidslivet samarbeide mer systematisk om hva studentene lærer og hvordan de lærer. I stortingsmeldingen har regjeringen løftet frem fire innsatsområder og ett gjennomgående tema.
(les videre under AnnonseN)
Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
For det første må aktørene styrke samarbeidet. Utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet må ta utgangspunkt i at begge to tjener på mer og bedre samarbeid. Det legges mye tid og ressurser i samarbeidet i dag, men det må altså utvides og systematiseres. Og det er viktig at alle gode krefter mobiliserer. Derfor vil jeg blant annet underskrive en intensjonsavtale med Universitets- og høgskolerådet, partene i arbeidslivet og frivillig sektor i juni. Avtalen skal mobilisere til samarbeid og bidra til å avklare partenes felles ambisjoner for læring og utvikling.
For det andre må høyere utdanning bli enda mer åpen og tilgjengelig. Universiteter og høyskoler må ta høyde for at enkeltmennesker har ulike behov gjennom livet og at offentlig tjenester og næringsliv i forskjellige deler av landet har ulike utfordringer med å skaffe relevant kompetanse. Vi skal fortsette satsingen på fleksibel utdanning og før sommeren skal vi legge frem en strategi som handler om fleksibel og desentralisert utdanning.
Internasjonale sammenligninger tyder på at norsk høyere utdanning har for svak arbeidsmarkedsretting.
Henrik Asheim, forsknings- og høyere utdanningsminister
For det tredje vil vi stimulere til mer bruk av studentaktive læringsformer. For at studentene skal være godt forberedt på overgangen fra studier til jobb må de få møte flere læringsformer som ligner på den måten arbeidslivet fungerer.
For det fjerde trengs det mer og bedre praksis. Flere studenter skal få relevant praksis i løpet av studiene. Dette gjelder både for studenter på profesjonsutdanninger med mye obligatorisk praksis og for studenter på utdanninger uten lange tradisjoner for praksis.
Vi skal utrede hvordan kommuner og private aktører kan få større ansvar for å ta imot praksisstudenter i helse- og sosialfagutdanningene. Og departementene og statlige virksomheter skal gå foran som gode eksempler for å tilby praksis til studenter.
Sist, men ikke minst så er det nødvendig å styrke kulturen for innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning.
For Norges del har normaltilstanden i årene før pandemien vært lav arbeidsledighet. De fleste med høyere utdanning har fått relevant jobb, og både arbeidsgivere og studenter har - stort sett – vært fornøyde med utdanningene.
De som er studenter i dag, har måttet håndtere en helt unormal studiehverdag og hva som blir den nye normalen når de skal ut i arbeidslivet vil endre seg.
Fremtiden er usikker. Men denne stortingsmeldingen er en oppfordring til universitets- og høyskolesektoren og arbeidslivet om å samarbeide mer og bedre enn de gjøre i dag, for å øke relevansen i utdanningene og sette studentene bedre i stand til å møte et samfunn og arbeidsliv som endrer seg raskt. Studentene er fremtidens arbeidstakere, arbeidsgivere og jobbskapere.
