LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
økonomi
Over halvparten leverte negativt driftsresultat
Ansettelsesstopp, sluttpakker og kutt i studietilbud og forskningstid er noen av tiltakene som nå diskuteres ved landets universiteter og høgskoler. I bunn ligger ulike sentrale kutt de siste årene på 2,4 milliarder kroner.
Publisert
Sist oppdatert
I 2015 innførte Solberg-regjeringen det såkalte ABE-kuttet. Hele statlig sektor var omfattet av avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen. For universiteter og høgskoler akkumulerte kuttet seg fra 2015 til 2022 opp til 1,7 milliarder.
Da Støre-regjeringen tok over for Solberg-regjeringen innførte de et annet kutt, et såkalt satsingskutt. Hvis dette kuttet også inkluderes har universiteter og høgskoler opplevd et kutt i rammen på 2,4 milliarder kroner de siste åtte årene.
Tallene betyr i praksis at universiteter og høgskoler må utføre sine oppgaver med relativt sett 5,7 prosent mindre ressurser enn de hadde tilgjengelig i 2015.
Dette er en av flere sentrale årsaker til at flere og flere fakulteter og universiteter innfører stillingsstopp, diskuterer kutt i forskningstid og gjennom dette på sikt nedbemanner, selv om så langt har det ikke vært rene oppsigelser på bordet.
11 har negativt driftsresultat
Det er mange universiteter og høgskoler som melder om økonomiske utfordringer, enten sentralt for hele institusjonen, eller lokalt for enkelte fakulteter.
Ved Universitetet i Stavanger er det harde debatter om forskningstiden, mens eksempelvis ved OsloMet og NMBU er det enkeltfakulteter som strever mest akkurat nå.
Ved OsloMet, Fakultet for helsevitenskap, der det er stillingsstopp og fire mastere er avlyst, og ved NMBU er det Veterinærhøgskolen som sliter. Samfunnet har bygd et bygg for veterinærutdanningen for svært mange milliarder, men der man ikke tar seg råd til å ha så mange studenter som bygget og nå utdanningen er rustet for å håndtere.
Khrono har også skrevet at ved NTNU er det dårlig økonomi ved Institutt for lærerutdanning. Sluttpakker er et av tiltakene som vurderes der.
Har heldigvis penger på bok
I slutten av april kom statsregnskapet. Det viser at 11 av 21 universiteter og høgskoler i 2023 leverte et negativt driftsresultat. Hadde de ikke hatt penger på bok, hadde de gått med underskudd. Foreløpig er det bare en som har gjort det i et par år, gått med underskudd, og det er Norges idrettshøgskole. Der handler en av flere forklaringer om men overdragelse av byggportefølje til Statsbygg.
I 2021 leverte bare fire universitet og høgskoler negativt driftsresultat. Innimellom her har det både vært pandemi, og vi har krig i Europa og energikostnader som har løpt løpsk, så sammenligninger kan være krevende.
— Nærmer seg et krevende smertepunkt
I samme periode som universitet og høgskoler har vært gjennom flere kutt, har rammen deres økt betydelig, fra 31,1 milliarder i 2015 til 43 milliarder i 2024. 10 av disse milliardene forklares med lønns- og prisvekst.
I tillegg har universiteter og høgskoler drøyt 8000 flere årsverk å betale ut lønn til og over 42.000 flere studenter å undervise ved inngangen til 2024, sammenlignet med 2015.
— ABE-reformen har kuttet mellom 0,5 og 0,8 prosent av budsjettene i statlige virksomheter siden 2015. Over tid har det som i utgangspunktet skulle bidra til mer effektiv forvaltning, tappet primærvirksomheten i universitets- og høgskolesektoren for ressurser. Kuttene er gjennomført etter ostehøvelprinsippet uten en vurdering av eventuell uhensiktsmessig byråkratisering og ineffektivitet ved den enkelte institusjon, sier Petter Aasen.
Han legger til:
— Kuttene har rammet hele sektoren, men de har nok rammet noen institusjoner hardere enn andre. Da ABE-reformen ble innført, viste tallene at det var store forskjeller mellom institusjonene når det gjaldt forholdstallet mellom administrativt personale og undervisnings- og forskningsstillinger og studenter. For mange ser vi at det nå nærmer seg et krevende smertepunkt, sier Aasen.
Petter Aasen har gått av som rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), men fortsetter forskningen sin, og deltar i en rekke utvalg og rådgiving for universiteter og høgskoler i inn- og utland.
Han har hatt nærkontakt med utfordringene siden han ble rektor ved daværende Høgskolen i Vestfold i 2007, og gikk av som rektor ved det sammenslåtte universitetet, USN, ved årsskiftet. Det er bakgrunnen for at Khrono har bedt han om noen kommentarer fra ham rundt den økonomiske utviklingen man ser.
— Ramma har jo økt betydelig i denne perioden, men man har samtidig opplevd kutt, hvordan kan dette forklares?
— Økningen skyldes lønns- og priskompensasjon og nye oppgaver, blant annet nye studieplasser i perioden. I tillegg til ABE-reformen og satsingskuttene, har kompensasjonen gitt svekket kjøpekraft. Regjeringen startet allerede i 2023, før opptrappingsplanen var gjennomført, tilbaketrekking av nye studieplasser og rekrutteringsstillinger som institusjonene fikk under Utdanningsløftet i 2020, sier Aasen.
— En annen type studenter
— Samlet sett har dette fått alvorlige konsekvenser for institusjonenes økonomi, noe som har gått utover forskning og undervisning, sier Aasen.
Han legger til at universiteter og høgskoler i dag har en helt annen økonomisk virkelighet å forholde seg til enn tidligere, men ifølge Aasen er det ikke bare det som har endret seg.
— Den brede rekrutteringen til høyere utdanning har også endret studentene. Bred rekruttering er positivt både for den enkelte og for samfunnet da høyere utdanning i stadig større grad er inngangsbillett til arbeidslivet og samfunnsdeltakelse. Samtidig stiller den brede rekrutteringen nye krav til hvordan institusjonene møter studentene og følger dem opp. Det er universitetenes og høgskolenes oppgave å sikre at kvaliteten på uteksaminerte kandidater er minst like gode som tidligere, sier Aasen.
Som et lite eksempel trekker han fram sykepleierutdanningen. Når særskilte krav for opptak til sykepleierstudiet tas bort, må institusjonene likevel sikre at sykepleiestudentene behersker medikamentregning til punkt og prikke.
— Den brede rekrutteringen og studenter med andre forutsetninger og forventninger stiller nye krav til institusjonene som er ressurskrevende. Det er derfor utfordrende for studie- og læringsmiljøet når institusjonenes økonomiske handlingsrom er svekket, sier Aasen.
Nord må redusere fra 2025
Onsdag 30. april sendte Nord universitet ut en pressemelding der de skriver at nye beregninger tilsier at universitetet har behov for en betydelig reduksjon i kostnadene i budsjettet fra 2025.
Oppdaterte prognoser viser at behovet for kostnadsreduksjoner har økt vesentlig. For 2025 har de beregnet at de vil ha 80 millioner kroner mindre å rutte med.
I pressemeldingen heter det at det blir nødvendig med kostnadskutt både i administrative funksjoner og i vitenskapelig aktivitet fra 2025.
Styret ved Nord universitet får onsdag 8. mai besøk av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel. Universitetet trekker fram at styret da vil da få anledning til å presentere universitetets nye realitet og aktuelle grep for tilpasning. Blant sakene som vil bli presentert er status for prosjekt økonomisk omstilling og arbeidet med videreutviklingen av master i grunnskolelærerutdanning.
— Handlekraft svekkes av redusert kjøpekraft
Torsdag denne uken hadde Universitetet i Bergen styremøte. Her var også de store endringene i det økonomiske puslespillet rundt universiteter og høgskoler på dagsorden. Det ble trukket fram et helhetsbilde fra 2017 fram til i dag, men man gjorde vurderinger av den nye finansieringsmodellen som blir innført fra budsjettåret 2025.
— Hele sektoren merker at handlefriheten i budsjettene svekkes gjennom redusert kjøpekraft. I mediene omtales ekstraordinære tiltak som settes inn ved flere institusjoner. En del institusjoner har for tiden et høyere forbruk enn budsjettrammen fordi de har store overføringer som skal bygges ned. Dette kan resultere i en kraftigere oppbremsing når driften skal tilpasses strammere rammer, skriver universitetsdirektør Tore Tungodden innledningsvis i styrepapirene til UiB.
For UiB sin del beskriver han at i perioden 2017 — 2024 har UiBs bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet hatt en nominell vekst på vel 927 millioner kroner eller 27 prosent. Det trekkes fram at en betydelig del av veksten har skjedd gjennom tilførsel av nye studieplasser i basisbevilgningen og resultatmidler fra disse gitt gjennom åpen ramme.
I styrepapirene poengteres det at basisbevilgningen til UiB ikke har holdt tritt med inflasjonen i denne perioden.
«En stor vekst i resultatinntektene på utdanningssiden gjør likevel at UiB har hatt realvekst i perioden. Denne veksten har kommet for noen deler av UiB og ikke for andre, så bak totaliteten kan det skjule det seg økonomiske utfordringer for deler av virksomheten», heter det i styrepapirene.
