Debatt ● Thea Tuset, Eirik Hågensen og Lars Kvadsheim

Norge trenger flere med høyere yrkesfaglig utdanning

Høyere yrkesfaglig utdanning får ikke den anerkjennelse innenfor dagens nasjonale kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring som det faktiske læringsutbyttet ofte tilsvarer, skriver Tuset, Hågensen og Kvadsheim.

Thea Tuset, leder ONF, organisasjon for norske fagskolestudenter
Thea Tuset er leder for organisasjonen som organiserer norske fagskolestudenter, ONF.
Thea Tuset
Leder Thea Tuset
Eirik Hågensen
Rektor Eirik Hågensen
Lars Kvadsheim
Direktør for HR og bærekraft Lars Kvadsheim
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norge har et kritisk behov for vesentlig mer høyere yrkesfaglig kompetanse. Dette behovet vil øke i fremtiden. Særlig er behovet stort innenfor helse- og omsorg, bygg og anlegg, digitalisering og tekniske fag. En betydelig økning i andelen som har høyere yrkesfaglig kompetanse ansees også som et nødvendig premiss for det grønne skiftet.

Dette kritiske behovet er dokumentert gjennom utallige utredninger og rapporter de senere år fra Kompetansebehovsutvalget så vel som organisasjonene i arbeidslivet. Det er bred politisk enighet om at vi må styrke høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) i Norge for å sikre en arbeidsstyrke som har høy og relevant kompetanse og god omstillingsevne. Men skal vi få til dette må vi se utdanningssystemet i sin helhet og sørge for at de ulike sektorene komplementerer hverandre. Mens universitetene skal tilby utdanning som ikke er definert av arbeidslivets skiftende behov, skal fagskolene nettopp tilby utdanning som er erfaringsbasert og svarer på arbeidslivets behov.

Ny forskning som dokumenterer den praksisnære og erfaringsbaserte kompetanses betydning for nødvendig innovasjon, tillegges sjelden vekt når dimensjonering i høyere utdanning diskuteres. Høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) får ikke den anerkjennelse innenfor dagens nasjonale kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) som det faktiske læringsutbyttet ofte tilsvarer. NKR er et verktøy som skal samle norske kvalifikasjoner i et felles rammeverk. På den måten skal NKR også vise hvilket nivå ulike kvalifikasjoner ligger på i forhold til hverandre.

Flere fagskolestudenter tar allerede HYU tilsvarende NKR nivå 6 i dag, men læringsutbyttebeskrivelsene justeres ned til nivå 5 for å tilpasse seg lovverket, hvor høyere yrkesfaglig utdanning er låst til nivå 5.1. og 5.2. Studentenes faktiske kompetanse etter endt HYU blir følgelig ikke formelt anerkjent. Dette fører til at norske bedrifter som ansetter disse får problemer med å dokumentere sine ansattes kompetanse i internasjonale anbudsrunder, eller de må rett og slett rekruttere fagfolk fra andre land selv om de som utdannes i Norge i praksis innehar den nødvendige kompetansen. Det skaper problemer for den enkelte under og etter utdanning, for bedriftene og for samfunnet. Denne særegenheten må det gjøres noe med. Det er også et faktum at NKRs plassering av HYU gjør det krevende å utvikle internasjonalt samarbeid. Få land i Europa kjenner til nivå 5.2, men vi vil finne samme utdanninger på nivå 6 i mange europeiske land hvis vi sammenligner læringsutbyttebeskrivelser. I tillegg så deler HYU ut Eqvet studiepoeng og ikke ECTS poeng som benyttes ellers på nivå 5-6-7-8 i Europa. Fagskolesektoren er også klare til å lansere flere studier som er viktige for det grønne skiftet, og som på sikt vil gi læringsutbytte som ville blitt plassert på høyere nivå på kontinentet enn det fagskolene har lov å tilby i Norge i dag.

Mens universitetene skal tilby utdanning som ikke er definert av arbeidslivets skiftende behov, skal fagskolene nettopp tilby utdanning som er erfaringsbasert og svarer på arbeidslivets behov.

Tuset, Hågensen og Kvadsheim

Skal utdanningssystemet fungere på en god måte er det viktig å legge til rette for et dualt system, hvor universitetene skal tilby høyere akademisk utdanning med vekt på teori og forskning, og fagskolene tilby høyere yrkesfaglig utdanning som er erfaringsbasert og praksisnær. Slik kan begge søylene tilbys på alle nivå, med ulike typer læringsutbyttebeskrivelser.

Vi trenger en beskrivelse av høyere yrkesfaglig utdanning på NKR-nivå 6-8, som skiller seg fra universitetstilbudene. Læringsutbyttet forutsettes å være på samme nivå, den generelle kompetansen bør være lik. Men, når det gjelder kunnskap og ferdigheter må den yrkesfaglige utdanningen vektlegge erfaringskompetanse og faglig kunnskap der den akademiske utdanningen vektlegger forskning og teori.

Nokut fikk i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å utrede muligheten for parallelle sett med læringsutbyttebeskrivelser for de tre øverste nivåene i NKR med sikte på mulig endret innplassering av fagskoleutdanning (HYU). Bakgrunnen for en slik gjennomgang er at EQF (European Qualification Framework) åpner for parallelle sett med kvalifikasjoner ved at læringsutbyttebeskrivelsene innenfor et fagområde eller et yrkesfelt enten er forsknings- eller erfaringsbasert. Dette gjør det mulig å ha flere ulike typer kvalifikasjoner på samme nivå i kvalifikasjonsrammeverket, med ulike læringsutbyttebeskrivelser. Utviklingen kan gi grunnlag for et nytt to-løps system for høyere utdanning i Norge, med en UH-sektor som styres av UH-loven og forvaltes av staten og en fagskolesektor som styres av Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Sammen vil de to løpene åpne opp for et bredt spekter av utdanningsmuligheter.

Nokut sin evaluering av NKR presenteres 24.5. Det er overveiende sannsynlig at evalueringen tegner opp ulike scenarioer som blant annet åpner for høyere yrkesfaglig utdanning på høyere nivåer, uten nødvendigvis å anbefale dette. For dette er nemlig til syvende og sist et politisk spørsmål som politikerne må ta ansvar for. Da må politikerne, som har erkjent viktigheten av satsing på høyere yrkesfaglig utdanning for å dekke nasjonens fremtidige kompetansebehov, handle.

Som den tidligere rapporten fra Technopolis fra 2022 påpekte, er det ikke er noe i veien for at «Regjeringen eller Stortinget bestemmer at vi også i Norge skal oppfatte tertiær utdanning og høyere utdanning som synonyme begreper for utdanning på NKR-nivåene 5-8». Slik kan fagskoleutdanninger få status som høyere utdanning uten at noe blir endret for utdanningen på universitetene. De fagskolene som da blir institusjonsakkreditert (slik regjeringen nå legger til rette for) og leverer utdanningsløp over NKR nivå 5, kan da få benevnelsen faghøyskoler. Det passer bra all den tid vi da ikke vil ha noen høyskoler igjen, fordi de innen to år vil ha blitt universiteter.

det grønne skiftet nokut meninger livslang læring lars kvadsheim kompetansebehovutvalget høyere yrkesfaglig utdanning fagskoler eirik hågensen thea tuset debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS