Debatt ● Lise Lyngsnes Randeberg

Vi tar generativ KI på alvor, men frykter den ikke

Historien har vist oss at ny og omstridt teknologi har ført til verdifull effektivisering i arbeidslivet. Vi frykter ikke at generativ KI vil sende høyt utdannede ut i arbeidsledighet.

Et kort og et langt svar til NHH-professor Tor W. Andreassen om utfordringen fra kunstig intelligens: — Vi skal gjøre det vi kan for våre medlemmer.
Lise Lyngsnes Randeberg
Leder Lise Lyngsnes Randeberg
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et innlegg i Khrono spør professor ved NHH Tor Wallin Andreassen oss om hva vi skal gjøre for medlemmene våre i møte med generativ kunstig intelligens (KI).

Det korte svaret er at vi skal gjøre det vi kan for våre medlemmer — slik vi gjør i møte med andre endringer og omstillinger i arbeidslivet. For det er omstilling og organisasjonsutvikling det handler om når vi snakker om KI og digitalisering, både på samfunnsnivå og på hver enkelt arbeidsplass.

Det lange svaret er dette:

Vi vet at generativ KI kommer til å få konsekvenser for arbeidslivet. Menon Economics mener at den gjennomsnittlige nordmann kan effektivisere 17 prosent av sin arbeidstid ved bruk av tilgjengelige KI-verktøy, og at offentlig sektor kan effektivisere 155.000 årsverk innenfor helse, undervisning og offentlig administrasjon. Dette er ett anslag og viktig å ta det med en klype salt. Det de fleste er enige om er at potensialet for effektivisering er størst i jobber som høyt utdannede har.

Likevel mener ikke vi at bruk av KI nødvendigvis gir tap av arbeidsplasser. Vi er i en situasjon med en skrikende etterspørsel etter høyt utdannede. Effektivisering med hjelp av KI kan istedenfor å true jobbene våre, gi oss tid til å løse helt nødvendige oppgaver som i dag ikke blir løst.

Vi i Akademikerne jobber med å påvirke politiske prosesser som legger rammer for arbeidslivet. Vi og medlemsforeningene våre jobber lokalt med den viktige dialogen mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte — også kalt det lokale partssamarbeidet. I tillegg jobber vi for å få et godt og balansert regelverk for bruk av KI, slik at vi kan bruke teknologien der den er nyttig og til gode for samfunnet og oss som innbyggere.

Vi er i en situasjon med en skrikende etterspørsel etter høyt utdannede. Effektivisering med hjelp av KI kan istedenfor å true jobbene våre, gi oss tid til å løse helt nødvendige oppgaver som i dag ikke blir løst.

Lise Lyngsnes Randeberg

I Norge er vi heldige som har et godt utgangspunkt med et velfungerende trepartssamarbeid — et samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten i saker som angår arbeidslivet. Dette samarbeidet har historisk bidratt til blant annet høy produktivitet, innovasjon og god omstillingsevne. Generativ KI i arbeidslivet er et nytt verktøy som vil øke produktiviteten og som krever at vi omstiller oss.

Alle har hørt om Chat GPT, men det finnes og vil komme mange flere verktøy som vi kan ta i bruk i arbeidshverdagen vår — grunnprinsippene er de samme. Kunstig intelligens er et bredt begrep som omfatter mye mer enn generativ KI. Generativ KI, som diskuteres her, er en type kunstig intelligens som tilsynelatende er i stand til å skape noe nytt som ikke finnes fra før, basert på tilgjengelig data den mates med. Den produserer nye kombinasjoner av lys, koder, bilder, tekst, simuleringer og videoer basert på treningsmaterialet

Erfaringen vår tilsier at ny og omdiskutert teknologi har fungert som viktige effektiviseringsverktøy i arbeidslivet før. Kalkulatoren, mobilen og internett har alle vært utsatt for store samfunnsdebatter i sin tid. Enn så lenge gjør KI at arbeidstakere kan utnytte sin kapasitet bedre. Generativ KI er et verktøy vi skal bruke, ikke samhandle med. Det er et viktig konkurransefortrinn å kunne lære raskt, og generativ KI kan gjøre læring mer effektivt og dermed også bidra til økt konkurransekraft.

Tidligere hadde vi KI-løsninger som var utviklet og trent for smale og spesifikke anvendelser. Med generativ KI kan løsningene nå brukes på et mye bredere spekter av anvendelser, og sannsynligvis også til andre ting enn de som utviklet løsningen opprinnelig tenkte på. I en slik setting er det utrolig viktig å ha en god forståelse av risiko og begrensninger i teknologien.

Vi bør ikke automatisere prosesser vi ikke forstår, siden en KI egentlig ikke «forstår» det den ser og ikke vil kjenne igjen noe den ikke har sett før. Til tross for dette vil en KI gjerne prøve å kategorisere og beskrive ukjente ting innenfor sine rammer. I slike situasjoner kan bruken av KI virkelig spore av og bli farlig.

Derfor er det viktig med tilstrekkelig kompetanse til å beskrive utfordringene godt og ikke minst for å forstå det som kommer ut av modellene. Her er både partssamarbeid og lokal kompetanse viktig for at menneskene skal kunne være robustheten i samspillet med teknologien. Da gjør vi teknologien tryggere i bruk. Kunnskap og utdanning blir med andre ord ikke overflødig selv om vi får verktøy som hjelper oss med å ta bedre beslutninger.

I en verden som sagt klisjefullt endrer seg fortere, vil det alltid være behov for at alle arbeidstakere oppdaterer kompetansen sin — KI er intet unntak. Det kan være en utfordring. Unge er kjappere til å ta i bruk ChatGPT enn eldre arbeidstakere. Det viser en undersøkelse gjort av Respons Analyse på vegne av Akademikerne. 

For å kunne utnytte mulighetene som ligger i bruken av KI må vi ha på plass regelverk og etiske rammer og vi må selvsagt satse på forsking og teknologiutvikling. Vi må ha gode betingelser for norsk teknologiindustri og utdanne nok IKT-spesialister. Det haster mer enn før, og det krever politisk vilje og økonomiske prioriteringer.

Akademikernes medlemsorganisasjoner favner bredden i norsk arbeidsliv, og i denne sammenhengen har lokale tillitsvalgte, fagforeningene og vi som hovedorganisasjon alle en rolle å spille for å gjøre bruken av KI mest mulig effektiv innenfor trygge rammer. Vi som arbeidstakerorganisasjoner må finne løsninger sammen med arbeidsgiverne for at alle arbeidstakerne blir best mulig rustet for å ta i bruk, forstå og utnytte KI.

Les mer om kunstig intelligens:

meninger kunstig intelligens tor w. andreassen fagbevegelsen debatt akademikerne lise lyngsnes randeberg
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS