Debatt ● Petter William Hansen

Vi skal ikke være enig i alt, men vi har ansvar for å lytte

Vi kan ikke velge bort historien. Men vi må våge å gå den i møte, og aller helst med de unge og kritiske stemmene ved vår side.

Studentene på universitetene har tatt til orde for forandringer i etablerte kulturforståelser, som de bør gjøre, og det er en del av de forventningene vi bør ha til våre studenter, skriver studieleder Petter William Hansen. Bildet er fra Kunsthøgskolen i Oslo, der studenter og rektor var uenig i en sak som handlet både om rasisme og om akademisk frihet.
Petter William Hansen
Studieleder, Institutt for Estetiske fag OsloMet Petter William Hansen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi vet at vi har de siste årene fått betydelig større diskusjon og motbør om historien vi bærer med oss, og skyggesidene av denne historien. Studentene på universitetene har tatt til orde for forandringer i etablerte kulturforståelser, som de bør gjøre, og det er en del av de forventningene vi bør ha til våre studenter. Studentene bør utvikle universitetene og høyskolene de går på, de bør stille kritiske spørsmål og de bør kunne påvirke studieprogrammer gjennom medbestemmelse og ytring. Hvilke agendaer studentene setter på dagsorden er ulikt og variert og vi ser mange eksempler på det som: Ønske om bedre balanse i pensumlister og representasjon opp mot kjønn eller kulturell identitet eller til å ville ha mindre kjøtt i kantina for å sikre mer bærekraftige valg. Meningene om å sette fokus på psykisk helse som en intergrert del av læringsmiljøet er mange og har ulike nyanser.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Hos oss på OsloMet handler ytringene og handlingene også blant annet om økt fokus og forventet tilrettelegging rundt universell utforming med konkrete eksempler som for eksempel kjønnsnøytrale toaletter, eller tiltak for å sikre en faglig bredde innen våre fagområder for å skape bredere forståelse for hverandres identitet. Som universiteter må vi tåle å få studenters kritiske blikk på oss, og vi må ønske det velkomment. Vi må validere de ulike behovene og ønskene de har; og komme studentene i møte gjennom kommunikasjon. Det bør aller helst og oftest skje gjennom studentdemokratiet, og ikke alltid på grunn av den mest høylytte stemmen. Det betyr ikke at vi skal være enige i alt, men vi har et ansvar for å lytte.

Men som diskusjonen rundt Nasjonalgalleriets verk dreier seg rundt akkurat nå, så betyr ikke det at vi alltid skal kaste historien og kulturen vår ut med badevannet. Vi må våge å vise historien vår slik den har blitt fremstilt, samtidig som vi stiller kritiske spørsmål til nettopp den samme fremstillingen. Vi må våge å være både-og. Alternativet kan bli at vi ikke våger å ytre perspektiver som kan støte noen, og gjennom det faktisk kan begrense meningsmangfoldet. Og gjennom en «trygg» og konfliktløs kulturfremstilling kan vi faktisk ende opp med å ikke våge å gå kritisk inn mot de ulike perspektivene. Ved å velge vekk det konfliktfylte og kritiske kan vi i ytterste konsekvens kanskje ende opp med et enda mer segregert samfunn og gi opp mulighetene for både empatiutvikling og ærlig meningsutveksling i undervisningen.

Vi må våge å snakke om fordelene ved styrket nasjonalfølelse under nasjonalromantikken og samenes fornorsking samtidig. Vi må fortsatt lære studenter om «Et Dukkehjem» og om Ibsens manglende vilje til å ta kvinnenes parti i den samtidige offentlige debatten. Og vi må fremvise alle «heltene» vi har statuer av, eller i hvert fall statuene. Og så må vi samtidig bidra til gode vekstvilkår til å få skapt et mer åpent og inkluderende samfunn, ved blant annet å sette fokus på samenes kultur utover den første uka i februar, få bedre vilkår for kvinnelige dramatikere og gi plass til nye helter og statuer. Hvor finner jeg forresten «bysten i gull» av Sumaya Jirde Ali? Den vil jeg gjerne se utstilt som en påminnelse at vi alle har et ansvar for våre holdninger og evige jakt på utvikling, og at de modige som går foran for å varsle ofte må betale en høy pris. Vi blir aldri ferdige med jobben foran oss. Men vi må både-og.

Jeg mener universitetene har et særlig ansvar for å ta ansvar for den dialogen, for å lære både de ansatte, studentene og samfunnet forøvrig noe nytt, også basert på der hvor vi kanskje trådde feil eller mindre godt. Det er godt denne debatten nå får utspille seg i våre UH-fora også, og ikke bare i samfunnsdebatten. Jeg håper stemmene i debatten kan vise nyanser og variasjon.

I de estetiske fagene får studenter en unik mulighet til å se på og kommentere samfunnet med en avklart distanse. Vi som tilskuere vet at vi ser på noe som har et grep av fiksjon ved seg. Det muliggjør en tolkning, hvor tilskueren selv kan få reflektert rundt sin forståelse. Dialogen rundt de ulike tolkningene gir grobunn for å forstå at det er aksept for ulike perspektiver. I enkelte kunstverk er selvsagt denne distansen uklar, på samme måte som skillet mellom det autentiske og fiksjonen kan være uklar i samfunnet for øvrig. Eksempler på det kan være offentlige personer som deler sine utvalgte øyeblikk for sine følgere, eller ved fremstillingen av politisk argumentasjon for hvorfor en konflikt eskalerer.

Skal vi for eksempel få flere muslimske menn inn i sykepleier- og læreryrkene må vi våge å forberede til, adressere og motbevise de holdningene noen vil møte i praksis. Studenter blir møtt ulikt av brukere i praksis og det vet vi. Se for deg en lærerstudent med kraftig skjegg som klapper en gutt på skulderen, og en ung lærerstudent med langt blondt hår som stryker den samme eleven på skulderen. Begge med intensjon om å trygge eleven. Reaksjonene kan bli ulike av flere årsaker. Hverdagsligse situasjoner med mange mulige utfall kan ikke kanselleres, de finnes. De må ikke unngås, de må forberedes, adresseres og reflekteres rundt.

I skuespillet «Familien Bra» av Joakim Pirinen finnes det ingen konflikter. Det er en sjeldenhet at skuespill ikke har konflikter, da nettopp det er konflikter som skaper spenning og gir mulighet for ny forståelse. I stykket «Familien Bra» er det lett å tenke at livene som leves faktisk ikke kan være mulige. For alle liv har konflikt. Teaterstykket kan være en skummel påminnelse om hva som ulmer når konflikten ikke er synlig. Vi må derfor fortsatt våge å både vise og konfrontere oss med historien og kulturen vi og våre formødre har vokst opp med, vi kan ikke velge bort historien. Men vi må våge å gå den i møte, og aller helst med de unge og kritiske stemmene ved vår side. Vi må som sagt ha både-og. Hvis ikke mener jeg vi lurer både oss selv og de som kommer etter.

akademisk ytringsfrihet petter william hansen debatt kunnskap meninger oslomet studentdemokrati
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS