Debatt ● Lillian Røstad og Christen Krogh
Vi må utdanne flere som kan IKT
Det norske arbeidsmarkedet skriker etter mennesker med IKT-utdanning, og etterspørselen vil bare øke de neste ti årene. I dette innlegget forklarer OsloMet og Simula hvorfor de nå styrker samarbeidet.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I 2021 anslo Samfunnsøkonomisk analyse at Norge vil trenge 40 000 flere med IKT-utdanning i 2030 sammenliknet med 2019. I 2022 rapporterte 40 % av NHOs bedrifter at de manglet IKT-kompetanse. Siden den gang har kunstig intelligens blitt allemannseie gjennom ChatGPT, Russlands angrepskrig mot Ukraina har vist hvor avgjørende all slags IKT-basert kunnskap er for nasjoners sikkerhet, og det har blitt enda tydeligere hvor viktig IKT er for det grønne skiftet. Nå går universitetet OsloMet og forskningsorganisasjonen Simula sammen for å bidra til å møte etterspørselen etter toppkompetanse innenfor IKT.
OsloMet og Simula samarbeider allerede tett om kommunikasjonsteknologi og digitalisering i SimulaMet, et selskap vi eier sammen. Dette samarbeidet har bidratt til å øke Norges kapasitet innenfor forskning og utdanning, blant annet med å etablere fremragende forskningsgrupper på kritiske samfunnsområder som for eksempel datanettverk som er motstandsdyktige mot cyberangrep, og digitalisering i offentlig sektor. SimulaMet har også bidratt til at universitetet OsloMet har kunnet utdanne en jevn strøm av ph.d.-kandidater med kompetanse innenfor IKT. Nå utvider OsloMet og Simula samarbeidet til å gjelde generelt for utdanning, innovasjon og forskning innenfor IKT-området, særlig sentrert rundt utdanning av ph.d.-kandidater. Målet er å kraftig øke antallet som får den høyeste IKT-utdanningen i Norge.
Rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse pekte spesielt på at det var størst etterspørsel etter kompetanse innenfor programvareutvikling. Dette passer godt med flere av de områdene som peker seg ut sterkest i samarbeidet mellom OsloMet og Simula, for eksempel matematisk modellering, kunstig intelligens og software engineering. Det siste området, software engineering, handler om å benytte vitenskapelige og tekniske metoder for å designe, implementere og teste programvare slik at det har riktig kvalitet. Moderne systemer er iblant så komplekse at mennesker ikke klarer å holde oversikt manuelt. Derfor bruker man ofte avanserte metoder, blant annet fra matematisk modellering og kunstig intelligens, for å skape mest mulig sikker og anvendbar programvare. Et eksempel er å utvikle metoder for å automatisk oppdage feil i programvare, samt utforme systemer som kan reparere seg selv. Disse teknikkene er igjen viktige for selvkjørende kjøretøy. Både OsloMet og Simula har jobbet spesielt med marine selvkjørende fartøyer.
Målet er å kraftig øke antallet som får den høyeste IKT-utdanningen i Norge.
Lillian Røstad og Christen Krogh
Et annet område som utpeker seg, handler om såkalte kvantedatamaskiner. Dette er datamaskiner som opererer helt annerledes enn dagens datamaskiner, og har potensial til å øke datakraften dramatisk, og dermed minske energibehovet tilsvarende. Men framtidens kvantemaskiner kan også knekke kodene som beskytter informasjonen vår i dag. Det betyr at vi må utvikle nye måter å sikre informasjon på. Universitetet OsloMet tilbyr allerede grunnleggende studier innenfor kvanteprogrammering. Ved Simula jobber forskere med å utvikle krypteringsalgoritmer som er trygge også i en kvanteverden. Sammen kan OsloMet og Simula utvikle denne kompetansen og dette miljøet til å danne fundamentet for forskning og utvikling som vil være kritisk for Norge. Interaksjonen mellom menneske og maskin er et tredjefelt der forskere ved OsloMet og Simula kan finne nye møteplasser og utvikle nye utdanningstilbud. Her er problemstillinger rundt hvor og hvordan mennesker skal beholde kontrollen når maskinene blir stadig smartere, sentralt.
Gjennom å kombinere våre komplementære styrker ser vi stort potensial for å utdanne flere kandidater på toppnivå og levere nyttig forskning av høy vitenskapelig kvalitet innenfor viktige områder. Et første samarbeidsområde vil være å veilede flere kandidater fram til doktorgrad innenfor områdene vi har beskrevet over. Videre vil vi også samarbeide om å utvikle kurs på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Målet er å tilby den beste IKT-utdanningen i bredden av informatikkfaget.
Det er helt nødvendig at arbeidslivet får tilgang til kandidater med IKT-kompetanse både på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Uten dette vil vi ikke klare det grønne skiftet, nasjonal infrastruktur blir sårbar for fremmede makter, og arbeidslivet blir ikke i stand til å utnytte potensialet i store teknologiskifter. En del av løsningen er at institusjoner jobber sammen på tvers av sektorer — slik som OsloMet og Simula nå skal gjøre.
