Debatt ● Lise Lyngsnes Randeberg

Vi må snakke mer om trusler og vold i akademia

For kort tid siden ble to ansatte ved Universitetet i Oslo knivstukket av en student. Hvordan skal vi sikre at dette ikke skjer igjen?

— Jeg har selv opplevd å bli truet, skriver Akademika-leder Lise Lyngsnes Randeberg. Hun mener vi må bygge opp en kultur for bedre å melde fra om trusler.
Lise Lyngsnes Randeberg
Leder Lise Lyngsnes Randeberg
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

To ansatte ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo ble knivstukket av en student ved fakultetet for kort tid siden. Han hadde strøket på eksamen, og de to ansatte var undervisere som begge hadde hatt tett kontakt med studenten.

Heldigvis hører denne typen hendelse til de absolutte sjeldenhetene. Samtidig vet vi at mange ansatte i akademia opplever trusler av ulik alvorlighetsgrad — og som i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, finnes det mennesker som potensielt utgjør en fare for andre.

73 volds- og trusselhendelser er rapportert inn til statlige universiteter og høgskoler siden 2019, viser tall Khrono har hentet inn. Dessverre mistenker jeg betydelige mørketall.

Jeg har selv opplevd å bli truet. For lenge siden da jeg var ung og midlertidig ansatt ved NTNU hadde jeg ansvar for godkjenningslisten til eksamen. En student fikk ikke gå opp til eksamen. Til tross for mange diskusjoner, stod jeg stod på mitt og lot meg ikke overtale til å la vedkommende ta eksamen. Så begynte studenten å ringe om natten og komme med drapstrusler. Jeg fortalte det til en kollega som bagatelliserte det, og jeg gikk derfor ikke videre med saken. Jeg opplevde det som svært ubehagelig, men jeg fryktet ikke for mitt eget liv.

Vi må få en kultur for å melde fra om trusler.

Vi kan ikke sikre oss mot alt og alle. Vi kan ikke lukke akademia med metalldetektor som på amerikanske skoler. Vi må ikke få et rustningskappløp. Åpenheten i akademia er en tradisjon med stor verdi.

Samtidig må vi klare å ta vare på de ansatte. Vi må kartlegge omfanget av problemet og få frem hvor store mørketallene er. Hva slags trusler er det snakk om, hvem er de som truer og hvor ofte ender det i vold? Og i hvilken grad rapporterer de ansatte om trusler de blir utsatt for?

Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at de ansatte er beskyttet mot vold og trusler, men ifølge en oversikt fra Khrono er det flere læresteder som ikke engang fører sentral statistikk over volds- og trusselhendelser. Her er det antakelig strekk i laget. Der noen har gode rutiner som er godt kjent, mens andre har et forbedringspotensial. Når man blir truet, må det ikke være tvil om hvor man skal henvende seg for å få hjelp.

Akademikerne mener arbeidsgivers dialog med lokale tillitsvalgte og studentrepresentanter er helt sentralt i dette arbeidet. De er «øyne og ører» ute på lærestedene. De vil både kunne fange opp utfordringer, og ikke minst bidra til å diskutere og utforme tiltak som treffer.

Ifølge Arbeidstilsynet kan manglende medvirkning fra arbeidstakerne som vet «hvor skoen trykker», føre til at risikoforhold som er kjent for arbeidstakerne, ikke blir kjent for arbeidsgiver. Det kan igjen føre til at virksomheten ikke iverksetter nødvendige og riktige tiltak for å forebygge vold og trusler.

Derfor er det helt essensielt at det er vanlig og selvfølgelig å melde fra om trusler og vold. Da jeg ble drapstruet, meldte jeg ikke ifra. Det burde jeg ha gjort, og det ville jeg ha gjort i dag fordi jeg har mer erfaring og vet at alle trusler skal meldes selv om man ikke tror de er reelle. Tillitsvalgte og studentrepresentanter er nøkkelpersoner som kan hjelpe til med å skape en god meldekultur.

I både gjennomføringen og oppfølgingen av en kartlegging er det viktig at forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch både har en tett dialog med ledere i sektoren — og med partene som representerer de ansatte. Sammen må vi sikre at ingen opplever alvorlige hendelser som den på UiO i fremtiden. Det er ikke gitt at ikke liv går tapt neste gang.

Vi som jobber ved universitetene, må være bevisst at vi har stor makt over studentenes fremtid. Vi må også huske at mange studenter sliter psykisk. Ifølge den ferske Shot-undersøkelsen sier én av tre studenter at de har en psykisk lidelse.

Som undervisere, veiledere og medmennesker må vi trygge studentene på at livet ikke går i tusen knas hvis de har et vanskelig semester eller stryker på eksamen.

Det tunge ansvaret for egen sikkerhet kan likevel ikke legges på de ansatte selv. Det er arbeidsgivers ansvar at arbeidsplassen er et trygt sted å være.

debatt akademikerne sikkerhet vold lise lyngsnes randeberg trusler meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS