vold og trusler

NTNU-professoren ble oppsøkt på kontoret av sint student som hadde strøket

73 volds- og trusselhendelser er rapportert inn til statlige universiteter og høgskoler siden 2019. — Jeg følger med på om dørene inn hit er låst, sier NTNU-professor Ingrid Bouwer Utne.

NTNU-professor Ingrid Bouwer Utne forteller at fortvilelse hadde blitt til sinne da studenten besøkte henne på kontoret for tredje gang på en dag.
Publisert Oppdatert

— Jeg prøver jo å legge det bak meg, men jeg gikk og så meg over skulderen i noen dager, og jeg følger med på om døren inn hit er låst. I tillegg tenker jeg over det når vi nå diskuterer hvordan de nye NTNU-byggene skal utformes, sier Ingrid Bouwer Utne, NTNU-professor og medlem i universitetsstyret.

Fakta

Trussel- og voldshendelser ved universiteter og høgskoler

Disse har tall (antall hendelser fra 2019 til i dag i parentes)

  • UiT Norges arktiske universitet: (31)
  • Universitetet i Oslo (15)
  • NTNU  (7)
  • Universitetet i Stavanger (5)
  • OsloMet (5)
  • Universitetet i Agder (4)
  • Universitetet i Sørøst-Norge (2)
  • Samisk Høgskole (2)
  • Arkitekt og designhøgskolen i Oslo (AHO) (1)
  • Høgskulen på Vestlandet (1)
  • NMBU (0)
  • Norges Musikkhøgskole (NMH) (0)
  • Norges handelshøyskole (NHH) (0)
  • Norges idrettshøgskole (0)
  • Høgskolen i Molde (0)

Har ingen samlet oversikt

  • Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO)
  • Høgskolen i Innlandet 
  • Høgskolen i Østfold
  • Høgskolen i Volda
  • Universitetet i Bergen

Siden 2019 har ansatte ved norske universiteter og høgskoler rapportert inn til sammen 73 volds- og trusselhendelser mot ansatte, viser en gjennomgang Khrono har gjort.

Se fullstendig oversikt over hendelsene nederst i saken.

En av hendelsene skjedde etter ordinær arbeidstid en januardag i år, på kontoret til Utne ved NTNU i Trondheim. En av hennes studenter hadde strøket på eksamen, og dukket fortvilet opp på kontoret hennes. Professoren forteller at hun sjekket oppgaven en gang til, og at det ikke var tvil om at det var stryk. Ettersom studenten hadde fått begrunnelse, forklarte hun at eneste mulighet var å klage, eventuelt å ta opp eksamen på nytt.

Fortvilelse ble til sinne

— Forklaringen ble ikke så godt tatt imot. I løpet av dagen fikk jeg flere e-poster av ham hvor han antydet hva han kunne gjøre for å få meg til å endre resultatet. Det var på grensen til å være oppfordring til korrupsjon. Så kom han innom kontoret to ganger til, den siste etter ordinær arbeidstid.

Dørene inn til kontorarealet var ikke låst etter ordinær arbeidstid, slik de egentlig skulle vært. Og det som hadde startet som fortvilelse over å ha strøket, hadde blitt til sinne.

— Han var sint og kom med både den ene og den andre begrunnelsen for hvorfor jeg burde gjøre om resultatet. Det var veldig ubehagelig.

Bedre ble det ikke av måten kontoret er utformet på. I likhet med så mange andre kontorer sitter Utne innerst på sitt. Det førte til at studenten sto mellom henne og veien ut.

— Jeg tenkte «hva i all verden skal jeg gjøre», men heldigvis var det ikke snakk om en mann som var to meter høy og bred som en låvedør. Hadde han vært det, hadde jeg nok blitt mer redd. I stedet ble jeg ble skikkelig sint og sendte ham på dør. Jeg tror ikke han hadde forventet den reaksjonen, så han forsvant slukøret ut av kontoret.

Syntes synd på studenten

Utne valgte å rapportere hendelsen, men hun tror mange andre ansatte velger å la slike hendelser ligge. 

— Mitt inntrykk er at det er et tema som oppleves ubehagelig, for vi liker jo å være med studentene. Og jeg syntes jo synd på han. Det er ikke gøy å stryke studenter, så da blir det også vanskelig å vite helt hvor grensen går. 

I etterkant har de skjerpet rutinene for låsing av dører ved instituttet. Professoren mener spørsmålet om ansattes sikkerhet nå i større grad må opp og fram når det diskuteres hvor tilgjengelige de skal være for studentene.

— Åpne dører og kontorer har en bakside, og en må spørre seg hvor balansen skal gå. Vi har jo felles garderobe med studentene også, noe jeg mener ikke er greit. I det ene øyeblikket stryker du noen på eksamen, og i det neste møter du dem i dusjen. Det er en jobb å gjøre her.

73 hendelser på 14 institusjoner

I kjølvannet av knivstikkingen ved Universitetet i Oslo i august, der en student gikk til angrep på to ansatte etter å ha strøket på eksamen, har Khrono spurt alle de 21 statlige universitetene og høgskolene om en oversikt over hendelser med vold og trusler begått av studenter mot ansatte siden 2019.

Av de 20 som har svart, har 14 en sentral oversikt over slike hendelser. Disse rapporterer om til sammen 73 hendelser siden 2019. Flest er registrert ved UiT Norges arktiske universitet (31), foran Universitetet i Oslo (15) og NTNU (7). 

I oversiktene finner en hendelser med uønsket oppførsel, støyende og ustabile personer, truende oppførsel og høylytte rop, samt trusler per e-post.

— Per nå har vi registret 15 hendelser av varierende alvorlighetsgrad. I all hovedsak trusler eller atferd som oppfattes truende eller ubehagelig, sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen ved Universitetet i Oslo. 

Gjennomfører øvelser og opplæring

Khrono har også spurt utdanningsinstitusjonene om de har sikkerhetsansvarlig, opplæring, om de gjennomfører øvelser og ellers retningslinjer for rapportering og hvordan informasjon om beredskapsplaner er kommunisert.

Kunnskapsdepartementet stiller krav om at alle universiteter og høgskoler skal utarbeide en plan for hvordan de skal øve på sikkerhet og beredskap. Øvelsene kan strekke seg fra diskusjoner rundt ulike problemstillinger, via rollespill, til fullskalaøvelser hvor for eksempel politi og helse deltar.

Alle institusjonene rapporterer om dedikerte person(er) som har ansvar for sikkerhet. Ikke alle har egen sikkerhetsansvarlig, men i slike tilfeller er funksjonen lagt til en sentral leder, eller rektor.

Beredskapsplaner og retningslinjer ligger tilgjengelig for ansatte, men ikke alltid for studentene.

Fakta

Krav fra Kunnskaps­departementet

  • Styringsdokumentet for arbeidet med sikkerhet og beredskap fra Kunnskapsdepartementet krever at universiteter og høsgkoler utarbeider en øvelsesplan. 
  • Styringsdokumentet viser til at øvelser kan ha ulik form, for eksempel: diskusjonsøvelse hvor øvingsdeltakerne diskuterer ulike problemstillinger i tilknytning til et scenario, spilløvelse, hvor det utføres handlinger mot en spillstab som fyller aktuelle roller, elle fullskalaøvelse, som er den øvingsformen som ligner mest på en virkelig situasjon ved at man øver mot reelle instanser.
  •  Hvilken form som er hensiktsmessig avhenger av øvelsens hensikt og mål, samt tilgjengelige ressurser.

Flere registrerer ikke tall

Seks av de 20 universitetene og høgskolene som har svart Khrono, forteller at de ikke fører en sentral statistikk over volds- og trusselhendelser.

Dermed er det sannsynlig at det er store mørketall.

Høgskolen i Volda skriver at det er et forbedringspotensial å få ansatte til å melde inn saker/avvik. De legger til at det systemet for å «sei ifrå» er et prioritert HMS-område høsten 2023. 

Norges musikkhøgskole (NMH) opplyser at de ikke har hatt noen hendelser de siste 4—5 årene. Samtidig forteller de at de er særlig oppmerksomme på student-lærer-relasjoner og tar dette med inn i beredskapsarbeidet og i dialogen med underviserne. Dette er fordi høgskolen har en god del en-til-en undervisning.

Drapstrusler og bråk fra familiemedlemmer

I tillegg til UiT er det UiO, NTNU, UiS, UiA, USN, Samisk Høgskole og OsloMet som forteller om flere enn én uønsket hendelser knyttet til vold og trusler.

NTNU rapporterer at de har registrert sju hendelser siden 2019. I 2019 hadde universitetet to meldinger i kategorien «alvorlig» eller «svært alvorlig/kritisk» om studenters opptreden ovenfor ansatte. En av sakene, som gjaldt en truende telefonsamtale, ble politianmeldt.

Ved Universitetet i Stavanger har de registrert seks situasjoner med vold og trusler fra 2019 fram til i dag. Universitetet forteller om hendelser som spenner fra møter med familiemedlemmer til student som ble vanskelig, men der saken ble løst i minnelighet. En annen sak der en ansatt fikk drapstrussel fra student på e-post, endte med politianmeldelse.

Ulik vurdering av trusselbilde 

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) hadde to hendelser i 2021 og en situasjon med bombetrussel nå sist i mai. USN skriver at de anser risikoen for vold mot ansatte og studenter som lav. 

— Samtidig har vi økt oppmerksomhet på dette nå, og skal gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser etter trusselsituasjonen i mai ved USN og episoden på UIO i august, skriver USN til Khrono.

NTNU trekker fram at de følger med på de nasjonale trusselvurderingene som kommer fra PST og diskuterer deres råd jevnlig i vår interne beredskapsorganisasjon. 

— Vi har også regelmessig kontakt med lokalt politi. Vår oppfatning er at det ikke er noen større fare for å bli utsatt for vold på NTNU, enn det er i andre norske byer med 50.000 innbyggere, skriver Bjørn Haugstad, direktør ved NTNU.

Norges handelshøyskole (NHH) melder at de vurderer risiko for denne type hendelser som svært lav.

Powered by Labrador CMS