Psykisk uhelse: — Dette er en varslet krise

— Den negative utviklingen vi ser i studentsektoren er en varslet krise. sier nestleder MDG Ingrid Liland i en pressemelding. 

En ny studie viser at hver tredje student har en nåværende psykisk lidelse. For kvinner gjelder det nesten 40 prosent. Angst og depresjon er de vanligste lidelsene. 

— Når studenter i årevis har blitt nedprioritert innenfor studiestøtte, helsetilbud og sosial tilrettelegging på universiteter og høgskoler, blir også resultatene negative. 

Liland er krass i sin kritikk. 

— Regjeringen virker ikke å forstå viktigheten av å rette opp i dette. Å investere i studentene er en investering i framtida. Det trengs blant annet studiestøtte, bedre botilbud og at regjeringen reverserer sine kutt i satsingen på rusforebygging hos studenter. 

Ny undersøkelse

Hver tredje student har en psykisk lidelse: — Jeg trodde jeg skulle dø

— Grunn til bekymring

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch sier tallene gir grunn til bekymring. 

— Undersøkelsen gir et bilde av en alvorlig folkehelseutfordring, som vi må håndtere i fellesskap. Når så mange unge mennesker rapporterer at de sliter med ulike psykiske plager, må vi som samfunn ta det på stort alvor, sier hun i en pressemelding.

På spørsmål fra Khrono om hun er overrasket over tallene, svarer hun:

— Jeg mener dette er tall som gir grunn til bekymring. Vi ser en trend, og det må vi ta på alvor. 

— Hva vil du gjøre med dette?

— Nå blir det jo viktig å sette seg ned med hele universitets- og høgskolesektoren og med samarbeidspartnere. Vi må finne ut hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen. Det trenger heller ikke å være snakk om store ressurser. Det kan være hvordan man kan bidra til å få en type tilbud, slik at man kan få en sosial arena å møtes på. 

— Så du har ingen andre konkrete tilbud enn at du vil sette deg ned og snakke med aktørene?

— Hovedtiltaket vi gjør, er det vi gjør på psykisk helse. Det er det helse- og omsorgsministeren som har ansvaret for, med en opptrappingsplan for psykisk helse. Da kommer også studentenes psykiske helse til å bli viktig å følge opp. 

— Tror du at det stemmer at 100 000 studenter kvalifiserer til å ha en psykisk lidelse? 

— Jeg skal ikke tro noe som helst. Jeg forholder meg til rapporten som er kommet. Vi ser en trend, og du trenger ikke være rakettforsker for å se at det er flere i samfunnet som har psykiske utfordringer. Det tror jeg også er en effekt av pandemien, og også av at vi har levd i ganske usikker tid med økende priser, noe som gjør at man føler seg utrygg. 

— Høyt prestasjonspress

Selv om undersøkelsen er gjennomført blant studenter, mener Borch at dette ikke kan beskrives bare som et «studentproblem». 

— Samtidig skal vi ta på stort alvor at det å være student kan være krevende. En studiehverdag med mye selvstendig arbeid, høyt prestasjonspress og et liv lenger unna familie og venner kan gjøre det ekstra tøft å være student.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sier i pressemeldinga at de har lagt fram en opptrappingsplan for psykisk helse de neste ti årene i Norge. Målet er å forebygge psykisk uhelse bedre, bygge opp lavterskeltilbud og styrke tilbudet til dem som trenger det. 

Elise Waagen, utdanningspolitisk talsperson i Ap, kommenterer undersøkelsen slik. 

— Det er alvorlig at så mange som 1 av 3 studenter rapporterer at de sliter med en psykisk lidelse. Denne utviklingen må snus, sier hun. 

— Skremmende

— Det at hver tredje student kan ha en psykisk lidelse, er et skremmende tall, sier prorektor for utdanning Marit Reitan ved NTNU. 

Reitan sier at disse resultatene dessverre bekrefter og forsterker de funnene de ble presentert for under fjorårets ShoT-undersøkelse. 

— Vi har lenge visst at psykiske plager kanskje er den største folkehelsutfordringa i dagens samfunn. Statistikk viser også at psykiske problemer er årsak til det største helsetapet i form av nedsatt evne til å greie seg i dagliglivet. 

— Vi forventer at dette er resultater politikerne vil gjøre noe med, sier leder Oline Sæther i Norsk studentorganisasjon til Khrono. 

Sæther sier at resultatene fra SHoT-undersøkelsen bekrefter en trend som også er kommet fram fra andre undersøkelser. Mange studenter opplever psykisk uhelse.

— Vi forventer at dette er resultater politikerne vil gjøre noe med.

Vil lovfeste helsefremmende læringsmiljø

— Vi forventer at dette er resultater politikerne vil gjøre noe med, sier leder Oline Sæther i Norsk studentorganisasjon til Khrono. 

Sæther sier at resultatene fra SHoT-undersøkelsen bekrefter en trend som også er kommet fram fra andre undersøkelser. Mange studenter opplever psykisk uhelse.

Hun peker på tre områder som påvirker studenters trivsel og psykiske helse: For lav studiestøtte, for dårlig regelverk og for dårlig tid til frivillighet.

— Studiestøtten er for lav og skaper uforutsigbarhet for studenter som må jobbe. Vi forventer økt studiestøtte.

Sæther sier studenters læringsmiljø i dag ikke gis tilstrekkelig vern i loven. NSO ser til Arbeidsmiljøloven, som sier at arbeidstakere har rett til et arbeidsmiljø som er helsefremmende, og ønsker seg noe lignende for læringsmiljøet til studenter. Universitets- og høgskoleloven slår kun fast at læringsmiljøet skal være «forsvarlig».

— Vi ønsker at det blir tydeligere i UH-loven at arbeidsmiljøet skal være helsefremmende.

— Sosiale relasjoner betyr mye

Det ene føre det andre med seg. Sæther sier at det at studentene må jobbe mer for å greie seg økonomisk, påvirker frivilligheten og de sosiale relasjonene.

— Er det noe vi vet, så er det at sosiale relasjoner betyr mye for psykisk helse. Får læringsmiljøet bedre vern, blir studiestøtten styrket og støtten til frivillighet økt, så vil alt dette bidra til at studentene har det fint gjennom studietilværelsen.

Betydningen av frivilligheten var også noe Audhild Kvam, styreleder i Samskipnadsrådet, tok opp under lanseringen av undersøkelsen tirsdag.

— Vi jobber med forebygging og lavterskeltilbud. Det er dessuten kjempeviktig at vi alle er med og støtter frivilligheten. Det gjør vi ved å arrangere kurs og bidra med penger. Ved å delta i lag og organisasjoner finner medstudenter hverandre, de får et nettverk og noen å snakke med. Når studentøkonomien blir dårligere, blir muligheten for å delta i studentfrivilligheten lavere.