Debatt gard aasmund skulstad johanson
Vi må heve blikket
Nå håper jeg vi kan begrave stridsøksen i denne omgang og jobbe for å få på plass et fullstendig medisinstudium som utdanner leger i Førde, Haugesund, Bergen, Odda og Stavanger!
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Fem forfattere fra Universitetet i Stavanger (UiS) svarer meg i Khrono på torsdag. Dessverre har debatten sporet av fra det målet vi alle er enige om, nemlig at Norge må utdanne flere leger i fremtiden.
Vi er alle enig i at vi må utdanne flere leger i Norge. Det forfatterne fra Universitetet i Stavanger tilsynelatende ikke har forstått fra mitt innlegg er at vi må løfte blikket og tenke helhetlig i Norge. Da bør vi gå for de modellene som tar i bruk så mye av utdanningskapasiteten som mulig og som utdanner flere leger uten unødvendig kostnad. Jeg har enda til gode å få svar på hvordan forfatterne fra UiS da kan hevde at deres modell er best.
Forfatterne påstår i sitt innlegg at deres plan er vel så effektiv som Universitetet i Bergen (UiB) sin, noen videre begrunnelse for dette gir de imidlertid ikke. Et medisinstudium medfører en rekke ikke-skalerbare kostnader, slik jeg skrev i Tidsskrift for den norske legeforening i fjor høst. Jeg hevder at det er mer kostnadseffektivt å skalere opp i de fakultetene som allerede eksisterer og utnytte de stordriftsfordelene vi kan, heller enn å starte på nytt ved UiS.
I mitt svar i forrige runde av debatten brukte jeg forfatternes egen fabrikkmetafor for å forklare hvordan jeg mener at UiB sin modell er mer effektiv, dette har tilsynelatende blitt misforstått. Poenget mitt er altså ikke at Stavanger universitetssykehus mangler kompetansen til å skape sitt eget medisinstudium, men at Universitetet i Stavanger mangler den kompetansen. Da er det bra at UiB og Stavanger universitetssykehus nå skal samarbeide i å øke kapasiteten.
I fremtiden vil Norge særlig trenge flere allmennleger og leger i distriktene. Da er desentraliserte studieplaner et viktig tiltak for å sikre at studenter utdannes i distriktene og at flere blir igjen i distriktene. Forfatterne påstår at det er bedre med utdanning i universitetsbyene, men i fremtidens helsevesen trengs leger med god kjennskap til primærhelsetjenesten og helsetjenesten i distriktene. Denne kjennskapen vil studentene i Vestlandslegen få gjennom tett oppfølging, oppfølging det ikke er mulig å tilby i en universitetsby. Nærheten til utdanningen og samarbeidet mellom lokalsykehusene, primærhelsetjenesten og UiB vil gi et kunnskapsløft i distriktet, selv om forfatterne ikke synes å forstå det.
Forfatterne påstår at en desentralisert modell vil medføre en renessanse for det gamle preklinikk/klinikk skillet. Samtidig bygger modellen som UiS foreslår på at studenter tar tre år i utlandet og så tre år i Stavanger. Hvordan forfatterne kan si at seksårig integrert modell der noen studenter drar fra Bergen til Førde mot slutten av studiet medfører et klinikk/preklinikk skille, mens det samme ikke gjelder for studenter som begynner i et annet land før de drar til Stavanger er vanskelig å begripe.
Modellen UiS planlegger omtales nemlig slik av Grimstad, Hunskår og Straume i Grimstadutvalgets rapport «[..] (vi) mener at det heller ikke er formålstjenlig å etablere en midlertidig ordning med 3-årig(e) studiemodell(er) ved ett eller flere studiesteder. De store ressursene som vil kreves i en relativt kort overgangsfase, bør isteden brukes til å bygge opp varige, desentrale utdanninger så raskt som mulig. 3-årige studiemodeller basert på skille mellom preklinikk og klinikk, er heller ikke i overenstemmelse med den anbefalte 6-årige integrerte modellen i Norge.»
Til syvende og sist bygger jeg mitt argument på to nokså ukontroversielle påstander. Nemlig at det er dyrt å utdanne leger og at vi i fremtiden må effektivisere alle deler av staten i møte med reduserte oljeinntekter. Med dette i bakhodet mener jeg UiB sin modell er vesentlig mye bedre da den planlegger bruk av hele vestlandet med utgangspunkt i allerede etablerte miljøer. Denne konklusjonen har også styret i Helse Stavanger kommet til. Nå håper jeg vi kan begrave stridsøksen i denne omgang og jobbe for å få på plass et fullstendig medisinstudium som utdanner leger i Førde, Haugesund, Bergen, Odda og Stavanger!