Debatt

Skikkelig svar søkes

Debatten om hvordan man best organiserer medisinutdanningen på Vestlandet fortsetter.

Mer debatt om medisinutdanningen på Vestlandet.
Mer debatt om medisinutdanningen på Vestlandet.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Khrono på tirsdag svarer fire forfattere fra Universitetet i Stavanger (UiS) på mitt innlegg om medisinutdanning på Vestlandet. «Svarinnlegg» er her en mer formell definisjon enn en faktisk innholdsbeskrivelse ettersom interessen for å imøtegå poengene mine virker begrenset.

I svarinnlegget fra forfatterne brukes mye plass på å skissere hvorfor vi må tenke nytt om medisinutdanning i Norge. Videre legger forfatterne frem tanker rundt hvordan en bedre kan utdanne leger i Stavanger. Her er jeg enig med forfatterne og jeg ser derfor ikke hvordan dette skal «[...] rette opp i noe vi antar må være misforståelser [...]», slik det påstås. Jeg er enig i at UiS nok kan skape et godt medisinstudium. Jeg er imidlertid uenig i at dette er det beste medisinstudiet for helsevesenet i Norge.

Videre påstår forfatterne at flere desentraliserte studier ikke er særlig nytenkende og innovativt. Her møter de heller ingen motstand fra meg. Det er hva vi putter inn i utdanningen som skal være innovativt. Blant annet må vi ta i bruk mer av primærhelsetjenesten og lære å samhandle bedre på tvers av profesjonene, slik UiB planlegger å gjøre med Vestlandslegen.

Forfatterne skriver at det «[...] blir som å forvente høyere leveranse av et høykvalitetsprodukt dersom en forsyner en fabrikk som allerede går for full maskin med mer råvarer.». Her må forfatterne misforstått Universitetet i Bergen (UiB) sin plan. Jeg vil hevde, for å bruke forfatternes egen metafor, at det er bedre å justere opp kapasiteten i eksisterende fabrikker enn å åpne en helt ny fabrikk uten den nødvendige infrastrukturen eller kompetansen.

I mitt opprinnelige innlegg kritiserte jeg ønsket om å bruke et medisinstudium som et virkemiddel for lokal utvikling kun i Stavangerregionen. Dette poenget imøtegår ikke forfatterne. Når de da videre påstår at jeg hevder at Vestlandslegen er en oppjustering av studieplasser i Bergen som ikke vil «[...] gi betydelig kompetanseøkning i Stavanger [...]» virker det ikke som om de har fulgt med. I mitt innlegg prøver jeg å korrigere deres inntrykk av at de nye studentene vil havne i Bergen, når faktum er at mange av dem vil ha det meste av sin kliniske utdanning i Stavanger, Førde og Haugesund, for å nevne noen. Med andre ord vil det gi kompetanseheving på hele vestlandet, ikke bare i Bergen eller Stavanger.

Videre konstateres det at «Debattanten (undertegnede) nevner Grimstadutvalget sin rapport i sitt innlegg.» Mer var det visst ikke å si om den saken, for denne tråden tas ikke opp igjen. Desto mer overraskende er det å lese følgende konklusjon, «Det kan hende UiB er alene om å tenke at det vi forsøker å få til i Stavanger ikke er det beste for regionen og for Norge som nasjon – men vi vil med trygghet si at et medisinstudium ved UiS vil være en styrke for fremtidens helsevesen.»

Det kan ikke hende at UiB er alene om å mene dette! Flertallet i Grimstadutvalget foreslår en modell lik den UiB jobber med og fraråder den modellen UiS nå foreslår. Rapporten til Grimstadutvalget står helt sentralt i denne debatten, og jeg har vanskelig for å tro at forfatterne ikke kjenner til dens konklusjoner.

Norge trenger flere studieplasser i medisin. Studieprogrammene i Norge har godt av nye og innovative ideer. I motsetning til hva forfatterne påstår er ikke UiS alene om dette standpunktet. Jeg skulle ønske at forfatterne ville svare på mine opprinnelige poenger, men det gjør de ikke. Det er skuffende av forfattere som hevder de sitter med løsningen.