Universitet i Stavanger møter Norges behov for flere studieplasser i medisin

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

(Les om forfatterne nederst i teksten.)

Det er et nasjonalt behov for å utdanne flere leger i Norge. Det er foreslått å etablere 440 nye studieplasser. Universitetet i Stavanger (UiS) har planer om å etablere et nytt, eget medisinstudium, men dette ødelegger for planene Universitetet i Bergen (UiB) har for sin modell.

Johanson, medisinstudent og medlem av universitetsstyret ved UiB, skriver at han savner tydelige svar, men det er litt uklart akkurat hva han spør om.

Bergensmiljøet argumenterer med at Stavanger mangler infrastruktur og kompetanse til å drive et eget medisinstudium. Det er i seg selv en selvmotsigelse, da Bergen ønsker å utnytte det samme miljøet når de skal plassere studenter i Stavanger-regionen i halvparten av studietiden på seks år.

Det forfektes at medisinstudiene i framtiden må bli mer effektive. Det kan være mye rett i det, men hvordan UiB, som i motsetning til UiS ikke har infrastruktur i Stavanger ser for seg effektiv drift er ikke like lett å forstå.

les også

Skikkelig svar søkes

UiS argumenterer blant annet med at desentraliserte studiemodeller ikke vil være til beste for studenten. Å studere i en universitetsby vil være bedre enn å bli plassert på et sykehus et stykke unna. En desentralisert modell vil dessuten føre til større avstand mellom aktiviteter ved fakultetet og ansatte som primært driver med forskning, og legger i større grad til rette for såkalt preklinikk og klinikk, en modell de fleste moderne medisinutdanninger har gått bort fra.

Johanson sier seg enig i at desentraliserte modeller ikke er innovative, og da er det overraskende at det påstås at en desentralisert UiB-modell uten videre vil være overlegent et medisinstudium i Stavanger, hvor UiS samarbeider med Stavanger Universitetssjukehus (SUS) og nærliggende kommunehelsetjeneste.

UiS beskyldes for å ikke ha en innovativ studieplan. Vi kjenner ikke detaljene i UiB sin innovative modell og kan ikke kommentere rundt dette. På hvilket grunnlag er det Johanson vurderer UiS sin studieplan?

UiB fronter at deres medisinstudiemodell vil være gunstig for hele regionen uten at det argumenteres med hvordan det vil være kompetansehevende for alle parter.

Forfatteren har rett i at vi er godt kjent med Grimstadutvalgets rapport. Det stemmer at det ikke var intern enighet i hvordan de 440 studieplassene skulle plasseres eller etableres, men det stemmer ikke at det var et flertall for UiB sine planer. Grimstadutvalget var delt på midten i dette spørsmålet. Det stemmer heller ikke at Grimstadutvalget frarådet UiS sin modell.

Som sagt er det litt vanskelig å lete fram akkurat hva det er Johanson ønsker svar på, men vi håper dette ga noe mer svar.

Forfatterne

Geir Sverre Braut, professor Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Stavanger, seniorrådgiver Stavanger Universitetssjukehus

Andreas Schønberg-Moe, Leder Norsk medisinstudentforening Utland, medlem av arbeidsgruppen for medisinutdanning ved UiS

Xenia Cappelen, Nestleder Norsk medisinstudentforening, medlem av arbeidsgruppen for medisinutdanning ved UiS

Ingvild Vatten Alsnes, fastlege PhD, studieprogramleder medisin Universitetet i Stavanger

Morten Munkvik, fastlege PhD, studieprogramleder medisin Universitetet i Stavanger