Debatt ● Gunn Engelsrud

Vi må fortsette dialogen litt til, Nokut

Danning, klokskap og etiske væremåter nevnes ikke i GLU-evalueringens begrepsbruk og anbefalinger. Det mange ansatte i lærerutdanning er opptatt av, forsvinner ut av utdanningspolitikken. La oss ikke bli med i dragsuget.

Hva er faglig kvalitet i lærerutdanningene? I Nokuts rapport blir kunnskap skilt ut som noe studentene kan bære med seg og plassere i en koffert. Men studentenes kunnskap finnes i studentene, mener forfatteren.
Gunn Engelsrud
Professor Gunn Engelsrud
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Takk til den sakkyndige komiteen for GLU-evalueringen for at de verdsetter mine innspill til diskusjoner om lærerutdanning og kvalifisering av framtidens lærere. Mitt innlegg var først og fremst basert på det som kom fram på lanseringen 17. desember, og jeg ønsket å bringe til torgs noen kritiske innvendinger fra lanseringen — også fra både delrapporten og sluttrapporten, som jeg har lest i. 

Det at alle som hadde ordet på lanseringen virket helt enige om evalueringens innhold og betydning, fikk meg imidlertid til å gripe pennen fatt. Siden innlegget mitt ble publisert har jeg fått tilbakemeldinger fra mange fagansatte som mener at spørsmålene jeg stiller er betimelige, og at vi trenger å stille grunnleggende spørsmål ved Nokuts tilnærming til å få kunnskap om grunnskolelærerutdanning.

Selv om rapporten er lang, og debattsiden her har korte innlegg, foreslår jeg likevel å fortsette dialogen ved å ta opp noen ytterligere saker fra sluttrapporten. Det angår ulike forståelser av faglig kvalitet.

På side 31 i sluttrapporten presenteres en modell. Den har eksistert en del år, er blitt presentert på flere konferanser, og benyttes som et av utgangspunktene for diskusjonen om faglig kvalitet i evalueringen av GLU-utdanningen. 

Jeg mener at denne modellen synliggjør noen viktige mangler i Nokuts kvalitetsbegreper, noe som har konsekvenser for arbeidet med å fremme kvalitet i lærerutdanning som høyere utdanning.

Modell fra sluttrapporten om læringsbaner.

Nokuts kvalitetsbegreper er inntakskvalitet, prosesskvalitet, innholdskvalitet og produktkvalitet. Det siste handler om resultater og hvilken kompetanse lærerstudenter har når de tar fatt på arbeidet i skolen. Men hva viser figuren? Og hva mangler?

Figuren illustrerer et syn på kunnskap som noe utenfor studenten. Kunnskap blir skilt ut som noe studentene kan bære med seg og plassere i en koffert. Når kunnskapen plasseres i kofferten, kommer forståelsen om at kunnskapen finnes i studenten i bakgrunnen.

Begrepet læringsbaner fra tatt fra pedagogisk forskning, og en students læringsbane illustreres i figuren ved en student som beveger seg framover bærende på en koffert. Kofferten er tegnet inn som liten ved studiestart, men fylles opp etter hvert, og snart tar den nesten opp mer plass enn studentens kropp.

Figuren illustrerer dermed ikke noe av det jeg (og mange kollegaer) kunne ønsket at en evaluering av lærerutdanning skulle bygge på når det gjaldt kvalitet; at det også var gitt plass til opplevd kvalitet. Det er helt vesentlig for at menneskene som arbeider i lærerutdanning skal prioritere relasjonene seg mellom og bruke tid på å arbeide med hvordan studentene forstår seg selv og hverandre og fagene.

Begreper som menneske (kun nevnt under NLA) danning, forståelse, fagperson og følelser er ikke nevnt i rapporten. Derimot er tverrfaglig og tverrfaglighet nevnt nesten 400 ganger. Rapporten bruker begreper som aktører og interessenter heller enn mennesker og fagpersoner. Språkbruk gir definisjonsmakt.

Faglig kunnskap og forståelse er en forutsetning for at et fenomen som tverrfaglighet skal gi mening. (Det mener sikkert komiteen også). Det må stilles spørsmål om hvem som bringer hva inn i et tverrfaglig samarbeid. Hva slags kunnskap blir lagt fram til diskusjon? Hvilke lærere og forskere besitter de ulike kunnskapsformer, hvem kan hva om de tema som gir arbeid med tverrfaglighet gyldighet? Hva slags kunnskap risikerer å bli utelatt i hyllesten til tverrfaglighet?

Begreper som aktører og interessenter brukes heller enn mennesker og fagpersoner. Språkbruk gir definisjonsmakt.

Gunn Engelsrud

Danning og etiske væremåter nevnes ikke. Dermed er, slik jeg tenker, noe av det viktigste arbeidet sammen med studentene utelatt i komiteens begrepsbruk og anbefalinger. Det mange ansatte i lærerutdanning opptatt av, forsvinner ut av utdanningspolitikken, noe som gir oss en god grunn til ikke å bli med i dragsuget.

Jeg stilte spørsmål ved om Nokut er og blir en tilskuer — en som ikke deltar i det som skjer, tenkes, forstås og kommuniseres mellom mennesker og steder i de daglige didaktiske praksiser i høyere utdanning. Jeg skrev at det å betrakte utdanningene utenfra er også Nokuts rolle, og må derfor ikke forveksles med den faglige vitenen i høyere utdanning, som vi former, og som også formes i samvirkende kulturer, relasjoner, språkbruk, rom og konvensjoner av ulike slag.

At Nokut anlegger et utenfra-blikk er mer forenelig med tiden da oppgaven deres var å sikre og kontrollere kvalitet i utdanning Nå har denne rollen skiftet mer mot å fremme og utvikle. Hvis det siste skal oppfylles, vil det for lærerutdanning innebære å fremme relasjonelle og fagpersonlige kvaliteter, noe som er vanskelig å assosiere med en koffert og en student i lineær bane.

Jeg lurer på om det den avbildede studenten med stort hode og liten kropp har i kofferten, er sakssvarende til det fagkomiteen skriver om betydningen av at grunnskolelærerutdanning består av ulike kunnskapsformer, erfaringer og perspektiver. Kunnskapen skal vel ikke kunne plasseres som om den hadde en objektiv varekarakter? Er komiteen enig i at figuren er gyldig for forståelsen av kvalitet og evaluering de legger til grunn i sluttrapporten?

Det nye vi fikk høre 17. desember var at det nå var lagt en «motorvei» rundt tegningen, så da er modellen blitt mer konsolidert enn åpen for å bli erstattet. Et spørsmål er om tiden er moden for å gi studentene mulighet for selv å tegne sitt studieløp og situasjon sammen med andre studenter og undervisere. 

Kanskje ville vi fått mange læringsbaner med svinger, kratt, sirkler, jord og himmel og sosialt liv som ikke kunne ble lagt inn i ytterkanten av modellen, men som noe studenten og andre sto midt blant?

Hvis fagkomiteen mener det de selv skriver at grunnskolelærerutdanningene er komplekse utdanninger som krever ulike kunnskapsformer, erfaringer og perspektiver, bør vel også figuren skape et slikt inntrykk? Så en oppfordring er; la studentene selv tegne sitt studieløp, ikke bare en gang, men ved ulike anledninger. Hva og hvem vil de tegne og hva og hvem vil de utelate?

Beskrivelsene av kvaliteten i sluttrapporten kun dreier seg om at kvalitet er noe som finnes i tiltak, samarbeidsarenaer, rutiner, studieprogram og innhold. Personlig tolkning, opplevd kvalitet i relasjoner mellom mennesker og verden mangler. Det samme gjelder bevissthet, selvforståelse og grunnleggende spørsmål om hvordan mennesker forstår seg selv og hverandre kommer. 

Disse fenomener er ikke eksplisitt definert i Nokut sine kvalitetsbeskrivelser, men noe både studenter og lærere er opptatt av under utdanning, i møtene i praksisskolen og på campus, så vel som i møte med litteratur og forskning.

høgskulen på vestlandet debatt gunn engelsrud meninger nokut lærerutdanning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Forskningsrådet går inn i åpen publiserings­plattform

    Elise Lystad

    Forskningsrådet er en av ti europeiske forskningfinansierende organisasjoner som går sammen om å støtte Open Research Europe (ORE), en felles plattform for åpen publisering.

    Forskningsrådet har signert en intensjonsavtale som forplikter dem til å bidra til utvidelsen av ORE fra 2026. Det har også organisasjoner fra Østerrike, Frankrike, Tyskland, Portugal, Slovenia, Spania og Sverige.

    – En felles europeisk plattform for åpen publisering er et viktig skritt på veien mot full åpen tilgang. Jeg håper mange forskere vil engasjere seg i ORE og andre diamant-initiativ, både ved å publisere og være fagfeller. Slik kan forskningsmiljøene «ta tilbake» mer av kontrollen over publiseringssystemet, sier administrerende direktør i Norges forskningsråd Mari Sundli Tveit i en pressemelding.

    Utvidelsen av ORE som kommer med støtte fra de ti organisasjonene gjør at ORE vil være tilgjengelig for alle forskere fra deltagende land og institusjoner.

    Det er gratis å publisere og lese innholdet på ORE. Alle som mottar støtte fra Horisont Europa kan benytte seg av plattformen til å publisere vitenskapelige artikler. Opprinnelig er ORE et initiativ fra EU-kommisjonen.

    Mari Sundli Tveit håper forskere vil engasjere seg i ORE.

  • 45 offiserer går til sak mot staten

    Elise Lystad

    Sjøkrigsskolens utdanning ble lenger enn avtalt, og ledet ikke til ingeniørgrad. Tidligere kadetter søker derfor erstatning og møter staten ved Forsvarsdepartementet i retten i mai.

    – I en tid hvor vi skal oppbemanne og trenger personell til nye ubåter, fregatter og andre fartøy, er det uheldig at nyutdannede offiserer ikke blir imøtekommet på det som vi anser som en feil fra Forsvarets side, sier hovedtillitsvalgt i Sjøforsvaret for Norges Offisers- og Spesialistforbund Thor Manum til Bergens Tidende.

    45 kadetter startet i 2018 og 2019 på ingeniørutdanning på Sjøkrigsskolen, i tro om at studiene skulle ta tre år og gi ingeniørgrad. Studiene tok tre og et halvt år og ga ikke den formelle kompetansen kadettene sier de skulle få. Staten mener det hele tiden har vært klart at kadettene ville få en bachelor i militærfag, og at kontrakten for seks semestre istedenfor syv semestre utdanning, var en skrivefeil.

    Det har vært flere forsøk på mekling som ikke har ført fram. Saken skal opp i Hordaland tingrett den 12. mai.

    Thor Manum, hovedtillitsvalgt i Sjøforsvaret for Norges Offisers- og Spesialistforbund.

  • NITO ber regjeringen øremerke midler til forkursene

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — Vi står overfor en varslet ingeniør- og realfagskrise. Det er behov for forkursene for å sikre at vi kvalifiserer nok folk til ingeniørutdanningene, sier nyvalgt Nito-president Kjetil Lein til Khrono.

    Nito er landets største fagforening for ingeniører og teknologer, med over 112.000 medlemmer.

    Lein reagerer på at Kunnskapsdepartementet ikke vil øremerke penger til forkursene.

    — Vi mener forkursene må få en øremerket bevilgning fra departementet. Dette er en sårbar ordning i en situasjon der budsjettene kuttes, og ordningene er viktig for å utdanne flere ingeniører og teknologer, sier han.

    Bakgrunnen er at Anders Ulstein, leder for det nasjonale sekretariatet for forkursene for ingeniørutdanningene, før jul uttrykte frykt for at flere institusjoner vil legge ned sine tilbud fremover.

    Utfordringen det pekes på er at forkursene i seg selv er tapsprosjekter. Institusjonene som tilbyr dem tjener først penger på dem dersom studentene går videre på ingeniørutdanninger ved samme institusjon.

    Ved Høgskolen i Østfold la de ned sitt forkurstilbud etter at kun åtte studenter klarte å fullføre, og alle åtte tok ingeniørutdanningen andre steder etterpå.

  • Over 60 tyske høyskoler og universiteter forlater X

    Joar Hystad

    Den tyske avisen Tagesspiegel melder at flere enn 60 tyske høyskoler og universiteter nå avslutter sin aktivitet på X — tidligere kjent som Twitter.

    I Norge er nyheten gjengitt av Klassekampen.

    De tyske utdanningsinstitusjonene har skrevet et felles opprop der de formidler at X ikke lenger er forenelig med grunnverdiene til akademiske institusjoner.

    Blant institusjonene som har signert, er Humbholdt-universitetet i Berlin og Goethe-universitetet i Frankfurt.

  • Norges arktiske universitets­museum får nytt bygg

    Elise Lystad

    Det nye universitetsmuseet skal få helt nye lokaler i Tromsø sentrum.

    — Dette er startskuddet for et splitter nytt museumsbygg som vil få stor betydning for Tromsø som kunnskapsby. Her skal sentrale deler av vår felles kulturarv formidles til både lokalbefolkningen og de stadig flere turistene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.

    Det har vært en lang prosess rundt museet. Blant annet har kostnadsrammen vært langt høyere enn det regjeringen ville forplikte seg til. I 2016 var prislappen på 1,5 milliarder, som økte til 2,8 milliarder i 2023. For et år siden sa Statsbygg at de hadde estimat på 1,95 milliarder kroner.

    — Jeg gleder meg stort til å følge med på utviklingen av det nye museet, sier Hoel.

    UiTs rektor Dag Rune Olsen forventer at regjeringen raskt følger opp med penger.

    – Nå må spaden i jorda så raskt som mulig! Vi skal sammen med Statsbygg gå raskt i gang med å planlegge ferdig museet på denne tomta, og da regner vi med at pengene til å bygge kommer i statsbudsjettet, sier Olsen i en pressemelding fra universitetet.

    Han minner om at den nordnorske byggenæringa trenger mer aktivitet for å ta vare på kapasiteten og kompetansen i landsdelen.

    I konseptvalgutredningen som ble levert for ett år siden, konkluderte Statsbygg med at det nye museet bør ligge i Tromsø sentrum, på tomta som allerede er regulert og blir kjøpt for formålet.

    Fornøyde med beslutningen: Fr.v. ordfører Gunnar Wilhelmsen, næringsminister Cecilie Myrseth, forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel, rektor Dag Rune Olsen, museumsdirektør Lena Aarekol og administrasjonsdirektør Jørgen Fossland.
    Mandag møtte to statsråder opp i Tromsø med nyheten om at regjeringen vil bygge nytt museum i byen. Fra venstre ordfører Gunnar Wilhelmsen, næringsminister Cecilie Myrseth, forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel, rektor Dag Rune Olsen, museumsdirektør Lena Aarekol og administrasjonsdirektør Jørgen Fossland.

  • 15 søkere ønsker å bli viserektorer på NTNU

    Solveig Mikkelsen

    NTNU ansetter svært mange ledere fram mot ny åremålsperiode 1. august.

    Nå skal stedlige ledere i Gjøvik og Ålesund ansettes for nye fire år.

    I NTNU Ålesund har nåværende viserektor Anne-Lise Sagen Major allerede meldt fra i Khrono om at hun ønsker å fortsette i jobben. Viserektor Gro Kvanli Dæhlin ønsker ikke en ny periode.

    Søkere Ålesund

    Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende , 44 år

    Hans W. Flisnes, daglig leder, 63 år

    Tore Relling, avdelingsleder, 46 år

    Anne-Lise Sagen Major, viserektor, 51 år

    Atul Sagade, førsteamanuensis, 44 år

    Ingvild Bergom Lunde, ph.d.-rådgiver, 37 år

    Søkere Gjøvik

    Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende, 44 år

    Konstantin Khomkin, HHTECH AS, 44 år

    Kim Jarle Wroldsen, rådgiver, 34 år

    Marius Pedersen, professor, 41 år

    Eirik Bådsvik Hamre Korsen, førsteamanuensis, 48 år

    Øyvind Edvardsen, fakultetsdirektør, 62 år

    Zafer Özgen, instituttleder, 61 år

    Stephen Dobson, dekan, 62 år

    Kevin-Peter Gradwohl, leder, 30 år

    Nylig avgått t leder i Stipendiatorganisasjonene i Norge Ingvild Bergom Lunde vil bli viserektor.

  • Ingrid Schjølberg går fra NTNU til Tensio

    Elise Lystad

    Ingrid Schjølberg blir konserndirektør for teknologi og utvikling i strømselskapet Tensio.

    I dag jobber Schjølberg ved NTNU som dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk.

    — Norge er i omstilling, og elektrifisering og digitalisering blir helt sentralt for å lykkes. Dette er en tematikk jeg brenner for, og Tensio som et av landets største nettselskaper er svært sentral i den regionale og nasjonale omstillingen, sier Schjølberg i en pressemelding.

    Schjølberg søkte ny periode som dekan, men går nå over til næringslivet.

    — Jeg tar med meg erfaring og kunnskap innen ledelse, energisystemer og teknologi, og gleder meg veldig til å være med å forme fremtidens strømforsyning i Midt-Norge, sier Schølberg.

    Det har vært flere varslingssaker ved Schølbergs fakultet, blant annet om arbeidsmiljø i fakultetsadministrasjonen. En intern rapport har beskrevet arbeidsmiljøet som nært opp til grensen for hva som er forsvarlig.

  • OsloMet ble ikke årets bibliotek

    Elise Lystad

    Tjeldsun folkebibliotek vant prisen Årets bibliotek for 2024 fra Norsk bibliotekforening.

    Folkebiblioteket får prisen for å ha jobbet kreativt med litteraturformidling og inkludering, som har gjort en forskjell både nasjonalt og lokalt. De har også jobbet med å bevare samisk språk, litteratur og kultur, skriver Norsk bibliotekforening i en pressemelding.

    OsloMet var også nominert til prisen. De har de siste tre årene gått fra krise til besøksrekord, og biblioteket ble pusset opp mellom 2023 og 2024.

    — Vi er til for studentene. For oss er det kunnskapsformidling som kommer først. Siden vi pusset opp har vi doblet antall besøkende studenter her, sa Hege Undem Store, bibliotekdirektør ved OsloMet, til Khrono i fjor.

    Prisen ble delt ut i Oslo av sametingspresident Silje Karine Muotka. Biblioteket fikk et grafisk trykk, og overtok Bragestatuetten som folkebibliotek i Norge fikk kollektivt i 2013, som vinner av Brageprisens hederspris.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS