Debatt ● Andresen, gjerstad, Amundsen, m.fl.

Vet ikke Oslo-politikerne hva en fagskole er?

Oslos byråd foreslår å kutte i driftsstøtten og rasere fagskoletilbudet i Oslo. Er de uvitende om hvilke verdier fagskolen står for og hvilken kompetanse den forsyner norsk arbeidsliv med?

Det ville være fint om også politikerne i rådhuset innser verdien av å bygge broer mellom arbeidsliv og utdanning, skriver forfatterne. — Og at de i dag har en skole som tjener byen, innbyggerne og våre mange virksomheter.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«En av landets best bevarte hemmeligheter.»

Slik omtalte en tidligere statsråd for få år siden de norske fagskolene. Mye tyder på at han stadig har rett. Forbausende mange nordmenn vet knapt hva en fagskole er — eller hva fagskolen bidrar med i det norske samfunnet. 

Denne høsten kan man lure på om Oslos byråd (bestående av Høyre og Venstre) også er uvitende om hvilke verdier fagskolen står for og hvilken kompetanse den forsyner norsk arbeidsliv med. Ville de da ha foreslått å kutte i driftsstøtten? (Gjeldende budsjettforslag innebærer kutt både i 2025 og 2026.)

Vi har en bønn: Ikke raser fagskoletilbudet i Oslo. Og la oss kjapt skissere hvorfor: Fagskoler er kort, yrkesrettet høyere utdanning, og kalles «arbeidslivets utdanning» — fordi studentene får den praktiske kompetansen de trenger for å kunne fungere i et yrke fra første arbeidsdag. 

De seneste årene har fagskolene på landsbasis hatt ca. 30.000 studenter. Størst, målt i antall studenter, er de offentlige fagskolene som eies av fylkeskommunene. En av disse er Fagskolen Oslo. Studietilbudet preges av tekniske fag (bygg, elektro, klima-miljø-energi, sceneteknikk) og ledelse- og helse/oppvekstfag (eldreomsorg, rusbehandling, psykisk helsearbeid). Felles for alle studentene er at de har fagbrev eller bred såkalt realkompetanse (relevant arbeidserfaring). I år hadde Fagskolen Oslo 1517 søkere til 509 plasser, ønsket om økt kunnskap er altså stort.

Skolens opptakskrav og studietilbud er ikke tilfeldig. Fagskolen er FAGnær. Studentene her vet hva de driver med — og de vil bli enda dyktigere i sitt fag. Derfor søker de seg til en skole som er JOBBnær: Skolens «DNA» er det tette samarbeidet med private bedrifter og med offentlige etater og institusjoner. 

Bedriftene sender sine ansatte til fagskolen for videreutdanning, og her rekrutterer de samtidig nye ansatte. Praksisperiodene tilbringes hos bedrifter og etater, der får studentene reelle oppgaver å jobbe med — hele skoleåret igjennom. I tillegg sitter arbeidslivets representanter i skolens fagråd, de er dermed med på å bestemme hvilke studier skolen skal utvikle og hva disse skal inneholde. Gjesteforeleserne (som det er mange av!) kommer fra anerkjente bedrifter og kompetansemiljøer.

Mens kommunens faglig ansatte ber fagskolen satse på området oppvekst, foreslår politikerne i rådhuset å kutte bevilgningene til den samme skolen.

Samarbeidet mellom skole og arbeidsliv er faktisk så tett at skolen får «bestillinger» på studier og kurstilbud. Fagskolen Oslo har blant annet opprettet et eget studium for AKS-ansatte i Oslo kommune — altså etter ønske fra kommunen. Mens kommunens faglig ansatte ber fagskolen satse på området oppvekst, foreslår politikerne i rådhuset å kutte bevilgningene til den samme skolen. Hvordan kan sterkt ønsket kompetanse bygges når pengene uteblir? Forstå det den som kan.

Og hva med det store, nasjonale bildet? 

I flere år har norske politikere, norsk arbeidsliv og hele utdanningssektoren heiet på yrkesfagene. Rett og slett fordi vi ser inn i en nær framtid der mangelen på fagutdannede er stor. NHOs kompetansebarometer, en årlig undersøkelse som omfatter flere tusen bedrifter, viser at Norge befinner seg i en vedvarende yrkesfagkrise. Flest bedrifter melder at de har behov for ansatte med fagbrev eller fagskoleutdanning. 6 av 10 NHO-bedrifter oppgir å ha et udekket kompetansebehov. Barometerets 2023-utgave anslår at Norge mangler ca. 12 000 nyansatte med fagskoleutdanning.

Den nasjonale parolen har derfor vært — og er — tydelig: Unge må velge yrkesfag! I dette bildet er fagskolen en svært viktig faktor: For at yrkesfag skal være en ettertraktet vei å gå, må den by på muligheter for utvikling. Og nettopp der, med sitt tilbud om nye kunnskaper og økt kompetanse, der står fagskolen. Et læringsmiljø som kan gjøre betongfagarbeideren til prosjektleder, rørleggeren til planlegger, elektrikeren til ingeniør, helsefagarbeideren til avdelingsleder.

I 2025 skal Fagskolen Oslo etter planen flytte sine tekniske studier til Construction City, en næringsklynge som bygges på Ulven. Her skal 4500 personer i bygg- og anleggsbransjen ha sitt daglige virke, her kan fagskolestudentene vandre sømløst mellom utdanning og jobb.

Fagskolens kompetanse er så attraktiv at Oslos bedrifter har kjempet for å inkludere den i klyngefellesskapet. Ulven er et av tre kraftsentre i «Hovinbyen sirkulære Oslo», her skal det arbeides med å skape et verdensledende innovasjonsdistrikt for sirkulærøkonomi innen bygg-, anlegg- og produksjonsnæringer. Hovinbyen skal koble sammen indre by og Groruddalen, et område som trenger at vi satser, og trenger at vi lykkes.

Allerede i dag har vår hovedstad nemlig en stor utfordring: Spisskompetanse må utvikles innen klima og bærekraft. Her skal fagskolen bidra, og den kommer godt forberedt: Skolen har entreprenørskap som læringsstrategi. Det betyr at studentene opparbeider seg innovasjonskompetanse — altså utover den formelle utdanningen. I kjølvannet følger kreativitet, utforskertrang, strategisk tenkning m.m. En tverrfaglig opplæring i nær kontakt med arbeids- og næringsliv; et bedre «konsept» skal man trolig lete lenge etter.

Litt mer folkeopplysning: Fagskolen Oslo er en moderne skole. Digitale hjelpemidler har satt skolen i stand til å utvikle nye og fleksible studier — på fulltid, deltid/nettbasert og/eller i kombinasjon med jobb. Å bevare heltidsstudenten er viktig, samtidig er det viktig at voksne mennesker, som jo studenter med fagbrev er, kan velge å stå i jobb mens ny kompetanse bygges.

Det ville være fint om også politikerne i rådhuset innser verdien av å bygge broer mellom arbeidsliv og utdanning — og at de i dag har en skole som tjener byen, innbyggerne og våre mange virksomheter.

Innlegget er skrevet av:

Kirsti Andresen, rektor Fagskolen Oslo

Ingunn Gjerstad, styreleder Fagskolen Oslo

Sandre Hall Amundsen, studentrådsleder Fagskolen Oslo

Thomas Norland, kompetansesjef, Entreprenørforeningen — Bygg og Anlegg 

Joachim Espe, forbundssekretær Fellesforbundet

Elin Schjenken Halvorsen, daglig leder HSO — Hovinbyen Sirkulære Oslo

Harald Selvær, plasstillitsvalgt Utdanningsforbundet

Powered by Labrador CMS