Vet ikke om han har lønn til innovasjons­ansatte i vår

Universiteter, høgskoler og helseforetak skal ta mer kontroll med kommersialisering av forskning. Det har Kunnskapsdepartementet bestemt, med bakgrunn i en rapport fra NIFU. Historisk har dette arbeidet i stor grad vært tillagt de såkalte teknologioverføringsselskapene (Technology Transfer Office, forkortet TTO), selskaper som er eid av de samme institusjonene. Formålet med omleggingen er at institusjonene skal ta mer ansvar for hvem og hvordan kommersialiseringen skal gjennomføres.

Forstår ikke

I TTO-selskapene jobber om lag 100 medarbeidere landet over tilknyttet arbeidet med kommersialisering av forskningsresultater fra institusjonene. Etter omleggingen får ikke TTO-selskapene såkalte lokale prosjektmidler direkte fra Forskningsrådet. Tildelingene skal nå gå til eierinstitusjonene som på prosjektbasis beslutter hvor de vil kanalisere pengene. Dette har skapt en økonomisk skvis der TTO-selskapene beskriver situasjonen som uholdbar.

— Jeg synes det er vanskelig å forstå hvorfor Forskningsrådet gjør dette og hvordan de har tenkt å gjøre det. Usikkerheten er så stor at vi ikke vet om det er finansiering til å opprettholde aktiviteten knyttet til kommersialisering av forskning i første halvår neste år, sier administrerende direktør Asbjørn Lilletun i Norinnova, som er selskapet som driver teknologioverføring av forskning fra UiT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

les også

— Universitetene vet ikke hvilke verdier de sitter på

Mister kompetanse

Lilletun er frustrert.

— Det er flott at institusjonene blir bedt om å ta mer ansvar for idestimulering som igjen kan gi mer kommersialisering av egen forskning. Men dette forslaget til omlegging virker å ha blitt gjort på en slik måte, og med så stor usikkerhet, at vi står i fare for å miste verdifull spesialistkompetanse som vi vil trenge i fremtiden. Jeg frykter at vi nå reduserer Norges kapasitet til å bringe verdifulle teknologier og forskningsresultater til anvendelse , sier Asbjørn Lilletun.

I forslaget til statsbudsjett for 2023 skriver regjeringen at «Det er viktig at FoU-institusjonane sjølve tek ansvar for kommersialiseringsarbeidet i tidleg fase». På lengre sikt betyr dette at forskningsinstitusjonene står fritt til hvem de vil samarbeide med om kommersialisering av egen forskning.

Overgangsår

Men i 2023 og 2024 blir det etablert en overgangsordning der de eksisterende TTO-selskapene skal være foretrukket i kommersialiseringsarbeidet. Sist uke har det vært flere møter mellom Forskningsrådet og de aktuelle eierinstitusjonene om hvordan endringen skal settes ut i livet.

— De to første årene vil omleggingen også legge vekt på søknadshistorikk i tildelingen av midler, slik at vi ikke trekker teppet under den kompetansen som er bygget opp, sier Eirik Fosse som er avdelingsdirektør for nyskaping og kommersialisering i Norges Forskningsråd.

I Tromsø er Asbjørn Lilletun likevel ikke fornøyd.

— Det foreslås å gjøre endringer i virkemiddelsystemet som jeg ikke ser skal gjøre oss i stand til å få mer ut av innovasjonsarbeidet. Forslaget innebærer mindre finansiering og mer byråkrati. Resultatet kan bli at utviklingen av viktige prosjekter stopper opp, og at personer vi har utviklet til spesialister på dette feltet må finne seg en annen jobb. Jeg tror det hadde vært klokt å vente med endringen til det foreligger et forslag som vi er sikre på gir ønsket effekt , sier Lilletun.

les også

NIFU vil grunnfinansiere kommers­ialiserings­system

Kutter ned

Det er allerede flere TTO-selskaper som på grunn av usikkerhet om fremtiden har kuttet i staben. Dette har Forskningsrådet også fått melding om.

— Det er klart at med den økonomiske usikkerheten er det flere som reduserer staben ved naturlig avgang. Bakgrunnen for en ny modell er positiv med ønske om mer innovasjon og kommersialisering, men måten det gjøres på blir feil. Vi risikerer å miste kompetansen som er bygget opp på dette feltet. Det beste ville vært en TTO-grunnfinansiering som trygger og utvikler innovasjonskulturen mellom akademia og næringslivet, sier Anne Cathrin Østebø som er daglig leder i Validé, TTO-selskapet som ligger i Stavanger.

Avdelingsdirektør Eirik Fosse i Forskningsrådet opplyser at Kunnskapsdepartementet har gitt sin tilslutning til overgangsordningen, og at utlysningene av disse midlene vil komme i desember. Søknadsfristen blir i januar med beslutning om tildeling i mars.

les også

Skakkjørt innovasjonsaktør reddes av million-spleiselag

På egen risiko

— Det vil kanskje gå helt til juni før disse pengene blir tildelt. Vi har fått beskjed om at vi kan starte aktiviteter i januar med håp om å få finansiering fra midlene som blir tildelt institusjonene. Men dette er på egen risiko og noe mange ikke ønsker. Resultatet blir kanskje at arbeidet med kommersialisering må settes på vent, noe som også er en betydelig skade, sier Anne Cathrin Østebø.

Hva som skjer det neste halvåret er fortsatt i det blå, mener Asbjørn Lilletun.

— Med denne håndteringen settes arbeidet i TTO-ene delvis på pause i et halvt år. Jeg skjønner heller ikke hva som ønskes med denne omleggingen. Skal det bygges opp nye fagmiljøer i stedet for dem som møysommelig er etablert. I så fall er det masse støy, uten at det blir noen grunnleggende endringer i systemet som skal sørge for kommersialisering av forskning, sier Asbjørn Lilletun.

les også

Innovasjon ved et universitet er mye mer enn oppgaver knyttet til teknologioverføring

NTNU: Ønsket endring

Ved NTNU hilser ledelsen omleggingen av innovasjonsarbeidet velkommen.

Omleggingen av FORNY-lokale prosjektmidler ved at de forskningsutførende institusjoner nå tar et økt ansvar for kommersialiseringsarbeidet fra forskningen er en ønsket og riktig endring, sier Toril A. Nagelhus Hernes. Hun er prorektor for nyskaping ved NTNU.

Hun skriver i en e-post at «med regjeringens høye ambisjoner for økt verdiskaping og omstilling er det derfor viktig at totalrammen til kommersialisering økes betraktelig i årene fremover, og ikke reduseres til 50 mill i årlig ramme som jo er en nedgang sammenlignet med tidligere år».

— Hvis totalrammen opprettholdes/økes sammenlignet med tidligere år, så tror jeg ikke den nye ordningen eller overgangsperioden vil gjøre situasjonen verre for dagens TTO-er. Tvert imot har jeg stor tro på at Forskningsrådet nå tilpasser ordningen i overgangsperioden med innspill som er kommet, slik at vi kan få kontinuitet og fart i kommersialiseringsarbeidet også i overgangsperioden 2023-2024, skriver Hernes.

— På lengre sikt, er det slik at institusjonene rent teoretisk kan tenkes å bruke helt andre funksjoner enn TTO-ene i kommersialiseringsarbeidet. Hva tror du vil bli resultatet her, etter at overgangsordningen er ferdig?

— Noen av forskningsinstitusjonene i Norge vil nok på sikt utvikle egne TTO-funksjoner internt, slik det gjøres i andre land. Men det vil fortsatt være slik at mindre institusjoner ikke vil ha mulighet til å bygge opp tilstrekkelig kompetanse og kapasitet internt og heller ønsker å benytte eksterne TTO-er som tjenesteleverandører i kommersialiseringsarbeidet sitt. Uansett er jeg ikke i tvil om at det vil være stort behov for kompetansen som finnes i dagens TTO-er, skriver Toril Nagelhus Hernes.