kommersialisering

— Universitetene vet ikke hvilke verdier de sitter på

Ingen må ha monopol på å kommersialisere forskning fra universiteter og høgskoler, mener Kyrre Lekve.

— Jeg synes universiteter og høgskoler fritt må kunne bruke hvem de vil når det gjelder kommersialiseringen av forskningsideer. Det kan være TTO-ene eller andre, private aktører
Tor Arne Fanghol
Tekst: Tor Arne Fanghol
Publisert

Lekve har tidligere også vært sterkt kritisk til hvordan systemet for kommersialisering av forskning i Norge fungerer.

Denne uken la Nifu frem en rapport om hvordan den såkalte teknologioverføringen (kommersialisering) av forskning fra universiteter, høgskoler og enkelte forskningsinstitutter bør organiseres. I dag er det teknologioverføringskontorene (technology transfer office, TTO) som står for denne virksomheten. Rapporten ble laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Vet ikke verdiene

FAKTA

Organisering av TTO-virksomheten

  • 31.januar 2022 la NIFU frem en rapport om mulig organisering av de såkalte teknologioverføringskontorene (technlogy transfer office, TTO), som i dag har oppgaven med å kommersialisere forskning fra universiteter, høgskoler og enkelte forskningsinstitutter
  • Rapporten ble laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
  • Rapporten foreslår fire ulike modeller for hvordan virksomheten kan organiseres i fremtiden.
  • Rapporten tar også til orde for å grunnfinansiere TTO-ene som idag får sine inntekter delvis fra eierinstitusjonene, Forskningsrådet og fra eierskap i kommersialiserte prosjekter.

— Rapporten går inn i de reelle problemene som finnes når det gjelder kommersialisering av forskning fra universiteter og høgskoler. Institusjonene mangler kontroll på rettighetene til egen forskning (IP, immaterielle rettigheter red.anm.). De vet verken hva de sitter på av verdier eller hvordan disse rettighetene bør forvaltes, sier Kyrre Lekve, viseadministrerende direktør i forsknings- og innovasjonsselskapet Simula.

Han mener institusjonene der forskningen kommer fra også må ha kontroll på rettighetene.

— Til nå har dette vært satt ut til TTO-ene (Technology Transfer Office). Men å outsource disse rettighetene og forvaltningen av dem bør ikke institusjonene gjøre. En slik modell blir opphavet til nesten alle svakhetene ved dagens system, sier Lekve.

Ikke monopol

Direktørens poeng er at dersom universitetene hadde forstått hva deres egen IP (immaterielle rettigheter) egentlig er, ville de også forvaltet kommersialiseringen av dem annerledes.

Lekve mener også det er feil at teknologioverføringskontorene (TTO) skal være den eneste aktøren som sørger for å gjøre butikk av forskningsideer som kan kommersialiseres.

— Det kan være så enkelt at en type rettighet krever ti års investeringer og utvikling, mens det i andre tilfeller bare handler om å komme først til markedet. I et tredje tilfelle kan det være beskyttelse av et patent. Det er ingen som kan alt dette. Derfor bør ikke TTO-ene ha monopol på forvaltning og kommersialisering av disse rettighetene, sier Kyrre Lekve.

Samrøre

Han mener at universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter må velge selv hvordan og hvem som utfører kommersialiseringsarbeidet.

— Nå er det et samrøre deluxe i TTO-ene mellom å eie rettigheter, forstå innholdet i dem, beslutte og utføre hvordan disse ideene skal kommersialiseres, sier Lekve.

Han er fornøyd med at Nifu-rapporten, som tar for seg hvordan kommersialisering av forskning skal organiseres fremover, har ideer om å skille forvaltningen av rettighetene og hvordan prosjektene best kan utvikles kommersielt.

— Dette er et sentralt poeng. Jeg synes universiteter og høgskoler fritt må kunne bruke hvem de vil når det gjelder kommersialiseringen av forskningsideer. Det kan være TTO-ene eller andre, private aktører, sier Lekve.

Skeptisk til grunnfinansiering

— Hvor kjapt tror du det kommer til å skje noe med dette systemet?

— Dette er blitt store organisasjoner med mange ansatte, da er det ofte tungt å gjøre endringer. Nøkkelen er at universiteter og høgskoler må bedre forstå hva de skal gjøre med sine immaterielle rettigheter slik at de faktisk kan gjøre gode beslutninger rundt disse. Da er vi kommet langt, sier Lekve.

NIFU-rapporten konkluderer med at TTO-funksjonen er finansiert på en lite forutsigbar måte og anbefaler at denne virksomheten får grunnfinansiering for å sikre stabil økonomi.

— Jeg har ikke lest rapporten godt nok, men umiddelbart er jeg veldig skeptisk. Dette er enorme verdier som universitetene har som de ikke har fått noenting igjen for når vi ser stort på det. Da bør heller kommersielle aktører slippes til. I dag betaler de penger for å kvitte seg med det. Dersom Inven2, TTO-en ved Universitetet i Oslo selger aksjene i Vaccibody (vaksineselskap basert på forskning ved UiO red. anm.) vil UiO få et overskudd i forhold til sin innsats. Men ellers så er det veldig lite som tilføres tilbake til institusjonene, sier Kyrre Lekve.

Må øke kunnskap

Prorektor for nyskaping ved NTNU, Toril A. Nagelhus Hernes.

Toril Nagelhus Hernes er prorektor for nyskaping ved NTNU og nyvalgt leder for innovasjon i Universitets- og høgskolerådet. Hun mener Nifu-rapporten peker på viktige momenter.

— Jeg er helt enig i at både kunnskap, kompetanse og kultur for innovasjonsarbeid må økes i UH sektoren. I tillegg er det behov for meritteringsordninger for innovasjonsarbeid for vitenskapelig ansatte for å få fart på innovasjonsarbeidet, sier Hernes.

Hun er enig med Kyrre Lekve i at institusjonene selv må ha mer kunnskap om verdiene de eier.

— I tillegg mener jeg vi må ha gode strategier for forvaltning av disse verdiene. TTO-ene kan yte støttetjenester i dette arbeidet, sier Hernes.

Ikke outsource

— I årets tildelingsbrev står det tydeligere enn noen gang at universiteter og høyskoler har en nøkkelrolle i arbeidet med å utvikle det norske samfunnet og at kunnskap, kompetanse og kultur for innovasjon- og kommersialiseringsaktiviteter er avgjørende lykkes med verdiskaping fra forskningen. Vi kan derfor ikke i sin helhet outsource eller si at at noen utenfor skal ta hele ansvar her, sier Hernes.

Rapporten gir oss et kunnskapsgrunnlag med tanke på hvordan andre universiteter og høgskoler jobber med TTO funksjonen. Hun mener det er flere områder i rapporten som er interessante å diskutere videre. En modell med grunnfinansiering av TTO-funksjonen kan være aktuell.

— Forskningsrådet har signalisert at de vil slutte med lokale prosjektmidler fra 2023. Dette har vært viktige midler for TTO-systemet. Derfor haster det med å få på plass en finansiering som kan veie opp for et slikt bortfall, sier Toril Nagelhus Hernes.

nyheter ntnu nifu-rapport tto kyrre lekve kommersialisering teknologioverføring toril nagelhus hernes simula kunnskapsdepartementet
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS