— Universitetene vet ikke hvilke verdier de sitter på

Lekve har tidligere også vært sterkt kritisk til hvordan systemet for kommersialisering av forskning i Norge fungerer.

Denne uken la Nifu frem en rapport om hvordan den såkalte teknologioverføringen (kommersialisering) av forskning fra universiteter, høgskoler og enkelte forskningsinstitutter bør organiseres. I dag er det teknologioverføringskontorene (technology transfer office, TTO) som står for denne virksomheten. Rapporten ble laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Vet ikke verdiene

— Rapporten går inn i de reelle problemene som finnes når det gjelder kommersialisering av forskning fra universiteter og høgskoler. Institusjonene mangler kontroll på rettighetene til egen forskning (IP, immaterielle rettigheter red.anm.). De vet verken hva de sitter på av verdier eller hvordan disse rettighetene bør forvaltes, sier Kyrre Lekve, viseadministrerende direktør i forsknings- og innovasjonsselskapet Simula.

Han mener institusjonene der forskningen kommer fra også må ha kontroll på rettighetene.

— Til nå har dette vært satt ut til TTO-ene (Technology Transfer Office). Men å outsource disse rettighetene og forvaltningen av dem bør ikke institusjonene gjøre. En slik modell blir opphavet til nesten alle svakhetene ved dagens system, sier Lekve.

les også

NIFU vil grunnfinansiere kommers­ialiserings­system

Ikke monopol

Direktørens poeng er at dersom universitetene hadde forstått hva deres egen IP (immaterielle rettigheter) egentlig er, ville de også forvaltet kommersialiseringen av dem annerledes.

Lekve mener også det er feil at teknologioverføringskontorene (TTO) skal være den eneste aktøren som sørger for å gjøre butikk av forskningsideer som kan kommersialiseres.

— Det kan være så enkelt at en type rettighet krever ti års investeringer og utvikling, mens det i andre tilfeller bare handler om å komme først til markedet. I et tredje tilfelle kan det være beskyttelse av et patent. Det er ingen som kan alt dette. Derfor bør ikke TTO-ene ha monopol på forvaltning og kommersialisering av disse rettighetene, sier Kyrre Lekve.

les også

Ble frarådet å satse – nå er doktorgraden hennes verdt 17 milliarder

Samrøre

Han mener at universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter må velge selv hvordan og hvem som utfører kommersialiseringsarbeidet.

— Nå er det et samrøre deluxe i TTO-ene mellom å eie rettigheter, forstå innholdet i dem, beslutte og utføre hvordan disse ideene skal kommersialiseres, sier Lekve.

Han er fornøyd med at Nifu-rapporten, som tar for seg hvordan kommersialisering av forskning skal organiseres fremover, har ideer om å skille forvaltningen av rettighetene og hvordan prosjektene best kan utvikles kommersielt.

— Dette er et sentralt poeng. Jeg synes universiteter og høgskoler fritt må kunne bruke hvem de vil når det gjelder kommersialiseringen av forskningsideer. Det kan være TTO-ene eller andre, private aktører, sier Lekve.

les også

Gjør forskning til forretning

Skeptisk til grunnfinansiering

— Hvor kjapt tror du det kommer til å skje noe med dette systemet?

— Dette er blitt store organisasjoner med mange ansatte, da er det ofte tungt å gjøre endringer. Nøkkelen er at universiteter og høgskoler må bedre forstå hva de skal gjøre med sine immaterielle rettigheter slik at de faktisk kan gjøre gode beslutninger rundt disse. Da er vi kommet langt, sier Lekve.

NIFU-rapporten konkluderer med at TTO-funksjonen er finansiert på en lite forutsigbar måte og anbefaler at denne virksomheten får grunnfinansiering for å sikre stabil økonomi.

— Jeg har ikke lest rapporten godt nok, men umiddelbart er jeg veldig skeptisk. Dette er enorme verdier som universitetene har som de ikke har fått noenting igjen for når vi ser stort på det. Da bør heller kommersielle aktører slippes til. I dag betaler de penger for å kvitte seg med det. Dersom Inven2, TTO-en ved Universitetet i Oslo selger aksjene i Vaccibody (vaksineselskap basert på forskning ved UiO red. anm.) vil UiO få et overskudd i forhold til sin innsats. Men ellers så er det veldig lite som tilføres tilbake til institusjonene, sier Kyrre Lekve.

les også

Satset på bachelor­oppgaven og skapte milliard­eventyr

Må øke kunnskap

Toril Nagelhus Hernes er prorektor for nyskaping ved NTNU og nyvalgt leder for innovasjon i Universitets- og høgskolerådet. Hun mener Nifu-rapporten peker på viktige momenter.

— Jeg er helt enig i at både kunnskap, kompetanse og kultur for innovasjonsarbeid må økes i UH sektoren. I tillegg er det behov for meritteringsordninger for innovasjonsarbeid for vitenskapelig ansatte for å få fart på innovasjonsarbeidet, sier Hernes.

Hun er enig med Kyrre Lekve i at institusjonene selv må ha mer kunnskap om verdiene de eier.

— I tillegg mener jeg vi må ha gode strategier for forvaltning av disse verdiene. TTO-ene kan yte støttetjenester i dette arbeidet, sier Hernes.

Ikke outsource

— I årets tildelingsbrev står det tydeligere enn noen gang at universiteter og høyskoler har en nøkkelrolle i arbeidet med å utvikle det norske samfunnet og at kunnskap, kompetanse og kultur for innovasjon- og kommersialiseringsaktiviteter er avgjørende lykkes med verdiskaping fra forskningen. Vi kan derfor ikke i sin helhet outsource eller si at at noen utenfor skal ta hele ansvar her, sier Hernes.

Rapporten gir oss et kunnskapsgrunnlag med tanke på hvordan andre universiteter og høgskoler jobber med TTO funksjonen. Hun mener det er flere områder i rapporten som er interessante å diskutere videre. En modell med grunnfinansiering av TTO-funksjonen kan være aktuell.

— Forskningsrådet har signalisert at de vil slutte med lokale prosjektmidler fra 2023. Dette har vært viktige midler for TTO-systemet. Derfor haster det med å få på plass en finansiering som kan veie opp for et slikt bortfall, sier Toril Nagelhus Hernes.