innovasjon

Skakkjørt innovasjonsaktør reddes av million-spleiselag

Vestlandets innovasjonsselskap (VIS) gikk 16,5 millioner i minus i fjor. Nå spytter de offentlige eierne inn millioner for at selskapet skal gå rundt.

Stine Fiksdal tok over som VIS-sjef tidligere i år. Hun skal rydde opp i et selskap med kraftig underskudd og få inntekter.
Stine Fiksdal tok over som VIS-sjef tidligere i år. Hun skal rydde opp i et selskap med kraftig underskudd og få inntekter.
Publisert Oppdatert

I vår kastet styret i VIS (Vestlandets innovasjonsselskap) sin daværende direktør Anders Haugland. I den korte forklaringen ble det vist til en utfordrende økonomisituasjon og behov for ny strategi.

I løpet av sommeren har flere detaljer rundt situasjonen i selskapet kommet for dagen.

Fakta

Vestlandets Innovasjonsselskap (VIS)

VIS er selskapet og TTO-en (Technology Transfer Offices) som skal sørge for at forskning ved forskningsmiljøene i Bergen skal omsettes til kommersielle suksesser.

Siden oppstarten i 2004 under navnet Bergen Teknologioverføring, ledet Anders Haugland selskapet.

Styret ønsket en annen leder fra våren 2020.

Dette er eierne i VIS (august 2020):

  • Universitetet i Bergen (33,43%)
  • Helse Bergen (33,43%)
  • Havforskningsinstituttet (14,52%)
  • Siva (13,56%)
  • Høgskulen på Vestlandet (3,82%)
  • NHH Norges Handelshøyskole (1,23%)

I tillegg har VIS en rekke forskningspartnere:

  • Norce
  • Haraldsplass Diakonale Sykehus
  • Helse Fonna
  • Kunnskapsparken Sogn og Fjordane
  • Nofima
  • Sjukehusapoteka Vest

Årsregnskapet til VIS for 2019 viser et negativt årsresultat på hele 16,5 millioner kroner — omtrent det dobbelte av budsjettert. Selskapet har over år gradvis økt sin aktivitet på tross av at økonomien har gått nedover.

I disse dager gjennomføres det en emisjon i VIS, der selskapet etter det Khrono forstår forsøker å hente inn inntil 21 millioner kroner fra sine eiere. Slik skal selskapets drift opprettholdes.

To av de som nå betaler, er Universitetet i Bergen (UiB) og Helse Bergen, som er de to største eierne i VIS. Begge bekrefter overfor Khrono at de går inn med sju millioner kroner hver.

Emisjonen lukker imidlertid først 14. september, så den endelige eiersituasjonen i VIS er ikke avklart før om en knapp ukes tid.

— Den lukkes på mandag, så da vet vi svaret. Gjennom denne prosessen har vi hatt en god dialog med eierne, som gir et tydelig signal om at de ønsker et sterkt og leveransedyktig VIS fremover, skriver direktør for VIS, Stine Fiksdal i en e-post til Khrono.

Oppbemannet og kuttet i samme år

Da styret ved Universitetet i Bergen, den største eieren i VIS, behandlet en styresak om strategien til innovasjonsselskapet i vår, unntok de dokumentene fra innsyn. Khrono har imidlertid fått innsyn i dokumentene i ettertid, og der beskrives den økonomiske situasjonen i VIS.

Dokumentene fra styremøtet viser til at likviditeten i selskapet var svak, at selskapet gikk med gjentatte driftsunderskudd.

Ifølge årsrapporten til VIS tjente rett og slett ikke selskapet noe særlig på salg av lisenser eller selskaper i 2019 — inntekter som er sentrale i driften av TTO-ene og som kan veie opp for eventuelle negative driftsresultat.

På tampen av 2019 ble det satt i gang en nedbemanningsprosess hvor målet var at rundt 10 prosent av de 45 daværende årsverkene skulle bort. Det skjedde i samme år som lønnsutgiftene i selskapet økte med 20 prosent fra året før.

Våren 2019 ansatte nemlig VIS flere nye krefter, men allerede påfølgende høst var kutt en nødvendighet.

VIS-direktør Fiksdal avviser imidlertid at det er planer om ytterligere nedbemanninger i 2020, på tross av anstrengt økonomi.

— Nei, mitt oppdrag er å ha en organisasjon med riktig bemanning i forhold til kundenes behov. Derfor er det ikke planer om nedbemanning, slik oppdragsmengden er nå.

Ikke alle med på redningsaksjon

Ifølge UiBs styrepapirer fra i vår, var det behov for at universitetet gikk inn med mellom fire og sju millioner kroner i VIS. Resulatet ble altså sju millioner.

Havforskningsinstituttet har til nå vært VIS' tredje største eier, etter UiB og Helse Bergen. Med en eierandel på 14,5 prosent måtte Havforskningsinstituttet ut med over tre millioner kroner for å opprettholde sin eierandel etter emisjonen som nå er på trappene.

Det var imidlertid ikke aktuelt, slår havforskningsdirektør Sissel Rogne fast.

— Havforskningsinstituttet har tatt en gjennomgang av vårt engasjement i VIS, og funnet at det er hensiktsmessig for oss å ha en eierandel på samme nivå som NHH, Høgskolen på Vestlandet og SIVA, skriver Rogne i en e-post.

NHH og Høgskolen på Vestlandet har i dag bare noen få prosenters eierskap, og NHH gjør det klart at de vil betale 258.840 kroner for å opprettholde sin eierandel.

At Havforskningsinstituttet ikke vil bidra inn i emisjonen, fører til at deres eierandel reduseres.

— For oss er det først og fremst bruken av VIS som er viktig, ikke eierandelen, skriver havforskningsdirektør Rogne.

Vokste ut av rammene

UiB tegnet i sine styrepapirer fra i vår et bilde av en TTO — et innovasjonsselskap — som har vokst mer og favnet bredere enn de andre TTO-ene i Norge. Den største eieren mente det var behov for å spisse hva VIS skal drive med framover:

Den eksterne gjennomgangen av selskapet avdekket engasjement som til dels ligger på siden av det man tradisjonelt ville forvente

Styrepapirene til UiB

Med det siktet UiB til at VIS også har satset på områder som ikke handler om kommersialisering og oppstartselskaper, områder som ikke gir inntekter.

Blant har VIS forsøkt å opprette et investeringsfond uten å lykkes.

I styrepapirene fra UiB viser universitetsdirektør Kjell Bernstrøm til at flere evalueringer peker på at universitetene må ta en større del av ansvaret for innovasjon selv, og ikke la ansvaret tilfalle TTO-ene.

Dette vil universitetet ta med seg inn i arbeidet med en ny strategi for VIS.

En slik evaluering med lignende forslag ble tidligere i år presentert angående Inven2, TTO-en tilknyttet Universitetet i Oslo:

Justerer ansvar og endrer økonomistyring

Direktør for VIS, Stine Fiksdal, gjør det i en e-post klart at det framover vil bli flere endringer i og rundt selskapet. For eksempel vil forskningsmiljøene framover vil ta et større ansvar for idéinnhenting, mens VIS skal spisses tydeligere inn mot selve kommersialiseringen av ideene.

— En annen kursjustering er hvordan vi styrer økonomisk. Her forutsetter eierne at selskapet går i økonomisk balanse, uten å ta høyde for salgsgevinster slik tidligere forretningsmodell forutsatte. Økonomisk balanse er en forutsetning eierne setter for å kapitalisere opp. Det skulle i og for seg bare mangle for et aksjeselskap, slår Fiksdal fast.

Det betyr mindre avhengighet av salg av selskaper og lisenser.

— Vil man kunne se endringer i VIS’ oppgaveportefølje framover?

— Som en naturlig del av en justering av kundedialogen vil jeg anta at vi også må justere hvilke oppdrag som skal prioriteres. Dette er et kontinuerlig arbeid som vil fortsette utover høsten. Men VIS skal fortsatt drive med kommersialisering av forskning. Vi skal være en sterk sentral aktør for innovasjonsøkosystemet på Vestlandet. Og vi gjør justeringer for å sikre at vi leverer til beste for kundene våre. skriver Fiksdal.