Vertsinstituttet for ex.phil. ved Universitetet i Oslo må få hjelp

Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) ved Universitetet i Oslo er faglig sett en stor suksess. Filosofi var i en nylig rangering et av Universitetet i Oslos to høyest rangerte fag, og faget er ett av tre HF-miljøer ved UiO som har fått en Senter for fremragende forskning (SFF).

Les også:

Store økonomiske problemer ved UiO-institutt: Vurderer flere drastiske tiltak

IFIKK er vertskap for hele tre av totalt ni forskningsgrupper ved Det humanistiske fakultet (HF) som fikk topp score i HUMEVAL i 2017, inkl. en gruppe i idéhistorie som omtales som «especially high-performing and world-leading». Klassisk og filosofi var blant HFs faglig prioriterte områder i årene 2013-17. Kunsthistorie har også et høyt profilert forskningsmiljø. Instituttet har hatt stor suksess når det gjelder forskningsmidler, både fra NFR og ERC (med to «starting grants»). På undervisningssiden er IFIKK ansvarlig for universitetets største emne Exphil, som gagner alle fag og programmer, og tungt inne i nysatsninger som vekker begeistring sentralt på UiO.

Likevel går IFIKK mot et «merforbruk» (dvs. underskudd) som er det største på HF og et av de største på UiO største noensinne. Det er ingen vesentlig bedring i sikte i kommende femårsperiode (se IFIKKs styrepapirer). Fakultetet ser nå ut til å kreve at vi skal gå i balanse innen 2024. Dette er et krav det er umulig å innfri innenfor nåværende rammer.

Vi er de tre representantene for faste vitenskapelige ansatte i Instituttstyret ved IFIKK. Vår oppgave — å sørge for ansvarlig drift av instituttet, til studenter og ansattes beste — fremstår nå som bortimot umulig, med en gjeld instituttet ikke makter å betjene og en faretruende situasjon knyttet til undervisningen av Exphil. Vi ønsker å gi to grunner til at IFIKK må få økonomisk hjelp fra HF, samt forklare de farene som truer dersom dette ikke skjer.

1: Ansvar. Instituttet slet i en årrekke med et stort «mindreforbruk» (altså ubrukte midler), som i stor grad var knyttet til suksessen vi beskrev ovenfor. Instituttets leder og styre ble gjentatte ganger anmodet fra HF om å bruke opp disse midlene så raskt som mulig og i stor grad gjennom faste ansettelser.

IFIKK må selvsagt påta seg en del av skylden for at den økonomiske planleggingen og ansettelsespolitikken har ført til et stort merforbruk. Men at hele ansvaret og belastningen nå dyttes over på IFIKK, mener vi er galt. Ansvaret er i praksis delt med HF fordi:

• Ansvar for økonomisk kompetanse, langtidsplanlegging og rådgivning ligger ved HF på fakultetsnivå. Fakultetet har godkjent våre stillingsplaner og alle ansettelser. Instituttet har ikke på noe vis villedet fakultetet, men har derimot jevnlig søkt råd fra dem om økonomisk planlegging og dimensjonering av vår stab.
• IFIKK er i praksis konkurs. Om vi må avvikle instituttet og omplassere dets ansatte, så vil den økonomiske byrden uansett ramme HF som helhet.
• IFIKK rammes av en radikal omfordeling av inntekter ved HF

2. HF opererer med en radikal omfordeling av inntekten knyttet til studieplasser, som utgjør nesten 40 prosent av fakultetets totale inntekt (mens studiepoeng utgjør ca. 30 prosent). Studieplasser i ulike fag er vektet forskjellig. Språkfagene vektes med en faktor på mellom 1,3 og 2, og musikk med en faktor på hele 2,5. Andre fag vektes med faktor 1—mens ett eneste fag vektes med skarve 0,5, nemlig Exphil. Dette betyr at studieplassinntekten generert av ett studiepoeng ved Exphil er mellom halvparten og en femtedel av hva den er for andre fag.

Det hevdes tidvis at omfordelingen reflekterer hvor ressurskrevende det er å tilby de ulike fagene, og at Exphil har stordriftsfordeler. Men dette har oss bekjent aldri vært ordentlig kartlagt og undersøkt. Er det virkelig så mye mer ressurskrevende å undervise i et krevende fremmedspråk enn å lose studenter trygt gjennom Exphil, som mange studenter oppfatter som svært nytt og krevende? Vår erfaring og uttalelser fra studentene selv tilsier at store fellesforelesninger til Exphil må suppleres med seminarundervisning i mindre grupper. Uten seminarundervisning, blir strykprosenten mye høyere. Men med seminarundervisning forsvinner storparten av de påståtte stordriftsfordelene.

Les også:

Vurderer å kutte den ex.phil.-modellen flest studenter består

Mer prinsipielt minner vi om at HFs fordelingsmodell ikke er naturgitt, men en politisk beslutning. Den nevnte vektingen av fag har endret seg over tid. Da HFs nåværende instituttstruktur ble utformet i 2005, opererte man med en flat faktor 1 til alle fag. Dersom denne fordelingsmodellen fremdeles lå til grunn, ville IFIKKs økonomi sett radikalt annerledes ut.

Nåværende HF-dekanat gikk til valg på en plattform hvor en sentral pilar var «mest mulig åpenhet og gjennomsiktighet i alle beslutningsprosesser». Utfallet av valget vitnet om et sterkt ønske om nettopp dette. Få eller ingen beslutninger ved HF har så store konsekvenser som en fordelingsmodell for studieplassinntekter. Når denne modellen er basert på løse antagelser om hvor ressurskrevende ulike fag er — antagelser som i de ti årene modellen har vært brukt aldri har blitt ordentlig utredet — er ikke dette en åpen og gjennomsiktig prosess. Fordelingsmodellen er ingen naturlov og må ikke kamufleres som et rent teknisk anliggende. Dette er et politisk anliggende og bør behandles som sådan: med åpenhet og gjennomsiktighet. Vi ber derfor innstendig om en utredning av de empiriske og universitetspolitiske antagelser som denne modellen hviler på.

Konsekvenser dersom IFIKK ikke får hjelp: Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) har for å spare penger operert med en ansettelsesstopp siden høsten 2017. Dette er vanskelig, men for tiden håndterbart ved tre av instituttets fag. Derimot befinner filosofi og ex.phil. seg midt i et stort generasjonsskifte, hvor mange vitenskapelige ansatte nylig har gått av med pensjon eller snart vil gjøre det. Dersom ansettelsesstoppen videreføres, ligger det dermed an til en stor mangel på undervisningsressurser i filosofi og ex.phil. Instituttet vil da stå overfor et valg mellom dramatiske kutt i undervisningen til BA- og MA- programmene i filosofi eller kutt i seminarundervisningen til ex.phil.

Ex.phil. blir da mest utsatt, til tross for at det allerede nå er den minst ressurskrevende ex.phil-en ved de «gamle» universitetene. Kutt i seminarundervisningen vil særlig ramme studentene. Strykprosenten vil øke, med store økonomiske skadevirkninger for HF og hele UiO.

Hvis IFIKK ikke får noen form for hjelp og ansettelsesstopp videreføres i overskuelig tid, vil konsekvensen være dramatiske kutt i undervisningen til ex.phil. og et av UiOs høyest rangerte fag. Vi håper og tror at dette kan unngås. Skulle man likevel velge ikke å hjelpe IFIKK, håper vi dette blir sagt klart og tydelig, slik at HFs dekanat og styre kan ta ansvar for denne beslutningen og forsvare den overfor UiOs studenter som skal ta ex.phil., IFIKK sine ansatte, samt UiO for øvrig, som ønsker å fremme internasjonalt ledende forskningsmiljøer.