Vurderer å kutte den ex.phil.-modellen flest studenter består

Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) ved Universitetet i Oslo (UiO) går mot et samlet underskudd på 56 millioner kroner i 2023, med mindre instituttet gjør drastiske tiltak.

I styremøtet 5. desember vurderte instituttstyret en rekke tiltak, som å utrede muligheten for å oppløse instituttet og å spre fagområder til andre institutter. Et av tiltakene instituttledelsen skal utrede framover er kostnadsbesparelse av å avvikle seminarvarianten av ex.phil., og kun tilby forelesninger og skoleeksamen og en variant av «flexphil». Flexphil er et nettkurs.

Ex.phil.-ansvarlig ved UiO, Ingvild Torsen, mener det blir helt katastrofe om dette blir realitet.

— Det er klart - hvis vi slutter med seminarer, og bare underviser på internett blir det jo billigere. Og hvis instituttet egenhendig skal betjene det store underskuddet er det jo så radikale grep som må til, sier hun.

— Studentene faller lettere fra

Ved UiO tilbys to varianter av ex.phil.: en selvstudiumvariant med forelesninger og eksamen, og en seminarvariant som gir tettere oppfølging.

Seminarvarianten består av to obligatoriske innleveringer, en semesteroppgave og en digital hjemmeeksamen, og er den varianten som gir klart best resultater i form av gjennomføring med en strykprosenten på 3,2 prosent høsten 2018. Strykprosenten på selvstudiumvarianten er derimot kjent for å være uvanlig høy.

— Ja, den er veldig høy. Et problem er også at mange studenter ikke møter opp på eksamen i det hele tatt. Selvstudiumvarianten er basert på en gammeldags undervisningsform. Da faller studentene lettere fra. Det er vanskeligere å studere helt på egen hånd, sier Ingvild Torsen.

— Dårlig økonomisk uttelling

Torsen mener det ikke går an å kutte mer av undervisningen i seminarvarianten av ex.phil ved UiO.

Les også:

Store økonomiske problemer ved UiO-institutt: Vurderer flere drastiske tiltak

— Å kutte undervisningstimene mer er helt umulig. Det er også stikk i strid med alle politiske og universitetsfaglige anbefalinger, som handler om relativt nær kontakt mellom lærer og student, og muligheter for tilbakemeldinger underveis. Kutter man mer, klarer vi ikke dette lenger. Da blir ex.phil. bare et gammeldags selvstudium, sier hun.

Hun forteller at de ansatte på IFIKK bruker svært mye ressurser på ex.phil., men at dette likevel får relativt dårlig økonomisk uttelling, på grunn av måten ex.phil.-studenter blir vektet.

Professor i filosofi og representant for fast vitenskapelige ansatte i styret til IFIKK, Øystein Linnebo, forklarte nylig dette:

— Slik det er i dag vektes ulike fag på en faktor fra 0,5 til 2,5, der studieplasser i fag som vektes lavt dermed gir lavere inntjening. For et fag som ex.phil., med faktor 0,5, betyr dette at instituttet mottar mindre enn halvparten av studieplass-inntektene, mens resten omfordeles på fakultetet. Det håper jeg endres.

Dårlig erfaring på nettbasert løsning

Ved to andre breddeuniversiteter har de lignende erfaringer som UiO med de ulike ex.phil.-modellene.

Ved UiT Norges arktiske universitet har de tre ulike modeller for ex.phil.-undervisning - campusbasert, nettbasert og en hybrid-løsning.

— Campusvarianten har alltid hatt lav strykprosent hos oss. Seminarmodellen krever at studentene møter opp. Når jeg har jobbet ved andre universiteter ser jeg at strykprosenten går opp når studentene må ha skoleeksamen, sier Tor Ivar Hanstad, instituttleder for Institutt for filosofi og førstesemesterstudier på UiT.

Hanstad har dårligere erfaringer med den nettbaserte varianten.

— Vi opplever et stort frafall blant studentene som melder seg opp til denne varianten. Og de fleste faller fra i tiden fra oppmelding til første innlevering. Det kan skyldes at studentene oppdager at denne varianten krever ukentlig innlevering. Det er svært arbeidskrevende for ansatte. Derfor mener jeg hybridløsningen er bedre, sier Hanstad

— Fungerer bedre enn skoleeksamen

Ved Universitetet i Bergen (UiB) har studentene to valg - enten skoleeksamen eller seminarmodellen.

— Vi utviklet seminarmodellen for 20 år siden som en respons på høye stryktall i ex.phil, og cirka 80 prosent av studentene benytter seg av denne modellen i dag, sier ex.phil.-koordinator ved UiB og universitetslektor ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Rune Falch.

Strykprosenten har, ifølge Falch, vært én prosent for studentene som bruker seminarmodellen de siste fem årene. Tilsvarende tall for skoleeksamen varierer fra 25 til 50 prosent på de ulike fakultetene.

— For vår del er det ingen tvil om at seminarmodellen gjør at vi får studentene gjennom ex.phil. Det er en læringsmodell som fungerer bedre enn skoleeksamen, og det er med på å skape en overgang til akademiske verden for nye studenter, sier Falch.

Ved UiB gis studiepoengproduksjonen til fakultetene som studenten tilhører. Instituttet for filosofi og førstesemsterstudier får en årlig sum av universitetet for å drifte faget.

Falch opplyser at UiB ikke har vurdert en nettløsning etter at han begynte som koordinator i 2005.

Frykter det faglige engasjementet forsvinner

Khrono har snakket med studenter på UiO. Flere av dem synes det virker som en dårlig idé å kutte seminarvarianten av ex.phil.

— Det høres ut som en ulempe for studentene. Det er bedre å ha ordentlig seminarundervisning, og så en oppgave man kan jobbe med over tid, enn bare en eksamen, sier jusstudent Hanna Gulli.

Hennes medstudent Mille Thunem er enig.

— Det er jo ikke det gøyeste faget, men med seminarvarienten er det lettere å ta ved siden av de vanlige studiene, sier Thunem.

Magnus Knutsen tar en bachelorgrad i historie og har også tatt seminarvarianten av ex.phil. tidligere i løpet sitt.

— Jeg syntes det var veldig nyttig å ha diskusjoner sammen med seminarleder. Jeg tror det er viktig med dialog i et fag som ex.phil. Jeg tror ikke man vil lære like mye av å bare lese for seg selv, sier Knutsen til Khrono.

Han tror kvaliteten på ex.phil.-faget vil bli dårligere om seminarvarianten fjernes.

— Jeg regner med at mye av det faglige engasjementet forsvinner hvis man bare sitter hjemme for seg selv og leser. Kanskje leser man da ordene uten å egentlig forstå hva de betyr. Seminarene er viktige, sier han.

Studenttillitsvalgt er skeptisk

Johannes Saastad er tillitsvalgt for alle studentene ved UiO, som studie- og læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet ved UiO. Han er skeptisk til en avvikling av seminarvarianten.

— Alle har mulighet til å velge selvstudiumvarianten. Når så mange likevel velger seminarvarianten, er det nok fordi dette er et format som fungerer - som er mer anvendelig. Forsvinner dette tilbudet, frykter jeg at utbyttet av ex.phil. kan forsvinne, sier Saastad til Khrono.

Han synes det gir mening at et mindre format gjør det lettere for alle typer studenter å forstå faget.

— Det bidrar nok til at det er lettere å oppleve det som et dannelsesfag, som man får bruk for gjennom resten av studiet sitt, sier han.

For å forklare situasjonen IFIKK nå er i trekker ex.phil.-leder Ingvild Torsen fram finansieringsmodellen for universitetene - og det hun mener er en New public management-modell som krever at hver minste enhet drives som en økonomisk selvstendig modell med inntekter og utgifter som endrer seg hvert år. Hun mener også at kutt i forbindelse med Avbyråkratiserings og effektiviseringsreformen (ABE) rammer de humanistiske fagene særlig sterkt.

— Kanskje kunne UiO prioritert annerledes. ABE-kuttene spres så vidt jeg vet likt på alle fakulteter. Det får da mye større utslag på enheter som allerede er billig drevet. Vi har ingen laboratorier eller utstyr som krever store ressurser. Omtrent alle pengene her går til lønn, sier hun.

Les også:

Universitetet i Oslo skal lage ex.phil-bok med flere kvinnelige filosofer

Bekymret for humaniorafagene

Torsen forteller at instituttet har få virkemidler for å kutte - siden de fleste midlene går til lønn for ansatte. Det er dette som er grunnen til at forslaget om å endre ex.phil. ligger på bordet. Nå er hun bekymret for situasjonen for de humanistiske fagene på sikt.

— På instituttet har vi drevet og kuttet i alle små ting vi kan – forelesninger på emner, konferanselunsjer og arrangementer knyttet til forskning og faglig utvikling. Vi har ikke akkurat en luksussituasjon. For å komme til den størrelsesorden som er ønsket - med kutt på flere millioner i året, må jo noe radikalt skje. Når det ikke er lov til å si opp ansatte, blir det neste steget å kutte i undervisningen, sier hun.

— Mitt inntrykk er at ingen griper inn og tenker på finansieringen av de humanistiske fagene vil man rett og slett ikke ha råd til å opprettholde dagens undervisnings- og forskningsnivå, sier hun.

Khrono har forsøkt å få en kommentar fra Gro Bjørnerud Mo, som er prorektor for utdanning ved UiO, men så langt ikke lyktes med det.

«Det er instituttet og Det humanistiske fakultet som håndterer dette,» skriver avdelingsdirektør ved studieadministrasjon til UiO, Hanna Ekeli i en epost til Khrono.