Veronica skal føde ved studiestart, men høgskolen krever fysisk oppmøte

Statsminister Erna Solberg har uttalt at Norge trenger flere barn, og at det skal tilrettelegges for dette i høyere utdanning. Regjeringen ønsker også flere grunnskolelærere. Dette får grunnskolelærerstudent Veronica Lundsten til å stille spørsmål ved utdanningssystemet.

Hun studerer på Høgskolen i Innlandet (Hinn) og har termin med sitt første barn 24. august. Om hun føder på termin, vil hun miste obligatorisk aktivitet.

Lundsten reagerer på at høgskolen ikke vil tilrettelegge for at hun kan være med digitalt på samlingene, og derfor ha mulighet til å fullføre studiet på normert tid.

— Hvis de tilrettelegger for meg — og andre mødre — kan jeg sitte hjemme med barnet mitt. De har jo fått til det digitale under korona. Det er en så smal sak at de bare tar på mikrofon og deler skjerm, sier Lundsten til Khrono.

Hun skrev en kronikk om situasjonen til VG, som ble publisert 6. juli.

LES OGSÅ

KD: «Ser alvorlig» på historier om manglende tilrettelegging

Vil fullføre på normert tid

— Jeg har termin andre skoledag, og mister jeg den første samlingen på fire dager, mister jeg retten til å ta eksamen, sier Veronica Lundsten.

— Fravær fra en av fire samlinger i semesteret vil normalt heller ikke behandles som brudd på obligatorikken og hindre studentens eksamensrett og studieprogresjon, skriver dekan ved Høgskolen i Innlandet, Morten Ørbeck i en e-post til Khrono. .

Lundsten mener hun har vært tidlig ute med å sende forspørsel om tilrettelegging for 20 samlingsdager til grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet på Hamar. For å kunne fullføre på normert tid, ønsker hun ikke å ta permisjon fra studiene. Hun begynner nå på sitt andre år på utdanningen.

— Svaret fra skolen er at de kjører fysisk oppmøte og ikke vil tilrettelegge for å kunne være med digitalt, sier hun.

Lundsten har også spurt om å få en oppgave som kan kompensere for den obligatoriske aktiviteten hun kan miste. Her skulle emneansvarlig komme med en faglig vurdering om dette var mulig. Lundsten skal ha fått svar fra en emneansvarlig som kommer med en subjektiv vurdering, og råder henne til å ta ut permisjon for barnets beste.

Høgskolen i Innlandet skal også ha trukket fram skikkethetsvurdering som en grunn til å ikke gi mulighet til å slippe fysisk oppmøte. Lundsten sier at i praksis skjer skikkethetsvurderingen når studentene er ute i praksis, ikke i klasserommet.

— Et siste krampetak fra min side var å forespørre om jeg kan få med barnet inn i forelesningssalen. Dette sier høgskolen at vil komme til sjenanse for de andre studentene.

På spørsmål om å svare på Veronica Lundsten sin kronikk, og hvordan de tilrettelegger for studenter som er gravide eller får barn under studietiden, svarer dekan ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Hinn, Morten Ørbeck at de selvfølgelig tilrettelegger for studenter som får barn og at det vanlige er permisjon.

— Vi tilstreber også å finne løsninger for studenter som har behov for tilrettelegginger utover rettighetene som angis i studieforskriften vår. Dette vil for eksempel kunne gjelde i de tilfeller hvor studenter ønsker å fortsette sine studier etter fødsel og uten å søke permisjon. Slik tilrettelegging må imidlertid vurderes ut ifra hva som er faglig forsvarlig, skriver Ørbeck i en e-post til Khrono.

Du kan lese resten av svaret lenger ned i saken.

Regjeringen foreslår endringer

Universitets- og høyskoleloven (UH-loven) sier at studenter har rett til foreldrepermisjon, men er uklar på punkter rundt tilrettelegging.

Regjeringen har nylig kommet med endringsforslag til UH-loven som nå er ute på høring. Her foreslår de å presisere delen rundt tilrettelegging, og lovfeste retten til permisjon for andre grupper enn gravide og foreldre.

— Studenter som av ulike årsaker trenger tilrettelegging fra studiestedet sitt kan fort oppleve å bli veldig små i et stort system. Vi må ha et lovverk som sikrer at studenter både har gode permisjonsordninger og får den tilretteleggingen de skal ha, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i en pressemelding fra Regjeringen.

LES OGSÅ

Regjeringen vil lovfeste rett til permisjon fra studiene: — Veldig bra!

Store konsekvenser

Om høgskolen ikke vil møte Lundsten på noen av forespørslene risikerer hun og samboeren å måtte ta en økonomisk støyt ved å betale for hotell, og fordi samboeren ikke kan jobbe dagene hun har samlinger.

— De vil ikke møte meg på de to foregående forespørslene, og jeg får ikke ha med barnet inn i forelesning, men min samboer er hjertelig velkommen til å trille rundt i Hamar åtte timer hver dag i 20 dager, sier Veronica Lundsten.

Lundsten har nylig også mistet både moren og svigermoren. Hun har derfor få andre som kan hjelpe henne under den hektiske tiden med fødsel og obligatoriske studier.

— De vil bare gjøre en situasjon som er veldig tøff enda verre. De klarer å tilrettelegge for idrettsutøvere, men ikke for mødre.

Lundsten kommer med noen klare krav til høgskolene og universitetene:

— Jeg vil gjerne at dette skal være mor og barn sitt valg, og så skal utdanningsinstitusjonen tilrettelegge. Nå prøver enkeltindivider å ta valget for meg.

— Målet mitt er en felles enighet på alle universiteter og høgskoler om at: ønsker du å ta studiet på normert tid selv om du får barn, skal det være mulig og tilrettelegges for.

Mener hybridløsninger ikke fungerer

Dekan Ørbeck skriver til Khrono at de må ta mange hensyn når de vurderer tilrettelegging og alternative måter å gjennomføre undervisning på.

— Hvorfor får ikke studenten et digitalt alternativ til den obligatoriske delen, når vi har utviklet gode måter å gjennomføre digitale alternativer på?

— I vurderingen av hva som er faglig forsvarlig i tilretteleggingssituasjoner, er det mange hensyn å ta, både til enkeltstudenter, medstudenter, faglærere, læringsmiljø og ikke minst faglig kvalitet på utdanningene våre. Vi har erfart, evaluert og utviklet mange ulike digitale undervisningsformer i pandemisituasjonen, også hybride former der enkeltstudenter deltar mens resten av studentgruppa deltar fysisk, skriver Ørbeck.

Han skriver at samhandling ansikt til ansikt er spesielt viktig i lærerutdanninger, og at hybridløsninger etter deres vurdering ikke kan erstatte dette.

Direkte samhandling viktig

— Det er viktig at studentene deltar i et aktivt læringsfellesskap med direkte samhandling. Det mener vi skjer best med fysisk tilstedeværelse. Dette er bakgrunnen for at vi har krav om en viss andel obligatorisk oppmøte på våre lærerutdanninger. Oppmøteplikten praktiseres imidlertid fleksibelt nettopp fordi studenter kan ha ulike grunner til fravær så som sykdom, permisjoner mv, skriver Ørbeck.

— At vi i det hele tatt tilbyr studenter på grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 i et samlingsbasert studieopplegg, er i seg selv en form for tilrettelegging beregnet på studentgrupper som har omsorgsoppgaver eller andre grunner til ikke å kunne flytte til Hamar og/eller ha daglig oppmøte på studiestedet, mener dekan Ørbeck.

— I løpet av høsten håper vi at vi kommer til en hverdag der undervisning på campus blir normalen. Vi vet imidlertid ikke når det vil skje, og det vil mest sannsynlig være en del digital og hybrid undervisning framover inntil vi er tilbake i «normalsituasjon». I praksis vil nok dette også bidra til å løse noen av utfordringene for den aktuelle studenten, avslutter Ørbeck.

Endringslogg:

8.07.21 kl. 15:03 - Svar fra Ørbeck oppdatert

8.07.21 kl. 15:13 - Fjernet at hun ikke får rett til å ta eksamen fra andre avsnitt.

LES OGSÅ FRA 2019

Studentmødre støtter ikke Erna i at studenter bør få flere barn