Live Østvik, Rikke Røthing Halleland og Rebekka Dickson er studenter og mødre. De savner bedre tilrettelegging for studenter med barn. Alle foto: Privat
Live Østvik, Rikke Røthing Halleland og Rebekka Dickson er studenter og mødre. De savner bedre tilrettelegging for studenter med barn. Alle foto: Privat

Studentmødre støtter ikke Erna i at studenter bør få flere barn

Studenter med barn. Studenter med barn gir klar beskjed til regjeringen: Man må legge til rette for å få barn, før man ber studenter få flere.

Publisert   Sist oppdatert

De er statsministerens drømmekvinner. De er unge. De er studenter. Og kanskje viktigst av alt: De er mødre.

Statsminister Erna Solberg var krystallklar i sin nyttårstale. For å motvirke det som ser ut som en fallende fødselsrate også i 2018, bør norske kvinner få flere barn, og de bør få barn tidligere. Slik skal velferdsstaten reddes.

For å få til det, er det sannsynlig at én gruppe må trå skikkelig til: Landets rundt 165.000 kvinnelige studenter innen høyere utdanning.

Fakta

Studenter med barn

Regjeringen vil at flere unge kvinner skal få barn. Statsminister Erna Solberg oppfordret i sin nyttårstale unge kvinner til å få barn og til å få barn tidligere. Regjeringen jobber med å se på hvordan studenter kan få flere barn.

Antallet foreldrestipend Lånekassen tildelte for ti år siden, var tett oppunder 5000. Nå er antallet familiestipend nærmere 4000 i året. Dette er en indikator på hvor mange barn som blir født av studenter, ettersom foreldre som studerer kan søke om foreldrestipendet, som tilsvarer det man har samlet i lån og stipend fra før i stipend i ett år.

En student som får barn og ellers ikke har inntekt utover studielån, har rundt 190.000 kroner å leve på i året, hvis man legger sammen foreldrestipend fra Lånekassen og engangsstønad fra NAV.

Lov om universiteter og høgskoler sier at institusjonenene «skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium».

Nordmenn får færre barn. Fødselsraten i Norge har jevnt gått nedover, og sank drastisk fra 2016 til 2017. I 2018 er det også beregnet at fødselsraten sank.

Kilde: Nav, Lånekassen

Men det er ikke nødvendigvis en enkel sak for en student å sette et barn til verden, i møte med trang økonomi og rigide utdanningsinstitusjoner. Det forteller flere studenter som er mødre selv.

— Jeg kan jo ikke anbefale andre å få barn under studiene, sier lærerstudenten Rikke Røthing Halleland (22).

— Hvis man skal oppfordre til å få barn, må det også være tilrettelagt for det, sier sivilingeniørstudent Live Østvik (28).

— Når Erna sier at man bør får barn, så blir jeg litt irritert, sier Rebekka Dickson, også hun 22 år gammel lærerstudent.

Les også: Studenter ser ut til å ville ha færre barn

I lærerpraksis seks uker etter fødsel

Da student ved lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet, Rikke Røthing Halleland (22), ble gravid med sitt andre barn i fjor, tok hun kontakt med studiet hun gikk på. Hun hadde termin under én måned etter at praksisperioden skulle starte, og ønsket å flytte på praksisen.

— Jeg ante fred og ingen fare da jeg i mai fikk beskjed om at det nok ville la seg gjøre. Tett opp til terminen fikk jeg beskjed om at det likevel ikke ville la seg gjøre, forteller Halleland.

Uten de tre små ukene med praksis ville det trolig være umulig å få bestått studieåret, kunne praksiskoordinatoren fortelle 22-åringen, etter hennes flere forsøk på å få svar.

Etter å selv ha kontaktet skolen hun skulle ha praksis på, en skole som gjerne ville bidra med utsettelse, og fått tildelt en praksislærer, håpet Halleland å få utsatt praksisen til juni i år, når studiet roet seg og far var i permisjon. Høygravid og med et barn på to og et halvt år hjemme, måtte hun arrangere møter med praksiskoordinator og studiet.

— Det gikk ikke å få flyttet praksis til juni. Men vi fant en løsning der jeg følger en lærer i praksis som jobber 50 prosent, slik at jeg ikke er borte fra barnet mitt hver dag. Seks uker etter fødsel var jeg tilbake i praksis, slik at jeg rekker en frist jeg måtte rekke å praksis innen, forklarer Halleland.

Rikke Røthing Halleland sammen med barna Magnus og Anna, som kom under lærerstudiene. Foto: Privat
Rikke Røthing Halleland sammen med barna Magnus og Anna, som kom under lærerstudiene. Foto: Privat

— Kan ikke anbefale andre å få barn

Tobarnsmoren sier det er tøft å være mor og student, og synes det er rart hun ikke kunne flytte praksis slik hun ønsket. Beskjeden til politikere som ber studenter få flere barn er denne:

Det er ikke så enkelt som de sier å få barn. Det er dumt å oppfordre studenter til å få barn.
Rikke Røthing Halleland
Student og tobarnsmor

— Det er ikke så enkelt som de sier å få barn. Det er dumt å oppfordre studenter til å få barn. Skal man oppfordre til det, må de stille krav til tilrettelegging for praksis og obligatorisk oppmøte, sier Halleland, som nå har med seg barn når det er obligatorisk oppmøte, og ellers takker svigermor for barnevakt.

Selv om det finnes økonomiske støtteordninger i Lånekassen, er det ikke nok til å leve av, sier Halleland.

— Man må jobbe ved siden av uansett og bruke tid på å godsnakke med alle forelesere for å få ta med barn i forelesninger. Jeg kan jo ikke anbefale andre å få barn under studiene slik som det er nå, konkluderer lærerstudenten, som ikke har tatt mer fri enn nødvendig fra studiet, sier hun og legger til:

— Jeg har valgt å fortsette 100 prosent på studiet og ønsker å fullføre masteren min på normert tid. Det er også litt for å kunne si «in your face» og vise at jeg fikk det til, selv om jeg fikk beskjed fra studiet om hvor vanskelig det ville være å tilpasse det, sier Helleland.

Rebekka Dickson fikk barn i fjor høst. Det var en kamp for å få tilpasset studierhverdagen. Foto: Privat
Rebekka Dickson fikk barn i fjor høst. Det var en kamp for å få tilpasset studierhverdagen. Foto: Privat

— Lærerutdanningen er for rigid for familieliv

På det samme studiet, lærerutdanningen ved Stord, studerer også Rebekka Dickson. Ti dager etter fødsel, skulle hun om Høgskulen på Vestlandet fikk bestemme, starte i praksis. Også hun forteller at hun måtte jobbe hardt tett opp mot termin, for å få studiet med på utsettelse.

— Generelt er det vanskelig å få barn fordi man ikke vet nok om rettighetene sine eller hvordan skolen kan tilrettelegge. De sier det skal gå fint og du tenker at de har et system for at du får fri til å føde og ammefri, men når det nærmer seg får du ikke svar. Du må helst si ifra oppover for å få til noe, sier Dickson.

Beskjeden hun fikk, var den samme som Halleland: Enten praksis på tre uker, eller permisjon fra studiet i ett år.

— Begge deler var utenkelig for meg. Jeg ville ikke havne bakpå, og med lang permisjon ville det gått utover mannen min sin rett til permisjon, forteller Dickson.

Hun legger til:

— Lærerutdanningene nå er så rigide at det ikke er plass til familieliv. Når Erna sier at man bør får barn, så blir jeg litt irritert. Da må det legges til rette. Jeg elsker datteren min og ville fått barn igjen, men da ville jeg vurdert å planlegge det til etter studiet eller i sommerferien. Men hvor lett er det å «time» en graviditet.

Ville ikke havne bakpå økonomisk

For at Dickson kan fortsette på studiet, tar mannen hennes all permisjonen de kan dele på. Selv har hun måttet slutte i de to ekstrajobbene hun hadde ved siden av studiene.

— Jeg trodde jo det skulle være lettere enn det var. Og studiet gjør det ikke lettere. Jeg hadde gjort alle arbeidskrav og alt annet som skulle gjøres, men det går ikke an å få til ting uten at du kjemper og kjemper. Tidligere var det ammerom på skolen, men det ble fjernet. Det er ikke tilrettelagt for å få barn, forteller hun.

Tidligere var det ammerom på skolen, men det ble fjernet.
Rebekka Dickson
Student og mor

Å kalle studietiden fleksibel er kanskje mulig for enkelte studieretninger, men ikke for alle, mener lærerstudenten.

— Har du et studie som mitt, med 80 prosent oppmøte på studiet og 100 prosent i praksis, så er det vanskelig. At utdanningene nå er så strenge at man ikke kan ha mennesker som er syke eller skal få barn der, er ikke bra. Uten mannen min ville jeg ikke klart det, jeg tror jeg hadde droppa ut, sier Dickson.

Mens mange studenter tar et års permisjon i forbindelse med fødsel, var ikke det noe Dickson ville.

— Det er sikkert mange som gir seg eller tar et år fri, men det er trist. For da henger du et år etter og man sier rett og slett fra seg et år med 500.000 i inntekt, noe en mann slipper, sier Dickson.

— Jeg synes det er kjekt med barn og det går fint med oss. Men det er ikke takket været studiet, slår hun fast.

Live Østvik er snart ferdig sivilingeniør. Ved sin side på reisen har hun hatt barna Jonatan og Selma. Foto: Privat
Live Østvik er snart ferdig sivilingeniør. Ved sin side på reisen har hun hatt barna Jonatan og Selma. Foto: Privat

Måtte inn i toppidrettsprogrammet for å få tilpasset eksamen

Ved det tradisjonelt mannsdominerte sivilingeniørstudiet til NTNU i Trondheim, er Live Østvik (28) inne i siste semester. Etter snart seks år er det bare masteroppgaven som mangler.

— Jeg hadde en halvt år gammel sønn da jeg startet. Hele første semester var det obligatorisk lab fram til kl. 20. På dagen var det forelesninger. Det er ikke så lett å kombinere med amming og legging av barn, så man merket at det ikke var så vanlig eller tilrettelagt med barn, forklarer Østvik.

Hver uke var det obligatoriske prøver, der 10 av 12 måtte bestås. Løsningen: Å lete seg fram til toppidrettsstatus.

— Dette var da sønnen min nettopp hadde starta i barnehagen og både skulle ha tilvenning og ble en del syk. Og da ble også vi foreldre en del syke. Sykedager regnes jo ikke som godkjent fravær, så jeg søkte i stedet om å få innleveringer hver uke i stedet for prøver. Det viste seg etter hvert at dette var noe toppidrettsutøvere enkelt kunne få, men at det også var mulig for foreldre å få innpass, visste vi ikke. Etter hvert fikk vi likevel innpass på toppidrettsprogrammet, med en legeerklæring, sier tobarnsmoren.

Østvik opplever at det først og fremst er administrative barrierer som kompliserer det å få barn.

— Man må jobbe hardt. Fagansvarlige og professorer har støtta opp, men administrativt stopper det opp. Eksempelvis skulle datteren min bli født under eksamensperioden. Jeg ville ta eksamen, så jeg snakket tidlig med faglærer, sensor og institutt om å få skriftlig eksamen gjort om til muntlig. Det var greit for dem, men det gjensto en formell søknad til eksamenskontoret, sier Østvik.

Dagen etter muntlig eksamen ble Selma født.
Live Østvik
Sivilingeniørstudent og mor

Avlso søknad om muntlig eksamen

Eksamenskontoret ga Østvik avslag, fordi at det kunne gjøre at andre i samme situasjon ba om det samme, forteller den snart ferdig utdannede sivilingeniøren.

— De slo også hardt ned på at jeg hadde snakka med faglærer og fagmiljø før dem. Jeg tenke at OK, det får bli konteeksamen og et år til, men heldigvis gjorde klagenemnda om vedtaket. Dagen etter muntlig eksamen ble Selma født, sier Østvik.

— Er ikke en slik tilrettelegging rart at de frykter?

— Jo, akkurat det burde NTNU være interessert i å få til på et studie man ønsker at kvinner skal søke seg til, svarer hun.

Tøft økonomisk

For Østvik har det blitt flere konteeksamener de siste årene. Slik har hun klart å fordele eksamenene utover flere perioder. Økonomisk sett har hun og mannen benyttet seg av de støtteordningene som har vært tilgjengelige.

— Siden vi begge er studenter, har vi begge hatt forsørgerstipend. Men det er ikke fett. Vi har vært heldige og kunnet leie leilighet billig av foreldre, men har heller ikke hatt studentbarnehage, siden den ligger et stykke fra der jeg studerer og bor. Siden vi som studentpar har havnet under inntektsgrensene for hva som skal til for å få kommunal støtte til barnehager og bolig, har vi kunnet få støtte den veien. Vi har fått det til å gå rundt, forteller Østvik.

— Hva tenker du når regjeringen ber flere studenter få barn?

— Vil man det, må man først ha på plass ordningene som trengs og legge til rette for det. Det må komme først. Når man skal oppfordre til å få barn, må det også være tilrettelagt for det, sier Østvik.

Kamilla Eikrem Nordmark er utdannet lærer. Hun takker studentbarnehage og studentbolig for at det gikk rundt i studietiden. Foto: Privat
Kamilla Eikrem Nordmark er utdannet lærer. Hun takker studentbarnehage og studentbolig for at det gikk rundt i studietiden. Foto: Privat

— Kunne aldri leid bolig på det private markedet

Kamilla Eikrem Nordmark har fått to barn under studietiden, på veien mot å bli lærer. Den veien har hun gått gjennom fleksible studier med lite obligatorisk oppmøte.

— Jeg var heldig å hadde et fleksibelt studie, men bøygen er økonomi og hva som skjer hvis man får sykt barn. Man har ikke sykedager, og det er uheldig hvis man for eksempel er i praksis. Sånn sett hadde det hjulpet om man hadde hatt legeerklæring som gyldig fravær, råder hun.

Redningen for familien som først ble tre og senere fire gjennom studieårene, var familiebolig og studentbarnehage gjennom studentsamskipnaden i Oslo og Akershus.

— I barnehagen var det eksamensgaranti som gjorde at man kunne levere sykt barn på eksamensdagen hvis det var nødvendig. Jeg hadde gjerne fått barn igjen, men vi hadde ikke klart oss på det private leiemarkedet. Hvis man bygger ut nok studentboliger og prioriterer de som har barn, så blir det kanskje mer attraktivt. Det reddet oss, for vi hadde ikke kunnet betale 15.000 kroner i måneden privat, sier Nordmark.

Ser fordeler med å få barn tidlig

Også Nordmark husker tilbake på mye arbeid for å få endene til å møtes som student.

Man må investere i å få det til. Og skal man ikke få penger, så kanskje subsidiering av en barnehageplass kunne bidratt.
Kamilla Eikrem Nordmark
Tidligere student og tobarnsmor

— Man må investere i å få det til. Og skal man ikke få penger, så kanskje subsidiering av en barnehageplass kunne bidratt, sier hun.

Nå, når hun er i arbeid, ser hun fordeler med å ha fått barn under studietida.

— Da jeg var ferdig var jeg uten arbeidserfaring, men til gjengjeld var jeg klar for å jobbe og ferdig med barn. Arbeidsgiver veit hva de får da. Det er viktig at studiestedene legger til rette for dette, ettersom man studerer lenger og lenger, sier Nordmark.

NTNU: — Opptatt av individuell tilrettelegging så godt det lar seg gjøre

Kunnskapsdepartementet svarte ikke onsdag ettermiddag og kveld på om det var aktuelt å be høgskoler og universiteter om å tilrettelegge bedre for studenter med barn, som følge av statsministerens ønske om flere barn.

Eksamenskontoret på NTNU i Trondheim skriver i en e-post til Khrono at de ikke kjenner til enkeltsaken til Live Østvik når Khrono beskriver den.

— Generelt så er Eksamenskontoret opptatt av individuell tilrettelegging og så godt det lar seg gjøre, tilrettelegge for enkeltes behov. Ingen saker er like, skriver Annikken Løe, leder ved Avdeling for studieadministrasjon på NTNU.

Vi opplever å ha god dialog med den enkelte student.
Annikken Løe
Leder for Avdeling for studieadministrasjon ved NTNU

Videre skriver hun at universitets- og høgskoleloven definerer at alle studenter skal vurderes etter samme vurderingsordning.

— Søknad om alternativ vurderingsform innvilges dersom det er gode grunner til dette, samt faglig forsvarlig. Tilretteleggingen som gis, skal oppveie for den funksjonsnedsettelsen studenten har. NTNU har en praksis for innvilgning av vurderingsform som innebærer at vi først prøver å se om det mulig å kompensere for funksjonsnedsettelsen med andre tilretteleggingstiltak, skriver Løe.

Tilbyr regulerbar stol og utvidet tid til amming under eksamen

I høst behandlet eksamenskontoret ved NTNU i Trondheim ca. 800 søknader om tilrettelegging til eksamen.

— Vi opplever å ha god dialog med den enkelte student. Vi kjenner oss ikke igjen i uttalelsen om at eksamenskontoret frykter at flere studenter med barn vil forsøke å få tilpasset studiet, forklarer avdelingslederen, og legger til at de tilrettelegger for ulike funksjonsnedsettelser som kan gjøre eksamenssituasjonen utfordrende, skriver avdelingslederen ved studieadministrasjonen ved NTNU.

Det er ikke graviditeten eller barn i seg selv som er utløsende for hvilken tilrettelegging studenten kan få, men eventuelle plager og ulemper det gir.

— Vi har eksempler på at vi blant annet har lagt til rette for avleggelse av eksamen i en annen by slik at den gravide/ eller nybakte mor ikke trenger å reise. Tilrettelegging for gravide på eksamen vil innvilges ut i fra hva det den enkelte har dokumentert behov for. Dette kan for eksempel være regulerbar stol, hev/senk-bord, hviletid eller utvidet tid til amming på egnede rom for nybakte mødre, skriver Løe.

HVL: Lover bedre informasjon

Høgskulen på Vestlandet skriver som svar på spørsmål fra Khrono at de beklager at lærerstudentene Dickson og Halleland opplevde at det var vanskelig å få tilrettelagt sine studium.

— Vi kjenner til sakene og mener det henger sammen med at de var de to første studentene som bad om slik tilpassing etter innføring av nye studiemodell. Vi mener HVL har gode rutiner for å tilpasse studiene så langt det er praktisk mulig og faglig forsvarlig, skriver Gunn Haraldseid, prodekan for utdanningskvalitet ved Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett i HVL.

— Anbefaler HVL at studenter skal tilbake i praksis når de har barn som er født for bare noen uker siden hjemme?

— Det må vurderes i hvert tilfelle. HVL gir tilbud om studieveiledning der en kan få individuelt tilpassede råd, svarer Haraldseid.

Hun mener studieveilederne ved høgskolen gir god informasjon, og sier at de nå bygger opp nye nettsider med praksisinformasjon som skal gi bedre informasjon om studentenes rettigheter.

Når det gjelder ammerom, opplyser Haraldseid om at det finnes andre ammerom på campus.