Tilrettelegging
KD: «Ser alvorlig» på historier om manglende tilrettelegging
Kunnskapsdepartementet ber alle institusjoner om å gå gjennom rutiner og sørge for tilrettelegging for studenter som trenger det.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I slutten av mars så Kunnskapsdepartementet (KD) seg nødt til å sende et brev til alle landets universiteter og høgskoler. I brevet uttrykker KD bekymring over tilretteleggingen institusjonene gir til studenter med funksjonsnedsettelser eller andre særskilte behov.
I brevet viser KD til at behandlingen av søknader om permisjon, utsettelse av eksamen og annen tilrettelegging kan være ulik fra institusjon til institusjon. Det kan til og med være interne forskjeller.
«Den senere tid har det også vært flere saker om dette i media. I flere av disse sakene kan det reises spørsmål om i hvilken utstrekning utdanningsinstitusjonene har gjort reelle vurderinger av kravene i loven om individuell tilrettelegging. Dette er noe departementet ser alvorlig på», skriver KD i brevet.
— Må engasjere seg veldig
Khrono har i løpet av det siste året skrevet flere saker om studenter som har måttet kjempe for sine rettigheter grunnet sykdom eller funksjonsnedsettelser.
Medisinstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), Pia Pernille Pålsdatter, vant en stor seier da hun fikk studieretten tilbake etter at hun ble kastet ut av studie på grunn av en permisjonssøknad som ble levert inn for sent og en eksamen som hun ikke tok.
— Jeg er litt i sjokktilstand ennå. Jeg har ventet i 19 måneder. Jeg synes det er trist at det tok lang tid, men med fantastisk hjelp fra både bror, advokat og politikere på Stortinget har det ordnet seg, sa en lettet medisinstudent da det ble klart at hun fikk studieretten tilbake.
I april skrev Khrono om UiO-studenten Embla Imset som på grunn av kronisk migrene møter på flere utfordringer i sin studiehverdag enn studenter flest. Hun fortalte den gang om hennes opplevelse med manglende tilrettelegging for kronisk syke.
— Jeg har opplevd at man må engasjere seg veldig for egen helse for å kunne få hjelpen man har krav på, sa Imset til Khrono den gang.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Studentmødre gjorde motstand
Også studentmødre tok tidligere i år en oppgjør med den manglende tilrettelegging de som studenter får både under og etter graviditeten.
KD skriver i sitt brev at de mange mediesakene gjør at de ser et behov for å gi institusjonene en orientering om innholdet i regelverket og institusjonenes ansvar.
Gjennomgangen til KD viser at formålet er å gi studenter som trenger det tilrettelegging slik at de skal studere på like vilkår som andre studenter. Det kan skje i form av tiltak for en hel studentgruppe og gjennom spesifikke tiltak for den enkelte student.
De viser til at lovendringen som kom i 2018-19 styrket studenters rett til tilrettelegging. Nå er det kun en uforholdsmessig byrde for institusjonene og at de faglige kravene blir svekket, som gjør at kravet om tilrettelegging faller bort.
De bruker også plass på sakene om nybakte mødre som et eksempel der man må tolke lovverket riktig. I dag er det lovbestemt at en student som har fått barn har rett til utsatt eksamen i en tidsbestemt periode fra tre uker før fødsel til seks uker etter fødsel.
— God følelse
UiO-student Imset sier at brevet fra KD viser lovende takter.
— At departementet har sendt dette brevet til institusjonene understreker at det har vært et behov. Samtidig må jeg si at det er en god følelse at de ser oss og hører etter. Jeg håper at universitetene og høgskolene tar dette til seg.
KD gjør også oppmerksom på at departementet «for tiden utreder behovet for å endre eller presisere lovens bestemmelser når det gjelder tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse eller utfordringer av mer midlertidig karakter, samt ved graviditet og fødsel».
