Tilrettelegging

KD: «Ser alvorlig» på historier om manglende tilrettelegging

Kunnskapsdepartementet ber alle institusjoner om å gå gjennom rutiner og sørge for tilrettelegging for studenter som trenger det.

Kunnskapsdepartementet har sendt en gjennomgang av regelverket universiteter og høgskoler skal følge for å tilrettelegge for studenter med funksjonsnedsettelse eller andre særskilte behov. Her representert ved forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H)
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I slutten av mars så Kunnskapsdepartementet (KD) seg nødt til å sende et brev til alle landets universiteter og høgskoler. I brevet uttrykker KD bekymring over tilretteleggingen institusjonene gir til studenter med funksjonsnedsettelser eller andre særskilte behov.

I brevet viser KD til at behandlingen av søknader om permisjon, utsettelse av eksamen og annen tilrettelegging kan være ulik fra institusjon til institusjon. Det kan til og med være interne forskjeller.

«Den senere tid har det også vært flere saker om dette i media. I flere av disse sakene kan det reises spørsmål om i hvilken utstrekning utdanningsinstitusjonene har gjort reelle vurderinger av kravene i loven om individuell tilrettelegging. Dette er noe departementet ser alvorlig på», skriver KD i brevet.

— Må engasjere seg veldig

Khrono har i løpet av det siste året skrevet flere saker om studenter som har måttet kjempe for sine rettigheter grunnet sykdom eller funksjonsnedsettelser.

Medisinstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), Pia Pernille Pålsdatter, vant en stor seier da hun fikk studieretten tilbake etter at hun ble kastet ut av studie på grunn av en permisjonssøknad som ble levert inn for sent og en eksamen som hun ikke tok.

— Jeg er litt i sjokktilstand ennå. Jeg har ventet i 19 måneder. Jeg synes det er trist at det tok lang tid, men med fantastisk hjelp fra både bror, advokat og politikere på Stortinget har det ordnet seg, sa en lettet medisinstudent da det ble klart at hun fikk studieretten tilbake.

I april fortalte Embla Imset, student ved Universitetet i Oslo, at hennes studiehverdag hadde blitt mye bedre etter utbruddet av koronaviruset.

I april skrev Khrono om UiO-studenten Embla Imset som på grunn av kronisk migrene møter på flere utfordringer i sin studiehverdag enn studenter flest. Hun fortalte den gang om hennes opplevelse med manglende tilrettelegging for kronisk syke.

— Jeg har opplevd at man må engasjere seg veldig for egen helse for å kunne få hjelpen man har krav på, sa Imset til Khrono den gang.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Studentmødre gjorde motstand

Også studentmødre tok tidligere i år en oppgjør med den manglende tilrettelegging de som studenter får både under og etter graviditeten.

KD skriver i sitt brev at de mange mediesakene gjør at de ser et behov for å gi institusjonene en orientering om innholdet i regelverket og institusjonenes ansvar.

Gjennomgangen til KD viser at formålet er å gi studenter som trenger det tilrettelegging slik at de skal studere på like vilkår som andre studenter. Det kan skje i form av tiltak for en hel studentgruppe og gjennom spesifikke tiltak for den enkelte student.

De viser til at lovendringen som kom i 2018-19 styrket studenters rett til tilrettelegging. Nå er det kun en uforholdsmessig byrde for institusjonene og at de faglige kravene blir svekket, som gjør at kravet om tilrettelegging faller bort.

De bruker også plass på sakene om nybakte mødre som et eksempel der man må tolke lovverket riktig. I dag er det lovbestemt at en student som har fått barn har rett til utsatt eksamen i en tidsbestemt periode fra tre uker før fødsel til seks uker etter fødsel.

— God følelse

UiO-student Imset sier at brevet fra KD viser lovende takter.

— At departementet har sendt dette brevet til institusjonene understreker at det har vært et behov. Samtidig må jeg si at det er en god følelse at de ser oss og hører etter. Jeg håper at universitetene og høgskolene tar dette til seg.

KD gjør også oppmerksom på at departementet «for tiden utreder behovet for å endre eller presisere lovens bestemmelser når det gjelder tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse eller utfordringer av mer midlertidig karakter, samt ved graviditet og fødsel».

funksjonsnedsettelse nyheter tilrettelegging nyhetsvarsel kunnskapsdepartementet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS