Debatt ● Arvid Ellingsen
Vern universitetene og styrk fagskolene
Flere har reagert på Aftenpostens forslag om danske tilstander, men vi trenger mer arbeidsdeling og mangfold i utdanningen. Og fagskolene kan levere på det som er bakgrunnen for endringene som har blitt gjennomført i Danmark.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Aftenpostens leder 18. juni om å se til Danmark har fått mange til å reagere. I Danmark har de innført innført yrkesrettede mastergrader og såkalte «ervervskandidatutdannelser». Aftenposten støtter en slik reform og mener Norge bør gjøre som Danmark. Det vil føre til reduserte kostnader, og gi flere en yrkesrettet utdanning.
Reaksjonen fra rektoratet på UiO har vært sterk, de mener i Khrono at dette er en kunnskapsfiendtlig argumentasjon som skremmer. Særlig fordi et slikt forslag om å kutte blindt i utdanningers lengde er usedvanlig uklokt.
Jeg forstår reaksjonene, og mener at vi må verne om universitetsutdannelsen. Jeg støtter også argumentasjonen deres om større arbeidsdeling og et mangfold av institusjoner med et mangfold av samfunnsoppdrag. Det kan vi gjøre ved å opprettholde dagens universitets- og høyskoleutdanning, og gi fagskolene en mulighet til å tilby yrkesrettede mastergrader. For det er de som i dag tilbyr «ervervskandidatutdannelser».
Det er for få som søker seg til yrkesfag i forhold til fremtidens behov for fagarbeidere, og det finnes alt for få yrkesrettede utdanningsveier videre for de som har tatt fagbrev.
Arvid Ellingsen
Fagskolene er i sterk vekst og har doblet antall studenter fra 15 000 i 2017 til 30 000 i 2023. Veksten fortsetter og vi er iferd med å få færre, sterkere og mer solide fagskoler over hele landet.
Fagskolene leverer også på kvalitet. De har vært gjennom en kvalitetskontroll fra Nokut som er unik. Gjennom fagakkreditering og til fagområdeakkreditering, står vi nå overfor en ny forskrift som gjør det mulig for fagskolene å søke institusjonakkreditering.
Neste fase kommer til å handle om en høyere innplassering i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. I dag er fagskoleutdanning plassert på nivå fem. Men en samlet fagskolesektor og de største hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden ønsker at de skal få klatre høyere opp. Både på nivå seks (bachelorgrad) og nivå syv (mastergrad).
Med en slik reform av høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, kan fagskolene bedre levere på det som er bakgrunnen for de endringene som har blitt gjennomført i Danmark. Det er for få som søker seg til yrkesfag i forhold til fremtidens behov for fagarbeidere, og det finnes alt for få yrkesrettede utdanningsveier videre for de som har tatt fagbrev. Derfor må fagskolene styrkes og vi må bygge yrkesveien helt til topps i Norge.
