Kutter i masterutdanninger og opptak til universitetene

Det er duket for en omfattende omlegging av danske masterutdanninger. Nær en av tre masterutdanninger skal enten bli kortere eller lagt om.

Dette er klart etter at utdannings- og forskningsminister Christina Egelund denne uka kunne presenterte innholdet i en ny utdanningsreform, som regjeringen har sikret seg bredt flertall for i det danske Folketinget.

Under presentasjonen skal Egelund ifølge avisa Information ha slått fast at det er «sjelden, og ikke uten en viss ærefrykt, at man som politiker er med på å lage reformer av denne størrelsen, som strekker seg så langt inn i framtida og dypt inn i samfunnets fundament».

Utdanningstalsperson Sandra Elisabeth Skalvig i Liberal Alliance skal ifølge avisa ha kalt avtalen «et første steg i oppgjøret med masseuniversitetene».

Ti prosent av masterutdanningene, eller kandidatutdanningene som danskene sier, skal forkortes, fra to til ett år og tre måneder. I tillegg skal 20 prosent tas opp til en næringsrettet masterutdanning, der deltidsstudier kombineres med jobb.

I tillegg skal det tas opp færre studenter til bachelorutdanninger, opptaket skal kuttes med åtte prosent av snittet for opptaket mellom 2018 og 2022. 

Det skal også opprettes 2500 engelskspråklige studieplasser.

les også

Danske tilstander: Halv­parten av forskerne frykter eller er utsatt for represalier

Opprinnelig forslag møtt av kritikk

Omleggingen av masterutdanningene er mindre dramatisk enn det opprinnelige forslaget, som ble presentert av den forrige regjeringen i september, som del av en større reformpakke. 

Der ble lagt opp til at halvparten av masterstudentene skulle ta graden over ett år, eller over flere år i kombinasjon med jobb. Innen humaniora og samfunnsvitenskap skulle hele sju av ti få barbert studietida med ett år. Begrunnelsen har blant annet vært at studentene skal bli mer relevante for arbeids- og næringsliv.

— Universitetene er i dag en hovedvei for mange unge som senere må finne en jobb i private bedrifter. Det er ikke nødvendigvis fem år i auditoriet som er det beste redskapet for å ruste de unge, sa statsminister Mette Frederiksen i Folketinget tidligere i år.

Forslaget er blitt møtt med motstand fra både universitetshold, studenter og næringsliv og regjeringen har stått under press for å droppe planene om å halvere masterutdanningen. Det er blant annet blitt advart mot A- og B-utdanninger. Det er også blitt advart mot svekking av kvaliteten på utdanningene. 

— Det betyr at en vesentlig del av de unge mennesker vi sender ut i fremtida vil ha et langt lavere kompetansenivå, sa rektor Brian Bach Nielsen ved Aarhus Universitet, som leder Danske Universiteter, til dansk TV2 tidligere i år. Han mente det var et «eklatant feilgrep».

— Det er ikke i nasjonens interesse, det er ikke i dansk næringslivs interesse og det er slett ikke i de kommende studentenes interesse, argumenterte han. 

I et opprop fra Dansk Magisterforening, med 16.000 underskrifter, ble det blant annet argumentert med at det ville gå ut over faglighet og trivsel.

les også

Sier opp og tar et kraftig oppgjør: «En giftig fryktkultur gjennomsyrer universitetene»

«Glade for at ministeren har lyttet» 

Til tross for et massivt press har den sittende regjeringen forsvart det opprinnelige forslaget, men etter det Science Report beskriver som harde forhandlinger med opposisjon, er det altså langt færre som får barbert tiden på masterutdanningen.

Det blir godt mottatt av Danske Universiteter.

— Det er positivt at reformen er blitt mindre omfattende enn det opprinnelig ble lagt opp til fra regjeringen, og at færre studenter enn vi frykter får kortere utdanninger, heter det i en uttalelse fra Bach Nielsen etter at reformen ble presentert. 

Han mener det gjør det «mer realistisk å finne fagområder der det kan sikres en høy kvalitet, til tross for det kortere løpet».

— Vi er glade for at ministeren har lyttet og flyttet seg, og vi skylder forlikspartiene utenfor regjeringen en stor takk for innsatsen deres for å sikre en mer ansvarlig og realiserbar reform, heter det videre fra den kanten.

Fikk brev fra opposisjonen

Det har vært strid også på Folketinget. Så sent som i slutten av mars sendte åtte av ni opposisjonspartier et felles brev til utdannings- og forskningsminister Christina Egelund der de ba om at planen om å kaste om på halvparten av masterutdanningene ble droppet. I brevet viser de til at blant annet universiteter og økonomer «har påpekt at en så dramatisk svekking av det faglige nivået risikerer å svekke både kandidatenes faglige nivå, universitetenes mulighet til å gjøre seg gjeldende på europeisk og internasjonalt nivå og Danmarks produktivitet».

— Nå er jeg ikke for ultimate krav, men det er i alle fall et sterkt signal, sa Radikale Venstres leder Martin Lidegaard til TV2.

Egelund sa på sin side at hun hadde lest brevet med interesse, men avviste kritikken.

— Vi skal ikke gjennomføre en universitetsreform som senker det faglige nivået eller gjør at Danmark står dårligere internasjonalt enn i dag. Det er heller ikke det vi har lagt fram. Men bekymringene som blir reist i brevet, synes jeg det absolutt er verdt å sette seg rundt et forhandlingsbord og snakke om, sa minister og gjorde det klart at hun hadde et flertall bak seg, men at hun ville ha en bred avtale. 

les også

Står under press for å droppe planer om halvert masterutdanning

Det er imidlertid ikke alle partiene som er med på forliket. 

Trakk seg fra forhandlingene

Bak avtalen står de tre partiene i Mette Frederiksens SVM-regjering — Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne — og Socialistisk Folkeparti, De Konservative, Liberal Alliance og Danmarksdemokraterne.

Mandag ble det kjent at nevnte Lidgaards Radikale Venstre og Enhedslisten forlot forhandlingene. Også Dansk Folkeparti forlot forhandlingene. 

— Det er første gang i nyere dansk historie at vi satser på å senke utdanningsnivået til våre unge (...) Derfor blir det uten Radikale Venstre, heter det fra partiet.

Overfor Information kaller Lidegaard reformen «den største overhalingen av vår høyere utdanning i moderne tid». Avisa spør hva som egentlig er så forferdelig med å redusere opptaket til universitetene med åtte prosent, når de unge kan studere noe annet og likevel få gode liv.

— Gjennom Danmarks historie har vi satset på å øke det totale utdanningsnivået i Danmark, med denne avtalen får vi mindre utdanning samlet sett. Hvis vi ønsker å få flere inn på fag- og velferdsutdanning – noe vi er med på – bør man satse på å øke kvaliteten der i stedet for å forsøke å presse noen ut av universitetene, argumenterer han.

Enhedslisten kaller det på sin side «et tåpelig eksperiment ingen har bedt om».

— Denne avtalen handler slett ikke om å bedre utdanningene, det handler om å få de unge raskere ut på arbeidsmarkedet. Det burde regjeringen være ærlig om, sier Mai Villadsen i Enhedslisten til TV2, som også er bekymret for at det «vil øke den voldsomme trivselskrisen og prestasjonspresset blant unge i en tid da det er akutt bruk for det motsatte».

les også

Fikk varsel om oppsigelse etter 14 år. Mener det er ideologisk motivert

Uklart hva som skal kortes ned

Det er uklart hvilke utdanninger som skal forkortes, ifølge Science Report vil ikke regjeringen blande seg inn i det, men overlater det til universitetene. 

– Jeg kan fortsatt ikke svare på hvilke utdanningsprogram som skal kuttes. Det skal settes ned et utvalg som skal peke ut hvor våre ideer passer med virkeligheten, fordi universitetene er de beste til å bestemme hvordan pengene skal brukes, siterer avisa Egelund på fra pressekonferansen der reformen ble presentert.

Det er ikke alle fornøyde med. Avisa viser til ingeniørforeningen IDA, som kaller det ansvarsløst å overlate dette til et utvalg. Foreningen er ikke begeistret for reformen og undrer seg over at det ikke er besluttet nøyaktig hvilke utdanninger som skal kuttes ned. De mener det er uttrykk for at en fra politisk hold «ikke vil ta ansvar for reformen, men heller la andre ta de vanskelige avgjørelsene».