Horisont europa

Varsler kutt i Retur-EU ved større suksess enn antatt

2022 blir trolig et rekordår for EU-finansiering av norsk forskning. Skulle suksessen fortsette varsler regjeringen mindre penger til hvert prosjekt.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementet varsler en prosentvis avkortning i den såkalte Retur-EU-ordningen dersom behovet går ut over rammen på 500 millioner i statsbudsjettet.
Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementet varsler en prosentvis avkortning i den såkalte Retur-EU-ordningen dersom behovet går ut over rammen på 500 millioner i statsbudsjettet.
Publisert

Norske forskningsinstitutter og andre som er godkjent for EU-finansiering her til lands, satser det remmer og tøy kan holde for å skaffe seg midler fra EU.

I 2022 rapporteres det at langt flere søknader enn normalt har fått positivt svar. Det skjer både fordi forskerne satser hardere på å hente midler fra EU og fordi utlysningene i startperioden av Horisont Europa ser ut til å være spesielt passende for norske forskningsmiljø.

Khrono fortalte nylig om Norce-konsernet som i 2022 ligger an til å doble verdien på EU-prosjekter de har fått innvilget sammenlignet med 2021.

Hard presset

Rekordtildelingene er godt nytt også for myndighetene, samtidig som finansieringsordningen som skal motivere til å hente penger fra det europeiske forskningsprogrammet, blir hardt presset med en slik vekst.

I statsbudsjettet for 2023 er det satt av 500 millioner i såkalte Retur-EU-midler. Dette er penger som sørger for at EU-prosjekter gir inntekter nok til at norske forskningsinstitutter vil søke på dem.

Men dersom suksessen med stor vekst fortsetter, er flere i instituttsektoren bekymret for at 500 millioner per år blir for lite.

Forskningsrådet ble bedt av Kunnskapsdepartementet å framskrive hvordan bruken av Retur-EU-midlene ville bli. De beskriver en virkelighet der fortsatt stor suksess vil kunne tømme kassen for motivasjonsmidler i 2024—25.

Bedre enn 500 mill.

— Det vil ikke overraske meg om norske aktører gjør det enda bedre i 2022 enn det som tilsvarer en utbetaling av Retur-EU-midler på 500 millioner kroner årlig. Nå utbetales midlene etterskuddsvis med en tredjedel hvert år, derfor vil dette gå fint i 2023. Spørsmålet er hvor mye penger norske forskningsmiljøer greier å hente i fortsettelsen, sier avdelingsdirektør for internasjonalt samarbeid i Forskningsrådet, Rune Vistad.

Fakta

Dette er Retur-EU

  • Forskningsinstitutter som deltar EU-prosjekter, får ikke full dekning for kostnadene sine fra EU. RETUR-EU er en resultatbasert grunnbevilgning for forskningsinstitutter som i noen grad kompenserer for dette.
  • En typisk tildeling fra Horisont Europa vil dekke om lag 60 prosent av et norsk forskningsinstitutt sine kostnader. Dette skyldes en lavere grunnfinansiering av norske institutter.
  • Retur-EU-ordninger legger til omtrent 30 prosent oppå de 60 prosentene fra EU.
  • Dermed blir instituttenes egenandel i prosjektene om lag 10 prosent av den totale prosjektkostnaden.
  • Tildelt støtte fra RETUR-EU skalerer med instituttenes suksessrate i EU og tildeles etterskuddsvis i tre årlige rater.
  • Rammen for Retur-EU i statsbudsjettet 2023 er på 500 millioner kroner.

Kilde: Forskningsrådet

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementet innrømmer at nivået for 2022 kan bli mer enn det over tid vil være penger til i Retur-EU-ordningen.

— Først og fremst vil jeg si at det er svært gledelig at instituttene fortsetter suksessen og øker tilslagene fra Horisont Europa også i det andre året. Det betyr mye for Norge at instituttene hevder seg i forskningsfronten.

— Det er ventet at KD får en oppdatering fra Europakommisjonen der tilslagene i 2022 vil fremgå først i desember. Dersom deltakelsen i 2022 faktisk dobles fra nivået i 2021, vil det antakelig gå utover den avsatte rammen for Retur-EU. Dette vil likevel kunne løses fordi midlene betales ut til instituttene etterskuddsvis i tre like rater fordelt utover de påfølgende tre årene. Spørsmålet vil heller bli aktuelt om den sterke deltakelsen gjør seg gjeldende årlig over tid, sier Hoel.

Varsler kutt

Dersom det likevel skulle ende slik at norske forskningsinstitutter gjør det langt bedre enn forventet i årene fremover, varsler statssekretæren at det vil bli kuttet i finansieringsandelen som Retur-EU-ordningen gir. Denne dekker i dag 30 prosent av prosjektkostnadene.

— Den fastsatte rammen på 500 millioner kroner til Retur-EU er anslått av Forskningsrådet til å holde seg over tid. Om aktiviteten allikevel skulle tilsvare tildelinger utover rammen, vil Forskningsrådet prosentvis avkorte tildelingen til de berørte instituttene. Samtidig er det en del usikkerhet knyttet til behovet dersom suksessen til instituttene i Horisont Europa blir større enn anslått over tid, forteller Hoel.

— Instituttsektoren sier at en usikkerhet knyttet til finansieringsnivået direkte vil påvirke deres ambisjoner om å søke midler i Horisont Europa. Hva tenker dere om dette?

— Usikkerheten rundt nivået på tildelingene har blitt taklet ved god dialog mellom sektoren, Forskningsrådet og departementene. Instituttsektoren ser ut til å øke aktiviteten betydelig i 2022 til tross for at det har vært stor usikkerhet rundt nivået på Retur-EU. Jeg er svært glad for at vi har klart å komme frem til en ordning som sikrer at instituttene ikke har bremset opp i rammeprogrammet som Norge har store ambisjoner for deltakelse i, sier statssekretæren.

Trenger mindre suksess

I Forskningsrådet tror de Retur-EU-ordningen etter all sannsynlighet vil dekke behovet med dagens ramme på 500 millioner, slik det ser ut nå. Men det avhenger av at tilslagsraten til norske forskningsinstitutter ikke fortsetter å vokse i rekordfart.

— Det er grunn til å ha litt sommerfugler i magen med tanke på om budsjettene til Retur-EU holder fremover, sier avdelingsdirektør Rune Vistad i Forskningsrådet
— Det er grunn til å ha litt sommerfugler i magen med tanke på om budsjettene til Retur-EU holder fremover, sier avdelingsdirektør Rune Vistad i Forskningsrådet

— De første utlysningene i Horisont Europa har passet svært godt til norsk instituttsektor. Vi ser at profilen i rammeprogrammet er annerledes enn i Horisont 2020. For norske institutters del ser det ut til at finansiering fra EUs krisepakke etter covid-19 («Next Generation EU») har bidratt til stort volum på relevante utlysninger for norsk instituttsektor i de første tre årene av Horisont Europa. Om utlysningene og tilhørende volum ikke passer like godt fremover i rammeprogrammet, vil den norske returen til instituttene naturlig gå noe ned, forteller Rune Vistad.

Usikkert

Til statsbudsjettet for 2023 ble Forskningsrådet bedt om å komme med innspill på hva behovet ville være for de såkalte Retur-EU-midlene. Etter en runde på kalkulatoren, der de beregnet ut fra den norske ambisjonen om å hente hjem 2,8 prosent av Horisont Europa-budsjettet, endte anslaget på rundt 446 millioner kroner årlig.

I statsbudsjettet for 2023 ble denne summen så til 500 millioner kroner.

— Vi tror at dette nivået vil holde over tid. Men det er mange usikkerhetsfaktorer. Det er klart at norske aktører får mer erfaring, med suksess følger også at de kommer inn i konsortier som har høyere kvalitet og dermed vil suksessraten kunne øke av den grunn, sier Rune Vistad.

Sommerfugler i magen

Snart vil tallene for tildelinger i 2022 være klare. Etter litt systematisering skal Forskningsrådet oppdatere Kunnskapsdepartementet med tanke også på hvilke konsekvenser hvert suksessår har budsjettmessig.

— En hyggelig problemstilling at det skulle bli for lite penger på grunn av for stor suksess?

— Hehe, det er fantastisk at norsk instituttsektor gjør det så sterkt i EU-sammenheng. Og det er grunn til å ha litt sommerfugler i magen med tanke på om budsjettene til Retur-EU holder fremover, sier Rune Vistad.

Tildeling av Retur-EU-midler 2021

Mottakere av Retur-EU-midler 2021Beløp
SINTEF293,0
NORCE NORWEGIAN RESEARCH CENTRE AS (NORCE)49,2
NGI (STIFTELSEN NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT)18,2
NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING (NIVA)17,0
FOLKEHELSEINSTITUTTET (FHI)16,1
INSTITUTT FOR FREDSFORSKNING (PRIO)11,9
METEOROLOGISK INSTITUTT (MET)10,4
SIMULA RESEARCH LABORATORY AS (SIMULA)8,2
CMI7,5
RISE FireResearch7,3
NORNER6,9
SMART INNOVATION NORWAY AS6,4
NILU - STIFTELSEN NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING (NILU)6,4
INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK (IFE)5,8
NORSK POLARINSTITUTT (NP)5,6
CICERO SENTER FOR KLIMAFORSKNING (CICERO)5,0
VETRINÆRINSTITUTTET4,5
NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI (NIBIO)4,2
NOFIMA AS (NOFIMA)4,2
SNF (SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING)2,4
TRANSPORTØKONOMISK INSTITUTT (TØI)2,4
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET (HI)1,4
STATENS ARBEIDSMILJØINSTITUTT (STAMI)1,4
NTNU SAMFUNNSFORSKNING AS (NTNU)1,3
STIFTELSEN NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC)0,9
INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING (ISF)0,8
NORDLANDSFORSKNING AS (NFORSK)0,7
NORSK UTENRIKSPOLITISK INSTITUTT (NUPI)0,5
Total sum500,0

Tall i mill NOK. Kilde: Forskningsrådet

Powered by Labrador CMS