Norce har doblet i EU, men frykter at støtten svekkes

Brede smil foreviges av egen fotograf. Det var viktig å dokumentere feststemningen i Norce når 100 millioners Horisont-Europa-prosjektet Elexia ble sparket i gang i starten av oktober. En prestisjejobb ledet av det norske forskningskonsernet med delprosjekter i Portugal, Danmark og Norge. Det handler i korte trekk om å redusere CO₂-utslipp, bedre energi- og ressurseffektivitet gjennom å finne de mest effektive og optimale energiløsningene.

les også

Her henter de to av tre forsknings­kroner fra EU

Egentlig har hele 2022 vært en fest i Norce når det handler om EU-finansiering. Tallene viser at i prosjektverdi har konsernet hentet dobbelt så mye hittil i år, som i hele fjoråret fra EUs forskningsprogram. Konsernsjef Thor Arne Håverstad har så langt notert nye EU-prosjekter med en netto verdi for Norce på 180 millioner kroner i 2022.

Bevisst satsing

— Det er en bevisst satsing som vi er glade for gir resultater. Vi jobber systematisk med å bygge kompetanse for å kunne hente enda flere midler fra EU. Målet er en 20 prosent årlig vekst over tid, noe vi er i ferd med å få til, sier Håverstad.

Men Norce er ikke alene om å ha ambisjoner for å hente flere midler fra det europeiske forskningsprogrammet. Instituttsektoren i Norge har mange aktører med lignende mål. Men det er ikke antall konkurrenter om midlene som bekymrer Norce-sjefen. Det er støtteordningene fra norske myndigheter som kan bli en brems på det som i år har vært en dundrende suksess for Norce.

les også

Statssekretæren fikk blomster for å sikre EU-ordning

Kan bli brems

— Det er klart at vi må si tydelig fra når det gjelder Retur-EU-ordningen og betydningen av den. Skulle det bli usikkerhet om nivået på finansieringen her vil det slå direkte inn i våre ambisjoner. Da vil det være sikrere og mer lønnsomt å se seg om etter prosjekter og inntekter andre steder enn i EU, sier Håverstad.

Problemet han sikter til er den såkalte Retur-EU-ordningen. Ved tilslag på et Horisont Europa-prosjekt dekkes totalkostnadene med 60 prosent fra EU. Den lave kostnadsdekningen har sammenheng med at europeiske forskningsinstitutter har en langt høyere grunnfinansiering som gjør at de kan leve med et slikt nivå. I Norge er grunnfinansieringen av forskningsinstituttene langt lavere, dermed fyller Forskningsrådet på med ytterligere 30 prosent av kostnadene. Dermed er det 10 prosent som dekkes av forskningsinstituttene selv. Det er et nivå de kan leve med, og som fortsatt gjør det attraktivt å søke prosjekter i Horisont Europa-programmet.

Ikke nok penger

Tidligere var denne ordningen rettighetsbasert. Det vil si at med suksess i EU ble dekningen fra Retur-EU automatisk utløst. Men fra 2023 har regjeringen endret opplegget og satt av 500 millioner kroner. Det er et maksimumsbeløp for hva som kan brukes. Dermed frykter forskningsinstituttene at det til slutt ikke blir nok penger i potten, og at finansieringsandelen går ned, eller at det blir et slags lotteri hvem som får støtte eller ikke.

— Selv om gevinstene ved mange EU-prosjekter også måles i andre faktorer enn penger vil finansieringen være avgjørende. Dersom vi må betale mer av egen lomme når det gjelder Horisont Europa-prosjekter vil vi måtte tjene inn mer penger et annet sted. Det vil unektelig føre til at vi senker ambisjonene i EU, noe myndighetene definitivt ikke ønsker. Dermed må de sørge for å sikre de økonomiske insentivene ved å delta, sier Thor Arne Håverstad.

les også

Gir full gass på EU-søknader etter budsjettavklaring

Nytt og gammelt

Pengestøtten fra Retur-EU betales nå med årlige rater over prosjektenes levetid. Det betyr at i 2023 vil det bare være «førstegangs»-utbetalinger som skal gjøres. Problemer kan oppstå de neste årene, da det skal utbetales midler både til nye prosjekter og de som allerede har fått innvilget støtte tidligere.

— Det er ikke bare vi som har ambisjoner om å øke andelen av EU-finansiering betydelig. Det sier seg selv at de 500 millionene trolig ikke vil strekke til i løpet av få år, gitt de ambisjoner vi nå ser i instituttsektoren, sier Thor Arne Håverstad.

I år vil summen av inntekter fra Horisont Europa og tilhørende andel av Retur-EU-støtte utgjøre ni prosent av Norce-konsernets driftsinntekter. Målsettingen er at denne andelen skal fortsette å øke.

Derfor poengterer Thor Arne Håverstad at konsernet skulle hatt en avklaring om Retur-EU på lengre sikt.

les også

Vil gi mindre penger til Forskningsrådet, men har gladnyhet om EU-midler

Ingen opptrappingsplan

— Vi øker satsingen både når det gjelder å finne de rette utlysningene i EU, drive effektivt søknadsarbeid og prosjektadministrasjon der vi er koordinator. Med tilstrekkelig usikkerhet om hva som skjer på lengre sikt med Retur-EU-ordningen vil vi måtte senke disse ambisjonene, sier Norce-sjefen.

Carina Hundhammer i Abelia og nytilsatt sjef i Norin (forskningsalliansen med IFE, NIVA og NILU), er enig med Norce-sjefen når det gjelder forutsigbarheten som trengs med hensyn til Retur-EU-ordningen.

— Dette henger også sammen med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Her er det ingen økonomisk opptrappingsplan vedlagt. Jeg er svært glad for at Retur-EU-ordningen fikk de 500 millionene i 2023-budsjettet. Men det ligger fortsatt en stor uforutsigbarhet i at budsjettene fortsatt gjelder bare for ett år om gangen, sier Hundhammer.