Her henter de to av tre forsknings­kroner fra EU

Khrono (Halden): De driver avansert forskning på anvendt kunstig intelligens, smarte samfunn og bærekraftige energiløsninger. Men Smart Innovation Norway er langt ifra innenfor det gode selskap av norske forskningsmiljøer.

De har fortsatt verken grunnfinansiering eller annen direkte støtte utenom det de skaffer seg gjennom forskningsprosjektene. Derfor har de spesialisert seg på å hente penger fra EU og forskningsprogrammet Horisont Europa, og de ligger langt foran de fleste her til lands når det gjelder EU-finansiering.

Passet ikke inn

Hele 69 prosent av forskningsbudsjettet dekkes av EU-midler, inkludert det de får i såkalt Retur-EU-tilskudd.

— Vi er opptatt av at forskningen skal føre til noe, enten kommersielt eller at den får nytte på annen måte. Forskningsrådet sa til oss at vi var for kommersielle for dem, mens Innovasjon Norge har ment at vi driver for mye forskning i forhold til innovasjon. Det er bare i EU vi passer ordentlig inn. De er mer opptatt av «impact», altså at det skal komme noe ut av forskningsprosjektene, sier Dieter Hirdes som er forskningsdirektør i Smart Innovation Norway.

Han har totalt 72 ansatte. Smart Innovation Norway driver en forskningsavdeling, en avdeling for sosial innovasjon og samfunn og en for digitalt entreprenørskap. Selskapet leder tre næringsklynger og har også et oppstartsmiljø, en såkalt SIVA-inkubator med eget tidligfase fond, som pr. i dag hjelper 50 entreprenørbedrifter i gang.

les også

Statssekretæren fikk blomster for å sikre EU-ordning

Langt foran

Sammenlignet med instituttsektoren i Norge ligger Smart Innovation milelangt foran når det gjelder andel EU-finansiering. For 2022 er det totale forskningsbudsjettet 42 millioner kroner. 22 millioner av disse er direkte EU-penger, altså mer enn halvparten.

Til sammenligning hadde norske forskningsinstitutter med såkalt grunnfinansiering i fjor EU-inntekter på 478 millioner kroner. Det er kun 4,2 prosent av totalomsetningen i disse instituttene.

Dersom Smart Innovation i tillegg regner inn det såkalte Retur-EU-tilskuddet på 7,8 millioner som de får fra Forskningsrådet i forbindelse med Horisont Europa, blir andelen EU-prosjektene står for 69 prosent av det totale forskningsbudsjettet.

Når det regnes i kroner og øre i EU-tilskudd, troner Sintef-konsernet alene på toppen. I fjor hentet de til sammenligning 244 millioner kroner i EU-inntekter ifølge Forskningsrådets statistikk.

Her kan du se hvordan instituttsektoren gjorde det på EU-fronten i 2021.

De beste folkene

For inneværende år har de 37 medarbeiderne i forskningsavdelingen i Halden levert 21 søknader om midler fra Horisont Europa.

De har finslipt arbeidet med å finne utlysninger som passer, bli med i eller bygge konsortier og gjennomføre prosjekter. 40 prosent av søknadene har hittil endt med suksess, mens det normale i Horisont 2020 lå på 12 prosent.

— Hva er hemmeligheten når dere ligger så langt foran andre på finansiering fra EU?

— Det handler først og fremst om å rekruttere de beste folkene. Både til å lage gode prosjekter og søknader. Vi rekrutterer internasjonalt og har ikke problemer med å få tak i gode medarbeidere. Vi har 9 forskere med doktorgrad og 25 med mastergrad. Det er viktig med en god miks, sier Hirdes.

les også

Analyse av ERC-tildelinger avdekker norske styrker og svakheter

Eget «EU-office»

Av de 21 innsendte i år har selskapet fått tilslag på fem av seksten søknader. Fem er fortsatt ikke avgjort, så Hirdes venter spent på om de greier å opprettholde den høye suksessraten. I så fall må tre søknader til bli innvilget.

Smart Innovation Norway har bygget opp et eget miljø som bærer navnet «EU-Office».

— De er noen av de beste som finnes i Europa. Både på det å finne de riktige utlysningene i arbeidsprogrammene, skrive søknader og gjennomføre prosjektene, sier Hirdes.

Han trekker også fram viktigheten av gode samarbeidspartnere på kontinentet, som de gjerne jobber med flere ganger på ulike typer søknader.

— Med erfaring gjennom samarbeid blir det også lettere at vi inviterer hverandre til å bli med i konsortier rundt søknadene, sier Hirdes.

1000—1500 timer

Totalt har Smart Innovation Norway gjennomført 29 EU-prosjekter siden 2009. 21 av dem pågår fortsatt.

Det er kostbart å drive søknadsarbeidet, særlig i de tilfellene der klyngen tar på seg koordinatorposisjonen. Hirdes forteller at de bruker 1000—1500 timer på å skrive en søknad der de selv skal være koordinator. Dette er tid som i utgangspunktet ikke er betalt.

— Men vi må gjøre en så stor innsats for å lykkes. Likevel er vi ikke garantert suksess. Den må skapes på nytt hver gang, sier Hirdes.

Tenker som EU

Smart Innovation Norway henter penger til forskningsprosjekter fra ulike aktører, ikke minst Enova på energisiden, og noen av Forskningsrådets utlysninger. Men forskningsdirektøren føler at de passer mer inn i Horisont Europa enn hos Forskningsrådet.

— EU tenker slik som vi tenker. De er opptatt av resultater og hva som kommer ut av forskningsprosjektene. Ikke bare det akademiske, men at det også skal komme arbeidsplasser ut av forskningen de finansierer. Vi opplever likevel at Forskningsrådet har kommet et godt stykke på vei her. De er mer opptatt av resultater i dag enn de var for ti år siden.

les også

Henter hjem langt over forventning fra EU

Sovepute fra staten

Dieter Hirdes synes ikke de norske forskningsinstituttene skal få være helt i fred når det gjelder å jobbe for å skaffe mer midler fra Horisont Europa.

— Det er 32 forskningsinstitutter som har grunnfinansiering fra Forskningsrådet i Norge. Halvparten av dem er ikke på listen over de 50 beste på EU-støtte her til lands. Det betyr for meg at den grunnbevilgningen de har, ikke gir noen resultater i forhold til å hente EU-midler, sier han.

Han ser fram mot at grunnfinansieringen i større grad vil legge vekt på hvordan mottakerne gjør det med tanke på EU-finansiering.

— Det er en fare for at grunnfinansieringen blir en sovepute for dem som bare driver business as usual. Den betyr nødvendigvis ikke så mye. Men det virker som om den fortsetter til evig tid for instituttene som er kommet innenfor, sier Dieter Hirdes, som selv kom fra Tyskland til Norge som fredsarbeider i 1974.

Kan alltids bli bedre

Lars Holden, styreleder i Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA), synes EU-inntektene til Smart Innovation Norway er imponerende.

— De gjør det tydeligvis godt med sine prosjekter. Samtidig er det klart at noen områder er mer prioriterte enn andre i Horisont Europa, sier han.

— Hva med at grunnfinansieringen kan være noe som reduserer motivasjonen hos instituttsektoren til å hente penger fra EU?

— Det mener jeg faller på sin egen urimelighet. Jeg oppfatter tvert imot instituttene som flinke til å søke og lykkes i EU-sammenheng. Og grunnfinansieringen er så lav at den ikke kan trekkes fram som noen faktor som skulle redusere motivasjonen til å søke EU-prosjekter, sier Holden.

Han mener likevel at suksessen til Smart Innovation Norway er et eksempel til etterfølgelse.

— Det er klart at alle kan bli bedre, også instituttsektoren når det gjelder EU-inntekter. Men dette henger også sammen med hvilket fagfelt man jobber innen, sier Lars Holden.

Gode, men utenfor

Smart Innovatio Norway føler det likevel er et paradoks at de ikke slipper inn i varmen blant dem som får grunnfinansiering.

— Når vi tydeligvis er blant de aller beste på å skaffe midler fra EU, men ikke får grunnfinansiering fra Forskningsrådet, stusser vi jo. Vi tenker vel at grunnfinansieringen burde vært mer knyttet til hva instituttene har oppnådd av resultater. Det burde også være en årlig evaluering slik at noen også kunne mistet denne finansieringen, sier Hirdes.

Smart Innovation Norway har søkt om grunnfinansiering fra Forskningsrådet og fått avslag, men ikke gitt opp. En ny søknad er allerede sendt.

Nordlandsforskning vil øke

Hos Nordlandsforskning i Bodø ser administrerende direktør Iselin Marstrander EU-pengene som en god mulighet til å ha flere inntektsbein å stå på. I fjor var Nordlandsforskning et av instituttene med grunnfinansering som gjorde det best, med over 10 prosent av inntektene fra EU-finansiering. Marstrander mener det er mulig å komme høyere.

— Vi prioriterer arbeidet med EU-søknader høyt og har som mål å komme opp i en andel av totalomsetningen på 25 prosent fra EU innen 3-5 år, sier Marstrander.

Hun forteller at det er krevende å overvåke utlysningene og være søker, særlig dersom de tar rollen som koordinator.

— Derfor jobber vi gjennom samarbeidspartnerne våre. Mange er svært gode til å følge med på hva som lyses ut, og de har hjulpet oss i flere tilfeller, sier Marstrander.

De jakter i stor grad på midler fra utlysningene som er prioritert fra Forskningsrådet.

— Det er en god inntektskilde for oss, og kan bli enda viktigere. Da er det samtidig viktig at vi får beholde stimuleringsordningene som gjør at det i det hele tatt er lønnsomt å hente penger fra EU, sier Iselin Marstrander.

les også

«For de store instituttene dreier det seg om et tresifret millionbeløp»

Mer kompetanse i bedriftene

Om Nordlandsforskning øker til 25 prosent EU-andel, er de i Halden fortsatt langt foran. Det er også en høy risiko.

— Det er klart at dersom det skulle komme endringer i EU-systemet som påvirket oss negativt, ville det kunne bety at vi ikke fikk til den veksten vi ønsker. Men jeg sover godt om natten når det gjelder prosjektarbeidet vårt og suksessraten. Der har vi så dyktige folk at vi vil lykkes i tilstrekkelig grad slik praksisen er i dag, sier Dieter Hirdes.

— Hva ville du endret i det norske forskningsfinansieringssystemet?

— Jeg savner mer forskningskompetanse ute i bedriftene. Jeg har vært i Norge siden 1974, men er født og oppvokst i Tyskland. Der er det langt mer vanlig med forskningskompetanse i næringslivet. Slik er det ikke i Norge. Når det gjelder forskningssamarbeid med næringslivet, blir det lite bidrag forskningsmessig fra næringslivet. Bedriftene er ofte bare med i prosjektene som støttemedlemmer. Det er synd, fordi forskningsprosjektene bør innrettes slik at de faktisk betyr noe for bedriftene, sier Hirdes.

— Nå er dere i hovedsak på anvendt forskning. Hva tenker du om forholdet til grunnforskning?

— Jeg mener disse to feltene må behandles forskjellig. Grunnforskningen er grunnleggende viktig. Når det gjelder grunnforskning er det i stor grad opp til forskerne hva det forskes på. Men i anvendt forskning må det stilles klare krav til hva som skal undersøkes. Der kan det ikke være opp til forskerne. De må tåle at næringslivet stiller forventninger og mål til forskningen i samarbeid med forskerne.