Gir full gass på EU-søknader etter budsjettavklaring

Sintef er landets desidert største forskningskonsern og er den som henter flest penger fra EU-midler her til lands. Følgelig er de også storbrukere av ordningen Retur-EU, som dekker inn en mindre, men vesentlig del av kostnadene ved EU-prosjekter som forskningsinstituttene ikke kan bære selv.

Instituttsektoren totalt hentet ved siste oversikt 37 prosent av alle forskningsmidler som norske institusjoner har vunnet i Horisont Europa.

Slipper bremsene

Tidligere i år har Sintef-konsernet vært usikre på om de skulle avvente å utvikle nye søknader og prosjekter mot EUs forskningsprogram Horisont Europa fordi det har vært usikkerhet rundt Retur-EU-midlene videre. Men etter regjeringens forslag om 500 millioner kroner til Retur-EU i statsbudsjettet for 2023, slipper Sintef bremsene.

— Vi er svært fornøyd med regjeringens forslag til budsjett. Derfor har vi gitt våre forskere beskjed om å bygge nye konsortier med bedrifter og offentlige aktører og kjøre på med nye EU-prosjekter, sier Vincent Fleischer som er strategi- og kommunikasjonsdirektør i Sintef.

Når norske forskningsinstitutter vinner EU-prosjekter, dekker EU bare opp mot seksti prosent av kostnadene. Men gjennom Retur-EU -ordningen legger Forskningsrådet til opp mot 30 prosent av instituttenes utgifter oppå de 60 prosentene fra EU. Instituttene sitter da igjen med 10 prosent egenandel.

les også

Vil gi mindre penger til Forskningsrådet, men har gladnyhet om EU-midler

Helt avgjørende

Men budsjettproblemer har oppstått blant annet fordi forskningsinstituttene var «for flinke» til å vinne prosjekter. Det førte til at pengene ikke strakk til. For 2022 ble pengene brukt opp allerede i 2021.

— På et styremøte tidligere i år tok Sintef opp risikoen ved fortsatt å være offensive med tanke på Horisont Europa-prosjekter. Med usikker finansiering var det en betydelig risiko. I størrelsesorden 300 millioner kroner i egenandel ville forskjellen være på om det kom Retur-EU-midler eller ikke, forteller Vincent Fleischer.

Øynene opp for Retur-EU

Han er ikke bare fornøyd med at pengene er på plass, men også at Retur-EU-ordningen er blitt langt mer synlig enn før.

— Tidligere var det knapt noen som kjente til denne viktige ordningen og hva den betydde for gode prosjekter med norske bedrifter, kommuner og etater. EU er vårt største eksportmarked og våre viktigste samarbeidspartnere. Nå er det mange som har fått opp øynene for hvor mye dette har å si for instituttsektorens direkte deltakelse i EU-prosjekter og brede medvirkning i beslutningsprosesser. Det ville dessuten ha vært synd å redusere motivasjonen til en sektor som står for en så stor andel av pengene vi henter fra EU, sier Fleischer.

les også

Frys av EU-støtte vil mer enn doble institutt­regning

Fikk igjen troen

Inntil statsbudsjettet har hele instituttsektoren tråkket vannet i påvente av hva som ville skje med ordningen som har gjort det mulig for dem å regne hjem EU-prosjekter. Med 500 millioner kroner i potten på neste års statsbudsjett har instituttene fått igjen troen på arbeidet med EU-søknader, bekrefter styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena, Lars Holden.

— Det er svært positivt at regjeringen viderefører Retur-EU med 500 millioner kroner i statsbudsjettet for 2023. Men det må følges tett opp hvordan støttemodellen vil virke over tid, sier Holden.

Må følges over tid

Det er likevel flere spørsmål rundt stimuleringsordningen i fortsettelsen. Fra i år er det besluttet at støtten skal utbetales i tre årlige rater, med en tredjedel på hvert. Tidligere har instituttene som har fått tildelinger fra EU mottatt utbetaling av hele støttebeløpet med en gang.

Tidligere var også ordningen rettighetsbasert. Det vil si at med en EU-søknad som fikk tildeling var forskerne sikret stimuleringsmidlene. Slik er det ikke lenger. Et spørsmål er også hvordan dette skal håndteres.

— Fordi vi har en økende suksessrate, samtidig som det etter hvert skal utbetales midler både til nye prosjekter og de som er løpende inne er det viktig å følge opp hvordan modellen virker, sier styreleder Lars Holden.

Han viser til at det skal være tett dialog mellom instituttsektoren og Forskningsrådet med tanke på disse spørsmålene fremover.

— Så er det også en diskusjon i EU om de skal kutte ned på sitt rammeprogram. Det kan jo eventuelt dempe behovet på dette feltet, men det håper vi ikke skjer. Vi må regne med at mange land kutter i sine budsjetter og da er de internasjonale midlene enda viktigere, sier Lars Holden.

les også

Henter hjem langt over forventning fra EU

Glad Sundli Tveit

Administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet forklarer at de vil følge nøye med for å avdekke behovet for støtte i Retur-EU-ordningen og hvordan suksessraten for instituttene utvikler seg fremover.

— Vi er svært glade for den avklaringen som er kommet rundt Retur-EU-ordningen. Denne er svært viktig for instituttsektorens mulighet til å konkurrere om midler fra Horisont Europa, noe som igjen er svært viktig for den norske suksessraten, sier Sundli Tveit.

Hun mener rammen på 500 millioner er tilstrekkelig for prosjektene som skal ha støtte i 2023. Spørsmålet er hva som skjer når suksessraten øker og det skal bevilges penger både til nye prosjekter og de som allerede har fått innvilget støtte.

— Vi vil følge instituttsektorens EU-tildelinger tett sammen med Kunnskapsdepartementet. Forskningsrådet må holde seg innenfor den rammen som er satt. Så får vi diskutere hva som skjer dersom suksessraten blir så høy at den sprenger budsjettrammene for støtte, sier Mari Sundli Tveit.